Utfordring for lesehest!

Jeg har fått en artig oppgave av Fru Storlien, den går ut på å fortelle om 3 bøker/forfattere som har betydd noe for meg. Gitt meg noe, bidratt til lesergleden eller på annen måte satt sine spor.
Problemet er selvsagt å finne ut hvem man skal trekke frem...
Jeg mener i mitt hittil 36 årige liv, har jeg pløyet gjennom en god del bøker.
Ikke alle like gode selvsagt - langt der i fra, men noen har man ikke KUNNET glemme.

Da jeg var barn ble jeg lest MYE for, men en bok utmerket seg tidlig og ble en favoritt.Boken om Sara, Akkurat passe stor heter den og er skrevet av Kjerstin Thorvall og rikt illustrert av Monica Schultz.
Jeg ble aldri lei av den, tilslutt var den helt fillete, jeg sov t.o.m med den i sengen så glad var jeg i den.
Da jeg begynte i 6 års klubben fant jeg den i en bokkasse der også, dermed satte jeg meg ned med de andre barna og "leste" den for dem.
Når Mamma kom for å hente meg, kastet "tantene" seg over henne og var over seg av beundring for dette barnet som kunne lese allerede som 6 åring.
Mamma drepte raskt den illusjonen, ved å fortelle dem at jeg kunne boken utenat,
fordi det var yndlingsboka mi.
Når Mamma leste den for meg og ved en feiltagelse kom i skade for å hoppe over et OG eller MEN, rettet jeg på henne og sa" Det står ikke det!"

Siden den gang, har jeg vært glad i å lese og oppdaget stadig nye bøker.Mange har selvsagt satt sine spor på veien.
I 9. kl. leste vi Uten en tråd av Jens Bjørnebo.

Foreldrene var med på råd før vi fikk lov til å sette igang med lesingen.
Grunnen til at boken ble valgt var at vi hadde en religion og livsyns lærer litt utenom det vanlige.
Selv om boken har masse pornografisk innhold i seg handler den like mye om sexuell frigjøring, det å ha respekt for andres sexualitet, sin egen kropp osv.
Vi satt alle som tente lys og jeg må nok innrømme med litt kribling både her og både der også!
Her er FORORDET i boken:

"Folk bruker ord som "seksual-moral" men det er et galt utrykk.
Det finnes ingen spesiell seksualmoral! Uannsett hva du gjør med deg selv - om du ligger med piker eller gutter -, eller hva i allverden du kan finne på å gjøre med dem eller med deg:så finnes det på det området ingen annen moral enn den som finnes på alle andre områder i livet: redelighet, mot og alminnelig mennesklighet og hensynsfullhet. Som i alle andre forbindelser gjelder bare at også i kjønnslivet er det galt å skade andre. Det er den eneste seksualmoral som finnes: Du skal ikke bruke kjønnet ditt til å få makt eller innflytelse over andre, du skal ikke skade dem og du skal ikke gjøre dem unødvendig ondt.
Hva du ellers gjør - når du ikke skader noen ved det - det raker ingen andre enn deg selv og dem du er sammen med. Å avstå fra seksuelle fornøyelser, er ikke mere moralsk enn å avstå fra å plukke blomster eller lese bøker eller gå på ski."
Jeg har lest flere bøker av Bjørnebo, men denne er spesiell og jeg glemmer den aldri, av ren nostalgi leste jeg den igjen for noen år siden og jeg tok meg selv i å trekke på smilebåndet over ord som: blomsten, dyret, kampdyktig, hulen osv. istedet for de ordene vi kjenner så altfor godt..

Den siste boken på listen min er en bok jeg faktisk ikke klarte å komme gjennom første gangen jeg prøvde.
Da var jeg bare 14 og den ble for tung. Noen år senere leste jeg den imidlertid fra perm til perm og koste meg med hver side.
Av måneskinn gror det ingenting er skrevet av Torborg Nederaas, det er en bok med et fantastisk vakkert språk, men innholdet dvs. historien er ikke så vakker.
Den er usminket så til de grader. Boken handler om kjærlighetssorg, abort, kvinnekamp osv. osv.
Her er et utdrag fra den også:
"En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel" 
Da jeg var 15 år gikk den boken som TV serie på Nrk, jeg var så bergtatt av historien at jeg ikke engang hadde tid til å kline med kjæresten min tiltross for at han var veldig iherdig.
Det sier en del, ettersom jeg hadde vært forelsket en lang stund - unødvenig å si da kanskje at det forholdet ikke varte så lenge mye fordi jeg var mer opptatt av "hu abortkjærringa" enn av ham og mopeden hans.

Så sender jeg denne oppfordringen vidre til Mia i Myra som tross alt er bibliotekar, så hun har sikkert noen flotte bøker å komme med.

Dritt kjærringer!

I innlegget mitt litt lenger nede skrev jeg litt om hva som gjorde at vi valgte å flytte Lillebror fra B til A gruppa i klassen.
Lærere er noen snodige vesner, flotte mennesker - ja du store all verden, men noen ganger tørr jeg påstå at de kan være helt på viddene.
Ettersom vår skjønne Lillebror er en ung mann med temprament og egne meninger, passer han ikke alltid inn i den formen skolen gjerne vil forsøke å presse ham inn i.

Selv er jeg for at man skal ha lov til å være seg selv, men selvsagt innen rimelighetens grenser.

Jeg har rett og slett sans for mennesker som tviholder på sin individualitet.

At individet i dette tilfelle er min sønn, gjør jo bare at jeg har enda mer sansen.

For ca. 3 uker tilbake hadde Lillebror sin forrige "utblåsning", skolen på sin side tenker nok at det hele var skandaløst.
Lillebror lekte ute i friminuttet, det var 3 kuldegrader og han hadde "glemt" jakka i klasserommet.
En lærer (som ikke er hans og som ikke har hatt noe med ham å gjøre før) fant det riktig å påpeke dette og be ham gå å ta på seg jakken umiddelbart.
Dvs. hun ba ham om å gjøre det, typ: kan du gå inn å ta på deg jakken din?
Lillebror svarte at NEI, det kunne han ikke, for han var varm.
Hun fortsatte så med å si at det skulle han, han ga henne beskjed om at det bestemte ikke hun.
Hun hisset seg opp å befalte ham om å gjøre det, hvorpå han repliserte med: KJÆRRING!!!
Dermed var ballet igang...
Hun gjorde ham klar over at dersom han ikke gjorde som hun sa, måtte hun ringe til Mamma`n hans å si hva han hadde sagt.
Da svarer min opsternasige Lillebror: Gjør hva du vil du, jeg er ikke redd for mora mi!

Jeg er den første til å forstå at voksne blir provosert av sånt, jeg forsvarer på ingen måte at han snakket til en lærer på denne måten og jeg fant det helt riktig at han selv måtte ringe til meg å fortelle hva han hadde sagt.

Og hvordan han hadde oppført seg.

MEN jeg har lært så utrolig mye det siste året fordi Prinsen og jeg har vært så heldige å få være med på et prøveprosjekt i Sandefjord kommune.
PMTO er et fantastisk flott opplæringsprogram for foreldre.
Da Prinsen og jeg spurte om muligheten til å få være med, fikk vi avslag fordi Lillebror ikke var vansklig nok og fordi vi som foreldre slik BUF etat så det gjorde det meste riktig allerede.
Vi ba alikevel på våre knær om å få lov til å ta del i det.
Etter en drøy måned ringte ei hyggelig dame fra barnevernet i Sandefjord oss å sa:
Er dere fremdeles intr. i PMTO? Vi skal nemlig lære opp 2 av våre medarbeidere til å bli pmto terapauter og da trenger de noen prøvekluter som ikke er så "gale".

Vi sa et høyt og rungende JATAKK!!!

Det angrer vi altså ikke på...

Så til saken med læreren og jakken igjen.
Lillebror ringte til meg å fortalte hva han hadde sagt osv.
Jeg sa til ham at jeg syntes det var riktig av læreren å be ham ta på jakke fordi det var kaldt. Jeg sa videre at jeg var veldig glad for at han ikke var redd for meg.
Så fikk jeg lærerinnen på tråden, hun begynte regelrett å kjefte på MEG, fordi han hadde snakket sånn til henne, det var en uendelig talestrøm fra det jeg oppfattet som en besserwisser.
Jeg sa til henne at jeg ikke kunne gjøre annet enn å beklage min sønns oppførsel.
Det virket ikke som dette var nok for henne, hun malte om det samme om og om igjen.

Med ett sto det ganske klart for meg, hva min sønn reagerte på med henne.
Hun var som et gnagsår!
KUN intr. i det hun selv sa, jeg måtte jo forstå at det ikke gikk ann at sønnen min hadde snakket slik til henne.
Det var da jeg bestemte meg for å dra i nødbremsen.
Kjære deg sa jeg, spurte du ham eller fortalte du ham at han skulle gå å ta på jakke?
Hun hadde spurt sa hun (sikkert overbevist om at det var det riktige)

Jeg fortalte henne så at: dersom du stiller et barn eller en voksen et spørsmål må du forvente at svaret KAN være NEI! Og da må du også godta det.

Derfor er det lurt å heller fortelle han hva du forventer at han skal gjøre.
HAKK I PLATA!! Hun fortsatte med at jeg måtte da forstå at han ikke kunne snakke sånn til voksne og at dette måtte jeg holdes ansvarlig for å få slutt på.

Jeg reagerte med å fortelle henne at dersom det var så enkelt som å si til ham: Kjære Lillebror, du må ikke snakke sånn til voksne... å så ville han slutte med det, så hadde vi da vel gjort det for lenge siden???
Hun mente at Lillebror måtte få en streng straff for dette overtrampet.
Hun mente at han burde holdes borte fra andre barn, fordi han kunne påvirke dem i negativ retning og hun ville snakke med ledelsen på skolen om at han burde holdes inne i friminuttene iallfall frem til jul.

HVA sa jeg, hva med en konsekvens som står i stil til regelbruddet eller overtrampet?
Jeg tror hun opplevde meg som svært provosert, det var jeg også!
Jeg ba henne om å få noen til å ringe meg fra skolen som det gikk ann å føre en normal samtale med.

Senere den dagen fikk jeg snakke med undervisnings inspektøren og sammen kom vi frem til at Lillebror skulle skrive en kontrakt med skolen om at han skulle behandle de voksne med respekt og at de i sin tur skulle gjøre det samme mot ham. Nå snart 3 uker senere ser det ut til at dette bærer frukter for han har ikke hevet stemmen til en sjel.

PMTO virker altså!!!!

Jeg vil igjen understreke at jeg ikke på noen som helst måte godtar eller synes det er greit at barn - det være seg mine eller andres snakker til voksne slik han kan gjøre.

Det jeg reagerer på med denne episoden er måten hun i sin tur snakket til meg på samt at hun helt alvorlig foreslo at ungen skulle holdes borte fra andre barn og aller helst burde sitte inne i friminuttene.

Jeg opplevde det som om hun mente jeg ga blanke faen tiltross for at jeg bukket og skrapte.

Jeg satte ned foten først i det øyeblikk hun kom med forslaget sitt.

Om homser å sånt!

En må ta seg tid til litt annet enn julekalender.
Hos oss har høsten fløyet forbi med en haug av møter med skolen til Lillebror.
Dere skjønner det at vårt elskede barn er en ung mann med egne meninger, de meningene stemmer ikke alltid overens med lærerens.
Dette har resultert i at han ved enkelte annledinger har utfordret lærer`n en aldri så liten overdose.
Dette kombinert med at han har trøblet med lesingen en stund og har lidd av litt skrivevegring gjør at både skole og hjem bekymrer seg litt.
Nå er han søkt inn til PPT og vi er igang.

Egentlig er han vår lille engel...

Det skal sies at Lillebror allerede har kommet seg betraktelig etter at vi gjorde det sjakktrekk å bytte ham fra gruppa han var i til den andre gruppa i klassen.
Dvs at han har en annen kontakt lærer som takler ham på en helt annen måte.
Både Lillebror og vi fikk nemlig nok den dagen læreren (altså den han hadde, ikke den han har byttet til) ble sint på ham fordi han ikke ville samarbeide og dro ham etter seg i gangen for så å dytte ham med så stor kraft inn i et tomt klasserom at ungen datt overende.
Hvorpå han fortsatte med en verbal utskjelling som varte i flere minutter.
Dette resulterte i at Lillebror ble kjempe redd for lærer`n og katastrofen var et faktum.
Lærer`n skal ha for at han var voksen nok til å ringe til meg å fortelle hva som hadde skjedd.

Nå venter vi så i åndeløs spenning på hva PPT kommer fremtil...

Her er storesøster som 1.klassing sammen med Besse...

Storesøster derimot går på ungdomskolen og hun gjør det over all forventning.
I går feks. kom hun hjem med en 5`r på engelsk fremføringen sin og en 6`r på RLE prøve.
Sånt blir Mammaer og Pappaer stolt av, men aller mest er vi stolte over ungene våre fordi de er som de er.
Uannsett om det betyr at de kaller lærer`n en homse når de blir sinna eller om de tenker at det kuleste i verden ville være å være bestisen til Jan Thomas.
Storesøster traff nemlig Jan Thomas her forleden, fikk autograf og det hele, tok bilder med ham osv.
Hun var overlykkelig fordi han sa at han synetes hun var skjønn og skikkelig SJEF.
Så nå er de nesten bestevenner!!!!

Med høy puls over Svinesundbroa!

I går gikk turen til Sverige for min del med ei venninne.
Vi var på en vassekte Harrytur med ferje.
Dette innebærer selvsagt frokostbuffet, taxfree, Nordbysenteret samt smuggling av sigaretter.
Heldigvis for oss, gikk alt etter planen. Tollerne holdt seg innendørs slik at vi fikk med oss alle pakkenelikene våre heeeelt hjem.

Når en er sånn på Harrytur, legger en merke til en del ting som stadig gjentar seg - ting som blir å regne som typisk for nettopp en Harrytur.
Eksempler på dette er store busslass med eldre mennesker som kjemper til seg likørsjokolade, fortvilet leter etter HVOR i taxfree butikken sigarettene nå må gjemme seg, mens de spør opptil flere medlemmer av besettningen gjerne 2 og 3 ganger om hvor mye de kan ha med seg på kvota.
Når de så skal finne bilen eller bussen igjen, er det som en kamp på liv og død for å komme gjennom en bitteliten døråpning som fører til bildekk.
Turen byr ellers på uendelig lange køer rundt buffetbordet hvor alle er ute etter det dyreste å legge på tallerkenen - nemlig bacon.

I det vi ruller i land i Strømstad senker imidlertid roen seg over meg og mitt følge igjen, den værste delen er over nå, herfra er det bare kos.
(dvs. vi skal over svinesund, men det bryr vi oss ikke med før vi kommer dit)
Når jeg reiser alene har jeg en fast rute jeg tar, men har jeg som i går selskap kaster jeg alle planer for vinden og slenger meg på bølgen av: GO WITH THE FLOW!
Hva vi handlet og hvordan vi handlet spiller lite eller ingen rolle, da en Harrytur i de fleste tilfeller ofte handler om å få med seg mest mulig, billigst mulig uannsett.

Det er i det jeg SER svinesund broa at jeg i det hele tatt tenker på at jeg har med meg ALTFOR mye tobakksvarer(sprit og vin handler jeg skjelden eller aldri, da Prinsen og jeg er svært edruelig av oss).
Da kan det være at Prinsessen har noget forhøyet puls, men det skjuler jeg relativt godt og trekker et lettelsens sukk i det jeg har kommet på grei avstand fra tollstasjonen.
Fangsten, hvis vi kan kalle den det var bra i går, jeg skulle være bærget med mat og sigaetter til langt oppunder jul og vel så det.

En helg forbi...

Helgen med Storesøster er over, for vår del kunne den fint ha vart lenger.
Vi hadde det fantastisk koselig, vi har skravlet om alt fra barndom til oppskrifter, sett på bilder, drukket kaffe og spist sammen med andre familiemedlemmer, lapset på sofa`n og bare tatt livet med ro og brukt annledningen til å bli enda bedre kjent.
Jeg visste at det ville bli hyggelig, men det som kanskje var aller best, var hvor avslappende det hele var.
At en kan sitte å skravle i timesvis på hver sin ende av sofa`n mens timene bare flyr avsted.
Som om en har kjent hverandre bestandig, men alikevel har en ikke det.

Ikke bare ble jeg bedre kjent med Storesøster, men niesen min på 18 også som jeg trodde var veldig stille og sjenert - så feil kan en ta.
Hun skravlet som en foss og tilbrakte store deler av lørdagen med oss.
Faren min var innom, godt å se ham igjen for ikke å snakke om Storebror m kone.
Rosinen i pølsa var Storesøsters samboer som forøvrig er dansk og en fantastisk artig mann, som lager verdens beste kartoffler.
Som dere skjønner har jeg virkelig hatt det supert og jeg gleder meg allerede til neste gang - noe sier meg også at jeg ikke er alene om det!

Mens vi satt der og hadde det alldeles hyggelig, tok jeg meg selv i å tenke:
Er det slik at det finnes egne søsterfølelser, jeg mener jeg har da hatt gode samtaler med venninder FØR, jeg har det faktisk støtt og stadig.
Jeg har mennesker i livet mitt som jeg føler enorm ømhet for og omtanke osv. men dette var noe nytt og litt annderledes.
Selv om jeg ikke kjenner henne på langt nær så godt som som mange av mine venner, kjente jeg en øyeblikkelig omtanke for og nærhet til henne som falt meg helt naturlig.
Et slags fellesskap som jeg ikke helt kan beskrive, underlig er det!
Men veldig veldig godt!!!

Uventet Søster!

Jeg er heldig altså.
Tenke seg til at jeg har fått en helt egen bonusfamilie.
Denne helgen skal jeg på besøk til Storesøster, det blir bare henne og meg for en skikkelig jentehelg.
Hadde noen fortalt meg for et par år siden at jeg skulle planlegge jentehelger med en storesøster, hadde jeg ristet på hodet og himlet med øynene.
For det skulle ikke vært mulig for et enebarn og planlegge slike ting.
Som enebarn kan man planlegge så mange jentehelger en bare vil, men storesøstre eller lillesøstre vil aldri være med som en del av regnestykket - langt mindre vokabularet.
Men nå sitter jeg her med gledeseg ilinger i magen, klar til å legge ut på ferden mot Lillesand og Storesøster.
For et enebarn er det mer uventet enn å vinne i lotto vil jeg anta, mye mer stas enn å reise til Afrika og laaangt mer spennende enn en god thriller.

Storesøss - here I come!

Utdatert

Når en som meg har en 13 åring i huset, lærer en fort hvor utdatert en selv er blitt.
Jeg har også oppdaget at det ikke finnes noen skånsom måte å fortelle moren sin at hun er treig på.
Uttrykk som UBER, stilig, hipp, i skuddet, in osv er helt på jordet.
Det er sikkert helt på jordet og skrive at noe er helt på jordet også for den del.
I dag er ting FETE....

Hvis en da som meg er 35 + og forsøker å gi uttrykk for at noe er nettopp uber kult ovenfor en 13 åring, så møtes man med øyne som himler, en overbærende latter etterfulgt av et sukk og denne kommentaren: "å herregud, du kan ikke snakke sånn, LOL".
Omtrent da altså som å få seg en rett i trynet.

Det er jo hyggelig å vite at en kan få 13 åringen til å le om ikke annet, en skulle bare ønske at latteren ikke var fullt så hånlig!

I mine glansdager ble jeg kallt fremmedordboka, jeg brukte en rekke synonymer som kompliserte settningene noe helt skrekkelig.
Et eksempel på det var at jeg brukte ordet: Pretensiøs!
Det hadde jeg jo aldri kommet unna med som 15 åring i dag.
For den uinnvidde betyr Pretensiøs simelthen( ja der dukket det opp nok et ord...simpelthen), ja altså Pretensiøs betyr rett og slett INNBILSK, SJØLGOD event. SELVTILFREDS og UBESKJEDEN.
Mens simpelthen betyr KUN, RETT OG SLETT, IKKE ANNET ENN osv.
Min datter fikk latterkrampe da jeg fortalte at dette var ord som jeg hadde brukt da jeg gikk på ungdomskolen...

Jeg trekker et lettelsens sukk i å vite at om 25 år er det hun som får beskjed om at å si FETT er helt utdatert.
At jeg vet dette ække feil - for å si det sånn!

Jeg har plassert min blogg i Sandefjord på norske bloggkart!

Jeg er verdens beste Mamma

Tenk dere å finne dette på baksiden av soveromsdøren når en skal legge seg for natta!
Det er godt å vite at en blir satt pris på og ikke minst at en er elsket.

Mye tyder på at jeg må ha gjort ett eller annet riktig!!

Gulrot som går ut og inn?

Hørt i Høstferien!

Ved middagsbordet finner Lillebror nye måter og nyte babygulrøtter på, han suger på dem.
Stroresøster sier: "Er du blitt homo eller?"
Mor tar Lillebror i forsvar å sier: " Han er ikke homo bare fordi at gulrota går ut å inn!!"


"Det er godt vi ser på hverandre som familie her, da kan vi prompe så mye vi vil uten at noen reagerer!"

"Folk er rakker`n ikke helt trygge altså, tenk å kaste fra seg fisketråd sånn ute i naturen, et dyr kunne komme til å vikle seg inn i den og skade seg, det skulle vært skuddpremie på sånne folk... Ååååå er det DU som kastet den fra deg? jajaja, jeg legger`n i lomma så snakker vi ikke mer om det!"

"Å drikke fra samme glass er farlig, men å klø seg i rumpa og gå rett til middagsbordet er heeelt greit"

" Ta brødet ut av posen før du spør om han skal ha det brødet, for da tror han at det er et vanlig kneipbrød"

Nok en vellykket høstferie da altså!

Med sludd i trynet og flat batteri

Situasjon:
Golferen hadde en gammel Saab som skulle kondemneres, en eller annen gang på 80 tallet.
Den skulle egentlig brukes til å kjøre litt rally med, men var i så dårlig stand at det ikke lot seg gjøre.
Da er det godt en har en far som mer en villig stiller opp for å hjelpe.
Bilen ville ikke kjøre en meter til, så den måtte taues til skraphaugen.

Været var ikke det beste den dagen Far og sønn la ut på det som skulle bli Saabens siste reis.
Foran i bil som virket satt Golferen, og noen meter bak satt far i Saab hengende i slepetau.
Det ingen av dem hadde ofret en tanke på, var at batteriet var tatt ut av Saaben....
De hadde ikke kommet lange biten før det begynte å sludde ganske tett.
Uten batteri i bilen får man ikke brukt vindusviskere eller hva?
Ei heller får man brukt hornet for å påkalle seg oppmerksomhet.

Det blir fort vekk et problem det, når det SLUDDER.
Far visste råd han, for etter en god stund kikker en ung Golfer i speilet å får se sin far sitte med hodet UT av vinduet, i beste Ace Ventura stil.
Så det var ikke mr. Ventura som gjorde det først..

Der sitter han altså, med igjensludda vinduer, hodet ut av vinduet, mens han fortvilet tørker brilleglassa rene for sludd.
Han måtte jo se veien og hvor han skulle svinge må vite!

Gi et lite pip

Jeg har en matbit i pusterøret enda jeg, men da har jeg i det minste nattmat, sa prinsen...
Han har kost seg så voldsomt med gryterett i kveld, dere vet det at når man er på fjellet, så blir liksom appetitten xtra god og ikke minst xtra stor!

Vi er på Hovden, på hytte da selvsagt, ettersom telt eller vogn ikke er helt vår greie.
Det har vi prøvd før som trofaste lesere vet.
Ikke noe vondt om camping, det er en flott syssel, men vi setter altså pris på vegger man ikke må bardunere og som ikke gir etter for vind.
I skrivende stund ligger Prinsen på sofa`n å ser dokument 2, i beste Al Bundy stil....
Selv om Prinsen har litt vondt i ryggen, er han langt fra noen slabbedask for det.
Istad feks. gikk han 4 skritt over stuegulvet, snudde seg til Lise og meg å sa:
"følg med nå, nå skal jeg få ungene til å komme ned hit(ungene har sitt domene i 2.etg.)uten å rope til dem"
Lise og jeg så på hverandre å ristet litt på hodet og kunne ikke helt begripe hvordan det skulle gå..
Prinsen strakte seg med pekefingeren i været og trykket inn knappen på røykvarsleren.
Litt av en morroklump eller hva?

Nå skal jeg dra med meg Lise for å røyke, i morgen skal vi spise enda mer alle sammen og så skal vi gå tur så ryggene våre stortrives!!!
Dere vet det er helsebringende å feriere på fjellet.

Om flua på veggen

Om du var flue på veggen i mitt soverom om dagen kunne du vært vitne til dette:En prolapsbefengt Prinsesse som forsøker å ta seg ut av sengen..
Jeg er så deilig!
Særlig i det jeg forsøker å rulle meg over på rygg, etter å ha tilbragt natten på venstre side.
Det er alt annet enn et lekkert syn, med smerterynker i panna, halvt igjenknepne øyne og en ellers bekymret mine forsøker jeg så å vri meg videre over på høyre side.
Jeg oppdager med ett hvor tissatrengt jeg er og nok et problem ser dagens lys.
Med enda en kraftanstrengelse peser jeg meg ut av sengen og setter kursen mot toalettet.
Det går ganske smått fordi jeg liksom må gå meg igang, men siden jeg på sett og vis også vil forte meg for å unngå å tisse på meg, forekommer det meg at jeg ser nokså komisk ut.

Det skal ikke være bare bare å ha vond rygg.
Dersom jeg kan more og underholde eventuelle fluer og andre insekter for den del, er det ...ja jeg skal vel ikke si verd det, men om mulig mindre meningsløst!
For meg hadde det imidlertid vært bedre om alle fluene døde av kjedsomhet....

Vepsestikk!

Siden jeg har vondt i ryggen var jeg hos legen i går, deretter bar turen videre til apoteket..
Mens jeg står dypt konsentrert i samtale med min apotekmedarbeider under kasse nummer 2, kommer mannen som for ca. 1 minutt siden forlot apoteket, inn igjen.

Han kaster seg hesblesende frem mot kasse nummer 1 og sier med halvpanisk stemme:”Da jeg skulle sette meg inn i bilen ble jeg stukket av en veps, her bak øret og jeg er allergisk mot veps, jeg har medisin mot det men den ligger hjemme, jeg regnet jo ikke med at vepsen var aktiv så sent!”
SHIT tenkte jeg og her er historien som følger
Damen i kasse 1 gir mannen beskjed om å hendende seg til damen som står i servicedisken ute i lokalet..
Mannen er en høffelig kar og gjør som han får beskjed om.
Damen i servicedisken var nok ikke veldig opptatt av verken service eller kunder generelt, det virket som hun knapt nok gadd å høre etter da han fortalte om situsjonen.
Hun ga ham beskjed om å vente til noen var ledig.
Men tiltross for at det ikke akkurat stokø i kassen hennes gikk hun ikke for å se om noen kunne hjelpe.

Mannen forsøker så igjen, han sier at kanskje de kan sjekke om han ikke har en resept liggende på slik medisin, for det er dette apoteket han pleier å bruke..
Jeg blir stadig mer opptatt av mannen, istedenfor å følge med på damen som vil forklare meg at en av medisinene jeg skal ha ikke lenger finnes.
Med ett sier mannen at: “nei, dette tar for lang tid, jeg får heller kjøre hjem å ta medisinen jeg har hjemme, jeg bor jo like ved”
Dermed forsvinner han ut av døren får jeg får sukk for meg.

I det han forsvinner nevner jeg at det er ganske alvorlig med slik allergi.
Personalet ler det mer eller mindre bort, men en av dem går mot døren og konstaterer at han allerede har kjørt avsted.
Skal jeg si min ærlige og oppriktige mening, synes jeg at dette var for dårlig.
Jeg håper ikke at jeg faller om på gulvet der inne noen gang, for muligheten er jo tilstedet for at jeg må vente til noen er ledig…..
Hva tenker du?

Grov sport?

Golf byr på mange artige uttrykk.
Uttrykk som å "adressere ballen", feks. dette betyr ikke at de sender ballen pr. post el. lign.
Det betyr simpelthen at man har stilt seg opp i slagstilling og plassert køllen bak ballen.
Hva med å bare kalle det at man er KLAR til å slå...?
Når Golfere deler et hull betyr det IKKE at de dater samme dame - langt i fra, de har rett og slett brukt like mange slag på et hull i et matchspill.
En kunne komme til å tro at golf var en veldig seksuell sport, de kan feks. si at de har en foursome
Da må man for gud skyld ikke missforstå og tenke at det handler om partnerbytte og det som verre er.
Det dreier seg rett og slett om at 4 mennesker spiller sammen 2 og 2.
Tatt i betraktning Tiger Woods eskapader er det allikevel kanskje ikke rart om noen tenker i de baner.

Hahaha, alle FORE... - høres ut som noe Tiger kunne ha sagt!
(eh... Fore er et varselrop, dersom du er på en golfbane og hører det, bøy deg ned og beskytt hodet ditt)

Sparkebukse!

I disse dager er det fryktelig i vinden med kosedress for både barn og voksne.
Sånn dress som har glidelås som kan trekkes helt over hodet, jeg ser kanskje ikke helt vitsen med å sørge for at en går i blinde, men så er jeg heller ikke trend xpert..

Nå synes vel jeg at disse kosedressene som forøvrig kommer i et myss av forskjellige farger og mønstre, får en til å se ut mer som en seigmann, enn noe som helst annet.
At noen attpåtil får seg til å bruke godt over 1500 kr. på en sparkebukse, gjør at jeg synes hele greia er nokså hoderystende.

Det rare er at folk går mann av huse for å tilegne seg dressen som altså etter min mening får vedkommende til å se ut som en forvokst seigmann.

Det kan sikkert være kult og hipt om man er sylfide - da gjør det liksom ikke så mye at man øyeblikkelig ser ut som om man har lagt på seg 40 kg.
Hvis man legger til 40 kg. på MIN kropp ser jeg for meg at det ikke blir like stilig...
jeg er overbevist om at dersom jeg ikledde meg en slik sparkebukse, rullet meg i sandkassa og lagt meg på gresset, ville jeg blitt omringet av en gjeng 5 åringer sultne på lørdagsgodt.

Kan hende er jeg bare missunnelig på sylfidene som blir seende ut som søte seigdamer, mens jeg selv ville minne mer om michelin mannen.

Om å trives i sitt eget selskap!

Jeg fikk et spørsmål av Mia i Myra som jeg rett og slett svarer på med et helt innlegg fant jeg ut...
"Hvordan er det å være så mye alene hjemme, egentlig?"

Vel, altså jo...
Så lenge jeg har kjent Prinsen og så lenge vi har vært kjærester, har han jobbet i Nordsjøen.
Dermed er jeg blitt vant til det, jeg kjenner ikke til noe annet rett og slett.
Det er sånn det skal være, det man er vant til går som regel bra.
Heldigvis trives jeg i mitt eget selskap.

Når så det er sagt, skal jeg være den første til å innrømme at det i lengden kan være kjedelig å sitte kveld etter kveld alene forran TV`n.
Siden vi jo er velsignet med barn, kan jeg ikke fly av sted til venner på kveldstid.
Det er et par år til, før det blir en realitet.
Dersom en som meg har venner som stort sett jobber hver dag,
begrenser det seg med selskapligheter på dagtid.
Når ungene kommer hjem har jeg ALENE det ærefulle oppdrag å piske igang lekser, middag, kjøring til trening, kamper, foreldremøter, konferansetimer osv.osv.
Å ha en mann som tidvis er mye borte gjør at en må ta et større ansvar på hjemmebane rett og slett.

På en måte nyter jeg de 2 ukene fordi, jeg bestemmer alt selv, det er jeg som styrer skuta.
Og det er litt godt når han reiser etter å ha hatt ham på brødskiva hver dag i 4 uker.
På den annen side er det fordømt kjedelig, litt ensomt til tider og noe slitsomt.
Jeg prøver å fylle dagene mine med litt scrapping og når jeg tenker etter prater jeg enormt mye i telefonen.
Dessuten er jeg en flittig bruker av nettet og jeg har engasjert meg i foreninger og lag.
Egentlig blir det som å være alenemor tenker jeg, men min alenemor tilværelse varer bare i 2 uker omgangen.

Dessuten har ting en tendens til å skje når Prinsen er på jobb i sjøen, som eks. at snøfreser`n ikke er samarbeidsvillig å vil starte fordi starterhuset er fryst og man må være nevenyttig selv, finne frem en hårføner og varme opp fandenskapet og jaggu fikk man start på det igjen - hurra!
Eller at Snøfreser`n plutselig stopper midt i snødrevet fordi det plutselig befinner seg et armeringsjern på et sted det ikke skulle vært og nå har det fandens armeringsjernet kilt seg fast der hvor snøen kastes ut!!!
For ikke å snakke om når oppvaskmaskinen streiker og enda værre tørketommelen.
Om ikke det skulle være nok kan man oppleve å få kjedelige telefoner fra skolen som man har mest lyst til å gråte av.
Dessuten kan ryggen streike på lavotur og man blir innlagt på sykehus og har 2 barn som må plasseres bort, sånn at Mamma kan være syk i fred...
Eller at en får tyver inn i huset sent på kvelden når en er høygravid og har en 2 1/2 åring å passe på også.
Da er gode råd dyre og politiet kjekt å ha, men aller helst ville man hatt en stor, sterk og trygg Prins som kunne ordne opp..


MEN jeg ville ikke byttet ut måten vi lever på, mot at han hadde en vanlig jobb der vi bare hadde hatt helgene fri.Det som gjør at det er verd det, er at Prinsen er hjemme 4 uker i strekk når han først er hjemme, da har han haugevis med tid som han kan øse over barna og meg og han GJØR det.
Han skal bare spille bittelittegranne golf også:-)

Da Prinsen og jeg var nyforelsket kan jeg huske at jeg synes det var grusomt når han skulle dra, hele det første året gråt jeg faktisk hver eneste gang i det han kjørte ut av gårdsplassen, fordi jeg visste at det var 2 hele uker til neste gang jeg så ham.
Jeg lengtet og jeg lengtet og sturet og synes litt synd på meg selv...
Dagene ble telt ned en etter en og jeg gledet meg som et barn når det bare var 3 dager igjen, da var det nesten så jeg telte timer.
Hahaha, tidene forandrer seg dere, for nå er det sånn at:
Jaja, i morgen reiser han, får sitte litt i armkroken da og kose oss litt xtra, jeg kjører ham avsted, han får klem og suss og så starter hverdagen uten ham, helt naturlig... Vi ringes daglig og vips har de 2 ukene fløyet forbi, Lillebror og jeg henter ham på Torp og hverdagene begynner nok engang, men denne gangen med Prinsen i dem.

Som en oppsummering, tror jeg at med en mann som er mye borte MÅ man simpelthen trives i sitt eget selskap, man må ha evnen til å omstille seg fra å være 4 til plutselig å være 3, for ikke å snakke om når 3 blir til 4 igjen.....
En bør nok heller ikke være hjelpesløs og ha 10 tommeltotter, for det skjer jo ting når mannfolka er borte også.

Kjekt å ha?

Så har jeg kjørt Prinsen i Nordsjøen.
Dvs. jeg har jo ikke kjørt mannen rett på sjøen, jeg er jo alt for glad i ham til det.
Det jeg selvsagt mener er at jeg har fått ham et sykke på vei.
Så får Norwegian og Folka på Helliporten ta seg av resten.

Dermed er jeg igjen eneveldende på hjemmebane.
Denne uka har jeg også nok å henge fingrene i, Lillebror skal på diverse treninger og kamper.
Storesøster skal på trening de dagene Lillebror har fri(typisk) og til helgen er det jobb på meg hvis ryggen holder distansen ut.
Til tider kan en føle seg som en privat sjåfør...
Ellers har jeg store planer om å få tatt meg en prat med læreren til Lillebror, fylle luft i dekk på store bilen, scrappe og se om det går ann å selge en del av alt det vi har stående i boden som ikke benyttes lenger.
Jeg mener hva skal vi med 2 komfyrer, når vi har pusset opp kjøkken og koker på gass?
Eller hva med den blå sofa`n, som står som et øyesår i et hjørne av stua og akkurat nå kun brukes til å kaste fra seg rent tøy på, før en kommer så langt som til å få brettet det?
Videre har vi 3 motorsager??? Siden jeg ikke er tilbøyelig til å bruke noen av dem og Prinsen bare kan bruke en av gangen, har vi iallfall 1 for mye, for en i reserve må jo være greit.
Om ikke det skulle være nok huser boden vår 1 kjøkkenbord med 4 stoler, som heller aldri vil slippe inn i huset igjen.
Vi har til og med en flott porselensvask som bare står der å lurer på når den skal få komme til nytte...
FINN here I come!

Tenk på alt det andre jeg kan sette i boden istedet for det som står der nå.
Eller bare tanken på hvor ryddig det blir.
Alt sammen har nemlig vært kjekt å ha alfor lenge - uten egentlig å bli brukt!

Om å finne en telefon!

Ikke noen hvilken som helst telefon heller om jeg så må si det..
Som vakt på ungdomsklubben kommer en over masse rart.
En ærlig sjel kom til meg med en telefon noen hadde vært uheldig å miste.
Siden jeg har et lite snev av inteligens gikk jeg først gjennom telefon lista, men fant ikke nummeret til selve telefonen, slik at jeg fikk tak på et navn.
Det neste jeg forsøkte var å ringe til min egen telefon, men det var selvsagt skjult ID.
Vel, vel tenkte jeg å åpnet så billed galleriet...

OH MY GOD!
Hvis det jeg fant er gjengs hos gutter i ungdomskole alder, er verden svært forandret eller jeg er bare snerpete og følger ikke med. Eller kanskje jeg ikke vil følge med?
Noe sier meg at jenter på 14-15 år bør være litt mer kritiske i forhold til hva de sender til gutta...

Jeg fant eieren til slutt etter å ha ringt Mamma`n hans, som jeg fant nummeret til etter å ha gått igjennom lista en gang til.

Se hva vi har fått!

2 søte små kaninunger, knapt 5 uker gammle.
De er så skjønne at de er til å spise opp.
Først var det selvsagt meningen at vi bare skulle ha en, men den gang ei.
Prinsen syntes rett og slett den vi hadde med hjem var så vakker at vi likegodt kunne ha 2.
Påskuddet var selvsagt at det kunne bli ensomt å bare være en.

Dermed bar det avsted til dyrebutikken nok en gang for å plukke ut kanin nummer 2.
Denne gangen var det Lillebror E som sto for utvelgelsen og han kastet seg over en deilig lysebrun liten klump.
Storesøster har ønsket seg kanin i årevis og nå ga vi altså etter for presset.
Prinsen og  jeg, det vil si Prinsen bygde utebur i hui og hast.
Det ble kjempe svææært og jeg er ikke så rent lite imponert over sløyd kunnskapene hans.
Navn skulle de ha også, ikke bare hus…

Storesøter var klar i sin tale ang. hennes lille hvite og sorte pelsdott, den skulle hete Alva.
Når det så kom til den lysebrune dotten, var forslagene mange om enn ikke så veldig gode.
Det var diverse forslag som eks. Dotten, Tante Brun og James, sist nevnte gikk jo ikke for det er jo en jente. Så til rosinen i pølsa: Kronke!!!
Kronke altså, da sa jeg stopp, “Hei gutta, ta bort K så blir det gærn`t” .
Det hadde vel tatt seg ut om ungene fløy rundt å ropte på Kronke i nabolaget og ingen hørte K`n på begynnelsen av ordet….

Det ble Bella, så nå bor Alva og Bella “i et hus som står ute om natta”, for å sitere ei jeg var støttekontakt for engang. De hopper og spretter og koser seg, koser seg masse masse enten de vil eller ikke, for her i gården har ungene altså hatt lyst på kanin i årevis.

Flere baller i luften

Jeg tok meg selv i å undres over hvor mye penger som går tapt,  i løpet av en hobby-golfers "karrière"? Jeg sikter da til penger i form av baller - golfballer da naturligvis..

Det er ikke så rent lite! Til å begynne med brukte golferen billige baller, fordi de stadig havnet i rugh og vannhinder. Etterhvert som golferen fikk lavere handikap, for den uinnvidde betyr det simpelthen at man får færre tildelte slag.. Vel altså, når handikappet ble lavere ble også behovet for dyrere baller større, men sjansen for at de forsvant ble langt mindre.

Uansett om du ikke mister ballen lever den jo allikevel ikke evig. De blir slitt disse ballene forstår dere og da mister de de egenskapene de var ment å ha.

Baller er altså forbruksvare, på samme måten som pegger, hansker og sko. Til og med skaftene på køllene må skiftes ut for ikke snakke om køllene også etterhvert som golferen blir mer og mer avansert.

Golf er en dyr hobby, derom hersker det ingen tvil vil jeg driste meg til å si, men det er en drøss andre hobbyer som er minst like dyre.

Så får vi heller ta med på kjøpet det som er "gratis" med golfen:

Godt kameratskap, masse frisk luft, MYE mosjon og sist men ikke minst en fantastisk brunfarge i sommerhalvåret, selv om det ser ganske artig ut når Golferen ikke har klær på...

Det ser ut som han har på seg skjorte selv når den er av pga. skillet. Dere vet en golfer må ha på sokker, shorts som ikke er av typen mini." Arbeidsantrekket" består forøvrig av pikè skjorte og caps.

Klart det blir rart når Golferen kler av seg da......

Vi pakker sammen

Selv om jeg godt kan like høsten er det litt trist når sommer`n er over også..
Feks kan man komme til å finne en sånn når en pakker vekk bassenget.

SHIT...En stygg brun flekk som lukter septikktank eller værre...

Bassenget er nå et begredelig syn

Og sikkerhetsnettet til trampolina som har gjort nytten sin de siste 3 årene er godt plassert i henger og snart på vei til fyllinga, så får vi heller investere i et nytt når våren atter er her.
Den mest observange bloggleser vil sikkert se at den grønne hekken har begynner å fp noen rød nyanser her og der.
Opplest og vedtatt da altså - det er HØST!

Ærbødigst Dersj Prinsesse

Den gebisskastende mann!

Nå er det selvsagt ikke normalt å kalle eldre menn slikt, men siden det kommer fra barnemunn blir det fort vekk litt mer sjarmerende.
Den gebisskastendemann het selvfølgelig ikke den gebisskastendemann i det hele tatt - han het Rolf og var Pappa`n til en av mine aller beste venner.
Rolf døde i Juli, Lillebror var tilstede da mine venninne fortalte sine barn at Bestefar var død.
Han hadde vært syk i lang tid så det kom ikke som noe sjokk på noen av dem, men min sønn følte alikevel at her måtte han foreta seg noe...
"Hva? er han død!" sa lillebror og fortsatte så med " Vær stille, jeg skal holde en minnetale"
Og slik begynte den:"Jeg skal holde en minnetale om Rolf, den gebisskastendemann. Rolf ble bare... år og han kastet gebisser på døramatta. Engang hjalp han meg med å få løs en katt fra ansiktet mitt, nå skal vi ha 1 minutts stillhet"
Hvor min sønn har fått det fra at han skulle holde en minnetale og dette med 1 minutts stillhet aner jeg igrunn ikke, men Min venninne sa at det faktisk hjalp.
Lillebror E fikk henne til å fokusere på alt det Pappa`n hennes hadde vært og alt det han hadde gjort istedet for at hun veltet seg rundt i sorgen.
Latter gjennom tårer og alt det der dere vet....

Etter hva jeg har forstått var aldri Rolf noe A4 menneske, han var fyllt til randen av livsglede og latter, elsket å tulle og lage liv rundt seg.
Og Rolf var en mann utenom det vanlige, den siste tiden ble han stadig mer rørete pga. sykdommen og gjorde artige og rare ting som venninnen min filmet, dette har vi sett på gang på gang og fått oss en god latter av.
For ca. et år siden var han på Boney M konsert og rocket rundt på scenen sammen med dem, han var stoooor Boney M fan!

I slutten av Juli ble Rolf begravet og i begravelsen som forøvrig sto i stil til mannen, ble yndlings sangene hans spillt. Boney M da selvsagt, med låta By the rivers of Babylon og Jahn Teigens Adjø.
På kransen fra barna hans sto det: Den største glede en kan ha - det er å gjøre andre glad.
Det var jo Rolf det...
Presten tok med ordene fra Lillebror E i minnetalen og om ikke alle forsto hva det skulle bety, så gjorde iallfall den nærmeste familien det.

Her i huset og i våre hjerter vil han for alltid være - Den gebisskastende mann!
Ærbødigst Dersj Prinsesse.

Engasjert i Undomsklubben!

Jeg gleder meg skikkelig til denne høsten.
Allerede neste helg skal Storesøster og jeg på tur til Langesund for planleggingshelg med Ungdomsklubben.
Storesøster har fått plass i ungdomstyre og selv er jeg rekrutert til voksenstyret.
At ikke fler voksne engasjerer seg i ungdomsklubben er rart synes jeg, ettersom de på den måten får en gyllen anledning til å følge med i hva som skjer med ungdommen - holde seg oppdatert...
Desverre er det ikke så mange som ser den. De tenker heller på den fritiden som går tapt.

Det jeg ønsket å si noe om er dette med engasjement hos foreldre.
For en del av oss er det soleklart og en selvfølge at vi engasjerer oss i det ungene driver med.
Driver de ikke med noe, så engasjerer vi oss i det også...
Jeg mener ikke at alle skal ta et verv i idrettslaget og ungdomsklubben, være foreldrekontakter, være med på ALT av skoleturer osv. MEN det hadde sikkert ikke gjort noe om man tok en vakt på klubben i løpet av sessongen, ble med på en av overnattingsturene med skolen tiltross for at ens eget barn ikke er redd for å sove borte.
Nettopp fordi jeg er med på så og si alt og er mye tilstede i mine barns hverdag, biter jeg meg også merke i at det er de samme foreldrene som kommer hver gang - dermed er det også de samme barna som kommer uten foreldrene sine HVER bidige gang. De samme som alltid må sitte på til bortekamp, de samme som er uten egen heiagjeng på banen.
Barn og ungdom trenger ikke holdes i lanken for hvert minste skritt de tar, men jeg tørr påstå at de alle sammen ønsker at Mamma og/eller Pappa skal være med på noe iallfall.
Det handler om å få vise hva de kan, hva de klarer, vite at foreldre/besteforeldre, tante og Onkel bryr seg.

I dag snakket jeg med en dame som jobber hos barnevernet og hun kunne fortelle meg at mange foreldre faktisk ikke vet hva lekekammeratene til barna deres heter??? De vet for eksempel ikke hva ungene intr. seg for, hva de er opptatt av osv.
Det synes jeg er skrekkelig.
Jeg forstår at enkelte mennesker har "viktige" jobber og ikke har muligheten til å være tilstede HVER gang.
Men det burde ikke hindre dem fra å delta de gangene de faktisk har mulighet.
Til og med i vår egen vennkrets ser vi at enkelte ikke gidder, de prioriterer helt anderledes enn oss.
De sier uten å rynke på nesa at: Nei, når jeg har fri gidder ikke jeg å bruke ettermiddagen min på å se en dårlig fotballkamp. Eller: Åpen kveld på skolen? det gidder jeg ikke - jeg skal på by`n i kveld!

Så flaut! Ja helt seriøst - så flaut!
Tror ikke jeg hadde turt å ytre det engang.
Hvis noen spør deg om hva den gutten som var her ista` heter også kan du ikke svare på det.
Samtlige barn som henger og slenger rundt husveggen hos meg, har jeg gjort det til min oppgave å vite hva heter, hvor bor osv. Jeg vil ikke havne i en situasjon der jeg skal rope inn ungene å må si: du med den grønne capsen - vil du ha noe å drikke?
Eller om mulig værre at en bekymret forelder kommer på døra mi og spør etter Martin også vet jeg ikke hvem det er å må spørre hva han har på seg og hvordan han ser ut...

Det at vi praktiserer et slags åpent for alle hus her hjemme hos oss kan være slitsomt til tider, men alternativet er at jeg ikke ser snurten av ungene mine.
dessuten er det godt å vite at ungene føler seg trygge på å ta med seg folk hjem og vet at det er rom for både dem og vennene deres hos oss!

Greveling grevelang!

OMG, i nattens mulm og mørke går Prinsessen ut for å sjekke hvordan det gikk med fylling av basseng i hagen.
Hele gata burde egentlig sove, da klokken var passert halv fire på natta.
Men til sin store forundring hørte hun lyder...
Lyder som fint kunne stamme fra noen som forsøkte å bryte seg inn.
På skrå over gata har naboen flytet så huset står tomt, Prinsessen tenkte at noe hadde sett sitt snitt til å gjøre ulovligheter.
Med lommelykt som eneste åpen tenkte hun at hun måtte ta affære og sjekke hva det dreide seg om.
Kunne det være at noe ville forsøke å stjele båten som står i gården på henger?

Prinsessen listet seg nedover gata og var 3 meter fra innkjørslen til nabo`n da noe hun først trodde var Lillepus kom i mot henne.
Prinsessen lyste mot det og fant fort ut at det var laaaangt større enn en pus!
Det var en diger grevling som kom luntende mot henne.
Aldri før har vel Prinsessen beveget seg så raskt, hun snudde på en femøring å la på sprang oppover gata, mens hun ropte og hjelp??
Eh..hvem skulle hjelpe henne?
Uannsett Prinsessen kom nå med sine halv hysteriske rop on hjelp omsider opp på verandaen og inn døra, med en stk. pus på slep.
Hun puset frenetisk på de andre, men de var altfor opptatt med å frese og tøffe se for grevlingen.

Prinsessen vil tenke seg om 2 ganger før hun ferdes ute så langt på natt i gata igjen.
Der har vi igjen for å bo landlig til!
Vi har en Grevling i veien - greveling grevelang!
Ærbødigst Dersj Prinsesse

Reisebrev fra Rjukan!

Vi har vært på Rjukan, med noen naboer som har hytte der.

Krossobanen var et innslag som ungene satte pris på, den måtte vi ta for å komme til hytta.

Deretter var det påkrevet med en tur med ATW for å komme seg frem til en hytte som var sjarmerende avsidesliggende.
Vann fant vi i bekken, doen var av type Norgesdassen- for en Prinsesse med sær luktesans og skrekk for alt som kan komme opp av utedoer, var det en utfordring. Men så fant jeg ut at Norgesdassen er et lukket system, sånn at risikoen for at en klegg skulle bite meg i rumpa var relativt fraværende.

Utsikten var fantastisk flott - vi så rett på Gaustadtoppen, som veklset mellom å gjemme seg i tåke, bade seg i solskinn eller se alldeles vakker ut i måneskinnet. Hytta i seg selv lå i ulent terreng, liksom som om den klorte seg fast i skråningen, det samme gjorde trærne som dere ser av dette bildet..

Vi var omgitt av masse vakre blomster som vokste helt villt og som ikke lot seg snakke til i det hele tatt. Har jeg bestemt meg for at her skal jeg vokse - vel, så kan du bare å glemme å komme med argumenter i mot.

Det ble spillt en hel del kort, som seg hør og bør når en er på hyttetur.

Mannfolka fulgte med på Tour de France og fotball, mens vi andre smurte oss inn med alskens middler mot mygg og klegg, for på den måten å kunne sitte ute mens vi spillte kort og Prinsessen røkte som en dampmaskin.
Nå er det noen siste netter med jobbing før ferien virkelig tar til, med tur til Sørlandet, Sommerfest for venner og naboer, bading, sol, parker som skal besøkes osv.

Oh lykke det er ferie tid!

Ærbødigst Dersj Prinsesse!

Overdose Trening

Denne uken er jeg sprekere enn aldri før.
Mamma trener på Easy Life og der får de innimellom lov til å ha med en venn på jobben hadde jeg så nær sagt.
Denne uka er jeg og Mamma bestevenner og jeg skal trene hver dag.

Jeg er allerede så støl at jeg har ikke ord, men det er bare å bite tenna sammen.

I morgen er det funwalk, jeg gruer meg!
Det kommer til å brenne noe så fryktelig i mine allerede utslitne ben.
Muligheten er tilstede for at jeg kan komme til å kaste inn håndkle og heller gå for oppvarming på tredemølle samt styrke mine kroppsdeler på diverse apparater.
Fredag blir det Zumba og det GLEDER jeg meg til.
Så får vi se da om jeg klarer å riste løs tilstrekkelig....

Ærbødigst Dersj Prinsesse

Sjokk regning!

For ca. 2 uker siden skulle vi bilen på verksted for å skifte det Prinsen mente var bakhjulslagret på bilen, mekaniker ble med på kjøretur og hevdet hardnakket at det dreide seg om forhjulslager.
Mekaniker vant diskusjon da dette tross alt er hans fag.
Mekaniker viste seg å ha tatt feil, så vi slapp å betale for feilen.
Noen dager senere skulle bilen igjen på verksted for å skifte bakhjulslager.
Etter noen timer hos bildoktor ringer verkstedet til Prinsen å sier:
Nå som vi har åpnet opp osv. ser vi at det er andre ting som BØR gjøres, skal vi gjøre det nå for det blir billigere enn om du gjør det senere?
Prinsen svarer at det har vi ikke råd til.
De repliserer med at det bare dreier seg om littegranne.
Prinsen spør HVOR mye, det kan de ikke si sånn spesifikt, men gjentar at det kunne dreier seg om litt mer...
Det er Prinsessen som skal hente bilen igjen.
Jeg tropper opp på verksted for å betale de 5000 kr. som var avtalt for bakhjulslager og arbeid.
Jeg er også klar over at det vil dreie seg om LITT mer og regner med at litt vil utgjøre en regning som nå bør være på maximalt 7000 kr.
Hold dere fast folkens.
Jeg blir presantert for en regning på 13631 kr.
Jeg holdt på å dette ut av hele butikken, jeg var rystet inn i grunnvollene og måtte spørre opp igjen om hva han hadde sagt.
Joda 13631 kr takk versågod..
Jeg sier så at jeg ikke har anledning til å batale slike svimlende summer og at vi tross alt hadde fått beskjed om at det dreide seg om litt mer, ikke en helvetes masse mye mer.
Vi snakker om en regning som med et ble mer enn 150% mer..

What to do????
Jeg fikk kranglet meg til at jeg fikk regning på det resterende beløpet, men først etter at jeg sa at bilen bare kunne stå for min delfor da tok jeg heller bussen hjem.
Vi har jo en bil til må vite!
La oss si det sånn at Prinsen og jeg er fullstendig lurt opp i stry, så nå blir det mail og telefoner til forbrukerrådet for min del.
Så får vi se hva de sier.
Hva hadde du gjort:
Stilletiende godtatt regningen eller tatt om kampen?

Badelykke - jeg vet ikke jeg?

Prinsessen er 11 år, vassfis og på stranden når hun uttaler dette:"Jeg må bruke litt tid for å komme meg uti vannet, for jeg er så varmblodig!".
Har dere noen gang hørt noe så dumt?
I mitt hodet hørtes det ut som en fantastisk god unnskyldning for å bruke tid på å pine seg utti.
Jeg forsøkte å innbille venninnene mine at siden blodet mitt var varmt var det liksom værre for meg å skulle gå ut i kaldt vann....
Det faktum at jeg rett og slett var pysete slo meg ikke å si noe om.

Om ikke det skulle være nok fulgte jeg opp med denne kommentaren et par år senere som 13 åring på bakgrunn av at jeg hadde sett haisommer:
"Jeg vil helst ikke bade jeg Hege for tenk om jeg blir spist av en hai!!!"
Hege sa: "Det finnes bare planteetende hai i Sandefjordsfjorden!"
Hvorpå jeg repliserte:"Jammen det hjelper jo ikke meg om haien tar feil av tåa mi og en tang og spytter den ut igjen - jeg er likevel en tå i manko og dessuten ville jeg jo dø av sjokk"

Jeg syntes jo at dette måtte være nokså åpenbart.
Hege mente selvsagt at jeg ikke burde sett haisommer...'
Det er mye mulig hun hadde rett i det.
Av en eller annen merkelig grunn var det mer betryggende å gå i vannet hvis det var mange andre i vannet også.
Jeg har aldri vært begeistret for å bade på dypt vann, rett og slett fordi jeg ikke aner hva som er under meg.
Nå som jeg er voksen har det imidlertid ikke noe med haisommer og gjøre.
Men jeg er rimelig sikker på at det er fler enn meg som har vært skeptisk for å bade etter å ha sett JAWS????

Utradisjonell St.Hans feiring

Siden vi bor i Sandefjord, er det liksom påkrevet å grille, se eller kjøre båtkortesje samt se St.Hansbålet brenne på en strand den 23.juni.

I år brøt vi med alle tradisjoner, vi spiste Taco, droppet å se kortesjen - hadde Prinsen vært hjemme hadde vi selvsagt deltatt i den... Sist men ikke minst så vi film isteden for BÅL.

Det er jo ikke dermed sagt at vi ikke har gjort annet hyggelig i dag.
Vi har vært på havna og spist softis, vi har vært på Tangen for å bade, men fant fort ut at det var for kaldt, så vi feiget ut av den...

 Gutta og jeg var i byen og shoppet - det vil si gutta shoppet, jeg var tilskuer..
"Gutta" er Lillebror E og hans to tremenninger fra Nittedal som er på besøk hos oss i noen dager.
I morgen blir de hentet igjen, men de har kost seg det er helt sikkert...

 Å sove på trampoline er obligatorisk for disse gutta når en er i Sandefjord og det er sommer..
Storesøster K tok bildet av Prinsessen...

MEN hun var ikke fornøyd med bare å ta bildet, jeg fikk til og med beskjed om hvordan jeg skulle posere...

Nytt kamera og gjestevisitt!

Gjestevisitt på bloggen!
Hvis alt går etter planen kommer instalatøren i morgen etter 12.00 og vips er jeg på nett og kan blogge som det passer meg!
Det er ikke feil.....
En annen ting som heller ikke er feil, er at Prinsessen har kjøpt seg nytt kamera, et deilig speilrefleks kamera med 2 objektiver og en ny verden har åpnet seg.

Med ett kunne jeg ta bilder av Lillepus og han så ut som en katt istedet for en stor sort klump med hår.

Til og med Ludvig ble vakker på bilder, og jeg gleder meg til å scrappe med alle de flotte bildene jeg nå får tatt.

Det er masse finesser på kamera og noen av dem har jeg funnet ut av, sånn som å lage DUSE bilder - du verden så lekkert.

Til og med en gammel og slitt redningsbøye fra Vesta ble alldeles flott å se på....

Så da er det vel bare å si på gjensyn?