Om flua på veggen

Om du var flue på veggen i mitt soverom om dagen kunne du vært vitne til dette:En prolapsbefengt Prinsesse som forsøker å ta seg ut av sengen..
Jeg er så deilig!
Særlig i det jeg forsøker å rulle meg over på rygg, etter å ha tilbragt natten på venstre side.
Det er alt annet enn et lekkert syn, med smerterynker i panna, halvt igjenknepne øyne og en ellers bekymret mine forsøker jeg så å vri meg videre over på høyre side.
Jeg oppdager med ett hvor tissatrengt jeg er og nok et problem ser dagens lys.
Med enda en kraftanstrengelse peser jeg meg ut av sengen og setter kursen mot toalettet.
Det går ganske smått fordi jeg liksom må gå meg igang, men siden jeg på sett og vis også vil forte meg for å unngå å tisse på meg, forekommer det meg at jeg ser nokså komisk ut.

Det skal ikke være bare bare å ha vond rygg.
Dersom jeg kan more og underholde eventuelle fluer og andre insekter for den del, er det ...ja jeg skal vel ikke si verd det, men om mulig mindre meningsløst!
For meg hadde det imidlertid vært bedre om alle fluene døde av kjedsomhet....

Vepsestikk!

Siden jeg har vondt i ryggen var jeg hos legen i går, deretter bar turen videre til apoteket..
Mens jeg står dypt konsentrert i samtale med min apotekmedarbeider under kasse nummer 2, kommer mannen som for ca. 1 minutt siden forlot apoteket, inn igjen.

Han kaster seg hesblesende frem mot kasse nummer 1 og sier med halvpanisk stemme:”Da jeg skulle sette meg inn i bilen ble jeg stukket av en veps, her bak øret og jeg er allergisk mot veps, jeg har medisin mot det men den ligger hjemme, jeg regnet jo ikke med at vepsen var aktiv så sent!”
SHIT tenkte jeg og her er historien som følger
Damen i kasse 1 gir mannen beskjed om å hendende seg til damen som står i servicedisken ute i lokalet..
Mannen er en høffelig kar og gjør som han får beskjed om.
Damen i servicedisken var nok ikke veldig opptatt av verken service eller kunder generelt, det virket som hun knapt nok gadd å høre etter da han fortalte om situsjonen.
Hun ga ham beskjed om å vente til noen var ledig.
Men tiltross for at det ikke akkurat stokø i kassen hennes gikk hun ikke for å se om noen kunne hjelpe.

Mannen forsøker så igjen, han sier at kanskje de kan sjekke om han ikke har en resept liggende på slik medisin, for det er dette apoteket han pleier å bruke..
Jeg blir stadig mer opptatt av mannen, istedenfor å følge med på damen som vil forklare meg at en av medisinene jeg skal ha ikke lenger finnes.
Med ett sier mannen at: “nei, dette tar for lang tid, jeg får heller kjøre hjem å ta medisinen jeg har hjemme, jeg bor jo like ved”
Dermed forsvinner han ut av døren får jeg får sukk for meg.

I det han forsvinner nevner jeg at det er ganske alvorlig med slik allergi.
Personalet ler det mer eller mindre bort, men en av dem går mot døren og konstaterer at han allerede har kjørt avsted.
Skal jeg si min ærlige og oppriktige mening, synes jeg at dette var for dårlig.
Jeg håper ikke at jeg faller om på gulvet der inne noen gang, for muligheten er jo tilstedet for at jeg må vente til noen er ledig…..
Hva tenker du?

Grov sport?

Golf byr på mange artige uttrykk.
Uttrykk som å "adressere ballen", feks. dette betyr ikke at de sender ballen pr. post el. lign.
Det betyr simpelthen at man har stilt seg opp i slagstilling og plassert køllen bak ballen.
Hva med å bare kalle det at man er KLAR til å slå...?
Når Golfere deler et hull betyr det IKKE at de dater samme dame - langt i fra, de har rett og slett brukt like mange slag på et hull i et matchspill.
En kunne komme til å tro at golf var en veldig seksuell sport, de kan feks. si at de har en foursome
Da må man for gud skyld ikke missforstå og tenke at det handler om partnerbytte og det som verre er.
Det dreier seg rett og slett om at 4 mennesker spiller sammen 2 og 2.
Tatt i betraktning Tiger Woods eskapader er det allikevel kanskje ikke rart om noen tenker i de baner.

Hahaha, alle FORE... - høres ut som noe Tiger kunne ha sagt!
(eh... Fore er et varselrop, dersom du er på en golfbane og hører det, bøy deg ned og beskytt hodet ditt)

Sparkebukse!

I disse dager er det fryktelig i vinden med kosedress for både barn og voksne.
Sånn dress som har glidelås som kan trekkes helt over hodet, jeg ser kanskje ikke helt vitsen med å sørge for at en går i blinde, men så er jeg heller ikke trend xpert..

Nå synes vel jeg at disse kosedressene som forøvrig kommer i et myss av forskjellige farger og mønstre, får en til å se ut mer som en seigmann, enn noe som helst annet.
At noen attpåtil får seg til å bruke godt over 1500 kr. på en sparkebukse, gjør at jeg synes hele greia er nokså hoderystende.

Det rare er at folk går mann av huse for å tilegne seg dressen som altså etter min mening får vedkommende til å se ut som en forvokst seigmann.

Det kan sikkert være kult og hipt om man er sylfide - da gjør det liksom ikke så mye at man øyeblikkelig ser ut som om man har lagt på seg 40 kg.
Hvis man legger til 40 kg. på MIN kropp ser jeg for meg at det ikke blir like stilig...
jeg er overbevist om at dersom jeg ikledde meg en slik sparkebukse, rullet meg i sandkassa og lagt meg på gresset, ville jeg blitt omringet av en gjeng 5 åringer sultne på lørdagsgodt.

Kan hende er jeg bare missunnelig på sylfidene som blir seende ut som søte seigdamer, mens jeg selv ville minne mer om michelin mannen.

Om å trives i sitt eget selskap!

Jeg fikk et spørsmål av Mia i Myra som jeg rett og slett svarer på med et helt innlegg fant jeg ut...
"Hvordan er det å være så mye alene hjemme, egentlig?"

Vel, altså jo...
Så lenge jeg har kjent Prinsen og så lenge vi har vært kjærester, har han jobbet i Nordsjøen.
Dermed er jeg blitt vant til det, jeg kjenner ikke til noe annet rett og slett.
Det er sånn det skal være, det man er vant til går som regel bra.
Heldigvis trives jeg i mitt eget selskap.

Når så det er sagt, skal jeg være den første til å innrømme at det i lengden kan være kjedelig å sitte kveld etter kveld alene forran TV`n.
Siden vi jo er velsignet med barn, kan jeg ikke fly av sted til venner på kveldstid.
Det er et par år til, før det blir en realitet.
Dersom en som meg har venner som stort sett jobber hver dag,
begrenser det seg med selskapligheter på dagtid.
Når ungene kommer hjem har jeg ALENE det ærefulle oppdrag å piske igang lekser, middag, kjøring til trening, kamper, foreldremøter, konferansetimer osv.osv.
Å ha en mann som tidvis er mye borte gjør at en må ta et større ansvar på hjemmebane rett og slett.

På en måte nyter jeg de 2 ukene fordi, jeg bestemmer alt selv, det er jeg som styrer skuta.
Og det er litt godt når han reiser etter å ha hatt ham på brødskiva hver dag i 4 uker.
På den annen side er det fordømt kjedelig, litt ensomt til tider og noe slitsomt.
Jeg prøver å fylle dagene mine med litt scrapping og når jeg tenker etter prater jeg enormt mye i telefonen.
Dessuten er jeg en flittig bruker av nettet og jeg har engasjert meg i foreninger og lag.
Egentlig blir det som å være alenemor tenker jeg, men min alenemor tilværelse varer bare i 2 uker omgangen.

Dessuten har ting en tendens til å skje når Prinsen er på jobb i sjøen, som eks. at snøfreser`n ikke er samarbeidsvillig å vil starte fordi starterhuset er fryst og man må være nevenyttig selv, finne frem en hårføner og varme opp fandenskapet og jaggu fikk man start på det igjen - hurra!
Eller at Snøfreser`n plutselig stopper midt i snødrevet fordi det plutselig befinner seg et armeringsjern på et sted det ikke skulle vært og nå har det fandens armeringsjernet kilt seg fast der hvor snøen kastes ut!!!
For ikke å snakke om når oppvaskmaskinen streiker og enda værre tørketommelen.
Om ikke det skulle være nok kan man oppleve å få kjedelige telefoner fra skolen som man har mest lyst til å gråte av.
Dessuten kan ryggen streike på lavotur og man blir innlagt på sykehus og har 2 barn som må plasseres bort, sånn at Mamma kan være syk i fred...
Eller at en får tyver inn i huset sent på kvelden når en er høygravid og har en 2 1/2 åring å passe på også.
Da er gode råd dyre og politiet kjekt å ha, men aller helst ville man hatt en stor, sterk og trygg Prins som kunne ordne opp..


MEN jeg ville ikke byttet ut måten vi lever på, mot at han hadde en vanlig jobb der vi bare hadde hatt helgene fri.Det som gjør at det er verd det, er at Prinsen er hjemme 4 uker i strekk når han først er hjemme, da har han haugevis med tid som han kan øse over barna og meg og han GJØR det.
Han skal bare spille bittelittegranne golf også:-)

Da Prinsen og jeg var nyforelsket kan jeg huske at jeg synes det var grusomt når han skulle dra, hele det første året gråt jeg faktisk hver eneste gang i det han kjørte ut av gårdsplassen, fordi jeg visste at det var 2 hele uker til neste gang jeg så ham.
Jeg lengtet og jeg lengtet og sturet og synes litt synd på meg selv...
Dagene ble telt ned en etter en og jeg gledet meg som et barn når det bare var 3 dager igjen, da var det nesten så jeg telte timer.
Hahaha, tidene forandrer seg dere, for nå er det sånn at:
Jaja, i morgen reiser han, får sitte litt i armkroken da og kose oss litt xtra, jeg kjører ham avsted, han får klem og suss og så starter hverdagen uten ham, helt naturlig... Vi ringes daglig og vips har de 2 ukene fløyet forbi, Lillebror og jeg henter ham på Torp og hverdagene begynner nok engang, men denne gangen med Prinsen i dem.

Som en oppsummering, tror jeg at med en mann som er mye borte MÅ man simpelthen trives i sitt eget selskap, man må ha evnen til å omstille seg fra å være 4 til plutselig å være 3, for ikke å snakke om når 3 blir til 4 igjen.....
En bør nok heller ikke være hjelpesløs og ha 10 tommeltotter, for det skjer jo ting når mannfolka er borte også.

Kjekt å ha?

Så har jeg kjørt Prinsen i Nordsjøen.
Dvs. jeg har jo ikke kjørt mannen rett på sjøen, jeg er jo alt for glad i ham til det.
Det jeg selvsagt mener er at jeg har fått ham et sykke på vei.
Så får Norwegian og Folka på Helliporten ta seg av resten.

Dermed er jeg igjen eneveldende på hjemmebane.
Denne uka har jeg også nok å henge fingrene i, Lillebror skal på diverse treninger og kamper.
Storesøster skal på trening de dagene Lillebror har fri(typisk) og til helgen er det jobb på meg hvis ryggen holder distansen ut.
Til tider kan en føle seg som en privat sjåfør...
Ellers har jeg store planer om å få tatt meg en prat med læreren til Lillebror, fylle luft i dekk på store bilen, scrappe og se om det går ann å selge en del av alt det vi har stående i boden som ikke benyttes lenger.
Jeg mener hva skal vi med 2 komfyrer, når vi har pusset opp kjøkken og koker på gass?
Eller hva med den blå sofa`n, som står som et øyesår i et hjørne av stua og akkurat nå kun brukes til å kaste fra seg rent tøy på, før en kommer så langt som til å få brettet det?
Videre har vi 3 motorsager??? Siden jeg ikke er tilbøyelig til å bruke noen av dem og Prinsen bare kan bruke en av gangen, har vi iallfall 1 for mye, for en i reserve må jo være greit.
Om ikke det skulle være nok huser boden vår 1 kjøkkenbord med 4 stoler, som heller aldri vil slippe inn i huset igjen.
Vi har til og med en flott porselensvask som bare står der å lurer på når den skal få komme til nytte...
FINN here I come!

Tenk på alt det andre jeg kan sette i boden istedet for det som står der nå.
Eller bare tanken på hvor ryddig det blir.
Alt sammen har nemlig vært kjekt å ha alfor lenge - uten egentlig å bli brukt!

Om å finne en telefon!

Ikke noen hvilken som helst telefon heller om jeg så må si det..
Som vakt på ungdomsklubben kommer en over masse rart.
En ærlig sjel kom til meg med en telefon noen hadde vært uheldig å miste.
Siden jeg har et lite snev av inteligens gikk jeg først gjennom telefon lista, men fant ikke nummeret til selve telefonen, slik at jeg fikk tak på et navn.
Det neste jeg forsøkte var å ringe til min egen telefon, men det var selvsagt skjult ID.
Vel, vel tenkte jeg å åpnet så billed galleriet...

OH MY GOD!
Hvis det jeg fant er gjengs hos gutter i ungdomskole alder, er verden svært forandret eller jeg er bare snerpete og følger ikke med. Eller kanskje jeg ikke vil følge med?
Noe sier meg at jenter på 14-15 år bør være litt mer kritiske i forhold til hva de sender til gutta...

Jeg fant eieren til slutt etter å ha ringt Mamma`n hans, som jeg fant nummeret til etter å ha gått igjennom lista en gang til.

Se hva vi har fått!

2 søte små kaninunger, knapt 5 uker gammle.
De er så skjønne at de er til å spise opp.
Først var det selvsagt meningen at vi bare skulle ha en, men den gang ei.
Prinsen syntes rett og slett den vi hadde med hjem var så vakker at vi likegodt kunne ha 2.
Påskuddet var selvsagt at det kunne bli ensomt å bare være en.

Dermed bar det avsted til dyrebutikken nok en gang for å plukke ut kanin nummer 2.
Denne gangen var det Lillebror E som sto for utvelgelsen og han kastet seg over en deilig lysebrun liten klump.
Storesøster har ønsket seg kanin i årevis og nå ga vi altså etter for presset.
Prinsen og  jeg, det vil si Prinsen bygde utebur i hui og hast.
Det ble kjempe svææært og jeg er ikke så rent lite imponert over sløyd kunnskapene hans.
Navn skulle de ha også, ikke bare hus…

Storesøter var klar i sin tale ang. hennes lille hvite og sorte pelsdott, den skulle hete Alva.
Når det så kom til den lysebrune dotten, var forslagene mange om enn ikke så veldig gode.
Det var diverse forslag som eks. Dotten, Tante Brun og James, sist nevnte gikk jo ikke for det er jo en jente. Så til rosinen i pølsa: Kronke!!!
Kronke altså, da sa jeg stopp, “Hei gutta, ta bort K så blir det gærn`t” .
Det hadde vel tatt seg ut om ungene fløy rundt å ropte på Kronke i nabolaget og ingen hørte K`n på begynnelsen av ordet….

Det ble Bella, så nå bor Alva og Bella “i et hus som står ute om natta”, for å sitere ei jeg var støttekontakt for engang. De hopper og spretter og koser seg, koser seg masse masse enten de vil eller ikke, for her i gården har ungene altså hatt lyst på kanin i årevis.

Flere baller i luften

Jeg tok meg selv i å undres over hvor mye penger som går tapt,  i løpet av en hobby-golfers "karrière"? Jeg sikter da til penger i form av baller - golfballer da naturligvis..

Det er ikke så rent lite! Til å begynne med brukte golferen billige baller, fordi de stadig havnet i rugh og vannhinder. Etterhvert som golferen fikk lavere handikap, for den uinnvidde betyr det simpelthen at man får færre tildelte slag.. Vel altså, når handikappet ble lavere ble også behovet for dyrere baller større, men sjansen for at de forsvant ble langt mindre.

Uansett om du ikke mister ballen lever den jo allikevel ikke evig. De blir slitt disse ballene forstår dere og da mister de de egenskapene de var ment å ha.

Baller er altså forbruksvare, på samme måten som pegger, hansker og sko. Til og med skaftene på køllene må skiftes ut for ikke snakke om køllene også etterhvert som golferen blir mer og mer avansert.

Golf er en dyr hobby, derom hersker det ingen tvil vil jeg driste meg til å si, men det er en drøss andre hobbyer som er minst like dyre.

Så får vi heller ta med på kjøpet det som er "gratis" med golfen:

Godt kameratskap, masse frisk luft, MYE mosjon og sist men ikke minst en fantastisk brunfarge i sommerhalvåret, selv om det ser ganske artig ut når Golferen ikke har klær på...

Det ser ut som han har på seg skjorte selv når den er av pga. skillet. Dere vet en golfer må ha på sokker, shorts som ikke er av typen mini." Arbeidsantrekket" består forøvrig av pikè skjorte og caps.

Klart det blir rart når Golferen kler av seg da......

Vi pakker sammen

Selv om jeg godt kan like høsten er det litt trist når sommer`n er over også..
Feks kan man komme til å finne en sånn når en pakker vekk bassenget.

SHIT...En stygg brun flekk som lukter septikktank eller værre...

Bassenget er nå et begredelig syn

Og sikkerhetsnettet til trampolina som har gjort nytten sin de siste 3 årene er godt plassert i henger og snart på vei til fyllinga, så får vi heller investere i et nytt når våren atter er her.
Den mest observange bloggleser vil sikkert se at den grønne hekken har begynner å fp noen rød nyanser her og der.
Opplest og vedtatt da altså - det er HØST!

Ærbødigst Dersj Prinsesse