Nei takk, jeg trenger ikke se det

Jeg er øyensynlig mye lettere å opprøre i dag, enn jeg var for en god del år siden.
Det være seg det gjelder barn som blir utsatt for grusomheter, eller det er dyr som blir slaktet på bestialsk vis eller for den del at det er en eller annen mørkhudet mann i sverige som blir lagt i bakken tilsynelatende uten grunn (jeg vil håpe og tro. det var en grunn til det ettersom han hadde 5-6 politifolk oppå seg)
Men alikevel stiller jeg meg undrende til at de trenger så mange folk til å ligge oppå en mann for å holde ham i sjakk...

Kanskje er jeg litt sånn?
Bilde er lånt fra allposters.com

Annyway, hva det er som er grusomt spiller liten rolle egentlig, alt sammen får vi i fleisen i det vi logger på Facebook.
Nå kunne jeg selvfølgelig holde meg unna Facebook, eller sikre meg med en haug med filter der inne, men så fornuftig har jeg altså ikke vært bestandig.

Poenget mitt er igrunn at en blir eksponert for det på en annen måte enn før,
om du skrur på nyhetene er du forberedt, det samme dersom du søker opp den slags på nettet ellers.
Men om du bare skal sjekke hva som har skjedd det siste døgnet med venner og bekjente på Facebook, treffer det deg midt i trynet der også...
Godt sammensauset av kleine bilder fra visdomshjørnet, skjønne små babyer, DIY prosjektene til folk og bilder av et flott pyntet påskebord...

Det er 3 videoer som har florert på Facebook som for alltid har brendt seg inn på min netthinne.
Det første var av en mor som slo barnet sitt med ei pute gjentatte ganger, mens hun hylte å skrek til barnet.
Jeg fikk bare med meg noen sekunder av det, men det var nok i massevis.
Etter den episoden gjorde jeg noe med innstillingene mine på Facebook som gjorde at videoer ikke har lyd.

Den neste var av Gaddafi, da han ble mishandlet i gaten av en svær mobb, nå hadde han sikkert gjort seg fortjent til det.. Men jeg syntes alikevel at det var ille å se på hvordan de rev og slet i ham i all verdens retninger og slo og hamret løs.
Jeg syntes det var skrekkelig å se på.
Jeg kan jo huske at jeg så henrettelsen av Diktatoren Ceausescu og hans kone på Dagsrevyen i 1989, men det afiserte meg ikke i like stor grad, tiltross for at jeg bare var 14-15 år.

Den siste var en video av ei ung jente som ble steinet fordi hun hadde blitt voldtatt!!!
Forstå det den som kan, her fikk jeg også bare med meg noen sekunder, men det var ille nok og jeg gjorde noe med innstillingene igjen, slik at videoene ikke skulle rulle å gå med mindre jeg startet dem selv.

Noen vil sikkert mene at dette har vi bare godt av å se, ettersom det faktisk foregår rundt om i verden.
Joda, det er sikkert mye riktig i den tanken.
Jeg kjenner at for min del, holder det med å vite, jeg trenger ikke å se det også.
Har rett og slett ikke mage til det, jeg blir sint og opprørt, kvalm og desuten kan jeg ikke for det, men jeg må bare grine.