Den gebisskastende mann!

Nå er det selvsagt ikke normalt å kalle eldre menn slikt, men siden det kommer fra barnemunn blir det fort vekk litt mer sjarmerende.
Den gebisskastendemann het selvfølgelig ikke den gebisskastendemann i det hele tatt - han het Rolf og var Pappa`n til en av mine aller beste venner.
Rolf døde i Juli, Lillebror var tilstede da mine venninne fortalte sine barn at Bestefar var død.
Han hadde vært syk i lang tid så det kom ikke som noe sjokk på noen av dem, men min sønn følte alikevel at her måtte han foreta seg noe...
"Hva? er han død!" sa lillebror og fortsatte så med " Vær stille, jeg skal holde en minnetale"
Og slik begynte den:"Jeg skal holde en minnetale om Rolf, den gebisskastendemann. Rolf ble bare... år og han kastet gebisser på døramatta. Engang hjalp han meg med å få løs en katt fra ansiktet mitt, nå skal vi ha 1 minutts stillhet"
Hvor min sønn har fått det fra at han skulle holde en minnetale og dette med 1 minutts stillhet aner jeg igrunn ikke, men Min venninne sa at det faktisk hjalp.
Lillebror E fikk henne til å fokusere på alt det Pappa`n hennes hadde vært og alt det han hadde gjort istedet for at hun veltet seg rundt i sorgen.
Latter gjennom tårer og alt det der dere vet....

Etter hva jeg har forstått var aldri Rolf noe A4 menneske, han var fyllt til randen av livsglede og latter, elsket å tulle og lage liv rundt seg.
Og Rolf var en mann utenom det vanlige, den siste tiden ble han stadig mer rørete pga. sykdommen og gjorde artige og rare ting som venninnen min filmet, dette har vi sett på gang på gang og fått oss en god latter av.
For ca. et år siden var han på Boney M konsert og rocket rundt på scenen sammen med dem, han var stoooor Boney M fan!

I slutten av Juli ble Rolf begravet og i begravelsen som forøvrig sto i stil til mannen, ble yndlings sangene hans spillt. Boney M da selvsagt, med låta By the rivers of Babylon og Jahn Teigens Adjø.
På kransen fra barna hans sto det: Den største glede en kan ha - det er å gjøre andre glad.
Det var jo Rolf det...
Presten tok med ordene fra Lillebror E i minnetalen og om ikke alle forsto hva det skulle bety, så gjorde iallfall den nærmeste familien det.

Her i huset og i våre hjerter vil han for alltid være - Den gebisskastende mann!
Ærbødigst Dersj Prinsesse.

Engasjert i Undomsklubben!

Jeg gleder meg skikkelig til denne høsten.
Allerede neste helg skal Storesøster og jeg på tur til Langesund for planleggingshelg med Ungdomsklubben.
Storesøster har fått plass i ungdomstyre og selv er jeg rekrutert til voksenstyret.
At ikke fler voksne engasjerer seg i ungdomsklubben er rart synes jeg, ettersom de på den måten får en gyllen anledning til å følge med i hva som skjer med ungdommen - holde seg oppdatert...
Desverre er det ikke så mange som ser den. De tenker heller på den fritiden som går tapt.

Det jeg ønsket å si noe om er dette med engasjement hos foreldre.
For en del av oss er det soleklart og en selvfølge at vi engasjerer oss i det ungene driver med.
Driver de ikke med noe, så engasjerer vi oss i det også...
Jeg mener ikke at alle skal ta et verv i idrettslaget og ungdomsklubben, være foreldrekontakter, være med på ALT av skoleturer osv. MEN det hadde sikkert ikke gjort noe om man tok en vakt på klubben i løpet av sessongen, ble med på en av overnattingsturene med skolen tiltross for at ens eget barn ikke er redd for å sove borte.
Nettopp fordi jeg er med på så og si alt og er mye tilstede i mine barns hverdag, biter jeg meg også merke i at det er de samme foreldrene som kommer hver gang - dermed er det også de samme barna som kommer uten foreldrene sine HVER bidige gang. De samme som alltid må sitte på til bortekamp, de samme som er uten egen heiagjeng på banen.
Barn og ungdom trenger ikke holdes i lanken for hvert minste skritt de tar, men jeg tørr påstå at de alle sammen ønsker at Mamma og/eller Pappa skal være med på noe iallfall.
Det handler om å få vise hva de kan, hva de klarer, vite at foreldre/besteforeldre, tante og Onkel bryr seg.

I dag snakket jeg med en dame som jobber hos barnevernet og hun kunne fortelle meg at mange foreldre faktisk ikke vet hva lekekammeratene til barna deres heter??? De vet for eksempel ikke hva ungene intr. seg for, hva de er opptatt av osv.
Det synes jeg er skrekkelig.
Jeg forstår at enkelte mennesker har "viktige" jobber og ikke har muligheten til å være tilstede HVER gang.
Men det burde ikke hindre dem fra å delta de gangene de faktisk har mulighet.
Til og med i vår egen vennkrets ser vi at enkelte ikke gidder, de prioriterer helt anderledes enn oss.
De sier uten å rynke på nesa at: Nei, når jeg har fri gidder ikke jeg å bruke ettermiddagen min på å se en dårlig fotballkamp. Eller: Åpen kveld på skolen? det gidder jeg ikke - jeg skal på by`n i kveld!

Så flaut! Ja helt seriøst - så flaut!
Tror ikke jeg hadde turt å ytre det engang.
Hvis noen spør deg om hva den gutten som var her ista` heter også kan du ikke svare på det.
Samtlige barn som henger og slenger rundt husveggen hos meg, har jeg gjort det til min oppgave å vite hva heter, hvor bor osv. Jeg vil ikke havne i en situasjon der jeg skal rope inn ungene å må si: du med den grønne capsen - vil du ha noe å drikke?
Eller om mulig værre at en bekymret forelder kommer på døra mi og spør etter Martin også vet jeg ikke hvem det er å må spørre hva han har på seg og hvordan han ser ut...

Det at vi praktiserer et slags åpent for alle hus her hjemme hos oss kan være slitsomt til tider, men alternativet er at jeg ikke ser snurten av ungene mine.
dessuten er det godt å vite at ungene føler seg trygge på å ta med seg folk hjem og vet at det er rom for både dem og vennene deres hos oss!

Greveling grevelang!

OMG, i nattens mulm og mørke går Prinsessen ut for å sjekke hvordan det gikk med fylling av basseng i hagen.
Hele gata burde egentlig sove, da klokken var passert halv fire på natta.
Men til sin store forundring hørte hun lyder...
Lyder som fint kunne stamme fra noen som forsøkte å bryte seg inn.
På skrå over gata har naboen flytet så huset står tomt, Prinsessen tenkte at noe hadde sett sitt snitt til å gjøre ulovligheter.
Med lommelykt som eneste åpen tenkte hun at hun måtte ta affære og sjekke hva det dreide seg om.
Kunne det være at noe ville forsøke å stjele båten som står i gården på henger?

Prinsessen listet seg nedover gata og var 3 meter fra innkjørslen til nabo`n da noe hun først trodde var Lillepus kom i mot henne.
Prinsessen lyste mot det og fant fort ut at det var laaaangt større enn en pus!
Det var en diger grevling som kom luntende mot henne.
Aldri før har vel Prinsessen beveget seg så raskt, hun snudde på en femøring å la på sprang oppover gata, mens hun ropte og hjelp??
Eh..hvem skulle hjelpe henne?
Uannsett Prinsessen kom nå med sine halv hysteriske rop on hjelp omsider opp på verandaen og inn døra, med en stk. pus på slep.
Hun puset frenetisk på de andre, men de var altfor opptatt med å frese og tøffe se for grevlingen.

Prinsessen vil tenke seg om 2 ganger før hun ferdes ute så langt på natt i gata igjen.
Der har vi igjen for å bo landlig til!
Vi har en Grevling i veien - greveling grevelang!
Ærbødigst Dersj Prinsesse