Så ingen er i tvil

Vi er på Geilo, og i dag har vi først vært på Prestholt seter å drukket kakao . det var alt fro kalt der oppe til å foreta seg noen krumspring i naturen for å si det slik.
Vi holdt på å fryse av oss både det ene og det andre - spesielt det andre..
Prinsen fant så på at vi skulle ta turen innover Hardanger vidda pr. bil.
Som sagt så gjort, etter et par stopp fordi barn måtte kaste opp og Prinsessen måtte plukke lyng kom vi oss til den øverste delen - poppulært kallt snøgrensa.
Som dere ser av bildene var det så sbsolutt sne der.

Dette bilde er av noen jordhytter som ungene synes var svært så fasinerende

Siden den dumme laptoppen vi har med oss ikke er særlig lysten på sd kortet mitt, fikk jeg nøye meg med å koble til bluetooth på mobil og data slik at jeg fikk tak på de 3 bildene jeg klarte å klore til meg med mobilen.
Så har jeg da lært at i morgen når turen går til Langedrag - vel da skal det taes noen bilder med mobilen som er verd å se på.
Omellomtiden får dere se på disse bildene da se!!

Her sees Lillebror langt der nede ved vannet, han måtte selvsagt sette spor i snøen, samt gjøre genseren sin våt der nede hvor ingen hadde tråkket før ham mente han på.

 

Her har jeg liksom prøvd meg på ett eller annet - gud vet hva, tanken var sikkert at det var tøfft med høstfargene i strå og lyng, mot snøen.

Over og ut!

Denne er til deg NINA!

I forrige innlegg var jeg litt sutrete, det er selvsagt over og forbi...
Jeg bare sliter noen ganger fordi jeg føler jeg er over hele kartet  i forhold til hva jeg skiver om.
Så slo det meg:
HA, næmmen naha - det er jo det som er MEG det da! Det er jo det min blogg ER, jeg er over hele kartet!
Jeg er Prinsesse! - Er jeg ikke det da? og Prinsesser må besøke hver krok å krik.
Vel, så slår jeg meg til ro med at det er meg.

Så til saken: Gunnda fikk meg til å tenke på at det er mange som leser bloggen min, av vennen mine.
Den leses via mobiltelefon og pc.
Dette er folk som ikke selv skriver blogg, men som har morro av å følge med på hva jeg bedriver.
Så glemmer jeg det vet dere, at jeg sender ut en haug med tanker og meninger om hendelser, stort og smått.

Jeg fikk meg en flott en da Nina ringte.
Vi hadde ikke hørt stemmen til hverandre på sikkert 2 år, så jeg åpnet med å si:
HKH: Jøssenavn, det var skjeldent menneske!
N: Ikke for meg, jeg hører fra deg hver dag jeg.
Jeg for min del var så tjukk i huet at jeg ikke skjønte det med engang da, det gikk opp for meg etterhvert.
Det var Bloggen selvsagt...
N: Jeg leser bloggen din flere ganger i uka jeg, via mobilen.

Når vi da først er innom tema Nina, må jeg fortelle en nokså fantastisk historie fra virkeligheten.

Sao Martinho Do Porto, Portugal - Sommeren 1982
På en gasnke enkel kylling resturant ved navn: Chicken Pirri Pirri.
Sitter Tonje, Berit og Cato og spiser nettopp Kylling Pirri Pirri(det var det eneste man fikk servert)

Et bortskjemt lite enebarn på 2 ukers ferie med sine foreldre.
På bordet bak dem sitter en litt større forsamling, bestående av et ektepar (Børre og Unni)med 2 sønner og en enslig mor(Liv) med ei jente, de er naboer hjemme i Norge, men det vet ikke den lille familien på 3 ennå.

Berit har "lange" ører, en egenskap hun har vært velsignet med hele sitt liv.
Nå hører hun at de på bordet bak henne snakker om hennes mann...
De mumler og hvisker og tisker seg i mellom: er ikke det Cato? nei det kan umulig være ham..men det ser da ut som Cato ............?, ja Cato, som gikk i parallelklassen på Rotnes skole? Broren til Ellen? Men det ville vært for mye av en tilfeldighet at HAN skulle være her nå?

Berit snur seg mot bordet bak og sier: Joda, han heter Cato .........., og han har en søster som heter Ellen og han har bodd i Nittedal.
Børre utbryter: Cato, er det virkelig deg? det er meg Børre!
Og her er kona mi Unni, du husker vel Unni..........? og dette er Liv.........!
Cato sitter med åpen munn og kan ikke tro at han på en kylling restaurant i en bitteliten fiskelandsby i Portugal skal treffe på 3 gammle venner fra skoletiden i Nittedal.
De voksne ordner det så bordene blir satt sammen, og to små jenter på 8 år kikker sjenert bort på hverandre, mens det lyser fandenskap ut av øynene deres.
Tonje tenker at ferien er reddet, nå har jeg en jente å leke med, og Nina tenker at nå slapp jeg å bare leke med naboguttene denne ferien.
På toppen av det hele bodde de på samme hotell, tenke seg til.
Starten på et til nå 27 år langt vennskap tok til.

Vi snakkes nok ikke så ofte lenger, men vi holder oss oppdatert, og det er på høy tid at vi treffes snart!
Tonje og Nina har nemlig masse å mimre om...(spiker og skrue, heisturer, les hamstock osv osv.)

Over og ut!

La lese lysten gro...

Litt sånn små inspirert av at en så og si har sin "egen" bibliotekar (Mia i Myra), så fant jeg ut at her må noe gjøres..
Storesøster elsker å lese, Prinsessen er også glad i å lese, Prinsen har jeg gitt opp - han leser bare Billy og VG, kanskje ei bok i skuddåret.
Lillebror derimot, er glad i å leses for, men ikke så ivrig på å lese selv.
Dette måtte jeg gjøre noe ved, her skulle det inspireres til leselyst.
Dermed fikk jeg flyttet den store reckliner`n bort i et ubefolket hjørnet av stua, jeg fant frem den gammle sengehimmelen til Storesøster og VOILA`

Ble ikke dette fint da?

Storesøster leser som aldri før, hun stor koser seg inne i "lesehimmelen", Twilight går unna så det suser.
Lillebror er plutselig over villig på å gjøre leseleksene sine og dette har vært en kamp tidligere altså.
Han kan til og m,ed engelsk leksa på rams nå, så han sitter inne i "himmelen" og ramser opp, så det bare står etter.Sånt noe varmer et morders hjerte!
Dessuten er jeg jo ikke så rent lite fornøyd med meg selv over at jeg fant på dette helt av megleine.
Det var jo bare helt genialt!!!

På bildene er det forøvrig Lillebror som sitter der inne, vi har hatt "lesehimmelen" oppe siden mandag og den blir bare mer og mer poppis.
Jeg vil ikke gå så langt som å si at det blir direkte kransgel om den, men vi har blitt enige om at leselekser går forran fornøyelses lesing.
Siden det var det Mamma gjerne ville inspirere til.

Over og ut fra en Prinsesse som er svært fornøyd med seg selv!

Kjetting i trynet!

Storesøster(dengang 5 år):Hvorfor har du masse øredobber i ansiktet?
Dame bak ferskvare disk: Fordi jeg synes det er fint!
Storesøster: Mamma synes det er stygt, hun sier det er kjetting i trynet, sånn skal aldri jeg ha!
Prinsessen ble en smule forlegen der hun sto å ble ekspidert av damen med kjetting, og endte opp med å droppe resten av ferskvarene på handlelappen.

Jeg skjønner at folk ønsker å smykke seg, dem om det.
Og jeg mener vel ikke at det er direkte stygt,
jeg bare synes at noen overdriver en smule.
Også tenker jeg at det kommer litt ann på personen og ikke minst hva den jobber med.
Det tar seg ikke ut å jobbe med mat og ha en masse kjetting i ansiktet som er grobund for en haug med xtra bakterier.

Når det er sagt kommer jeg til sakens kjerne...
En liten fugl(ved navn Storesøster) kom sjokkert inn i stua i forigårs og utbrøt:
Mamma, VET du hva? M skal få piercing i navlen.. Hun er bare 14 år Mamma.
P: Jøssenavn, det var tidlig synes jeg, er du sikker på det da?
S: Hallo, jeg var der, og det var Mamma`n som sa det!
P: Det skjønner jeg ikke vitsen med, når hun er så ung.
S: Vet du hva jeg sa? Jeg sa at - Hvis jeg fikk sånn piercing så hadde jeg ikke fått lov til å bo hjemme lenger!

Jeg måtte så forklare Storesøster at hun ikke hadde blitt kastet ut hjemmefra, men at jeg synes 14 år var tidlig, at en etter min mening burde være en 16, 17 , ja kanskje 18 år før en gjorde det, slik at en var sikker på hvorfor i allverden en ville ha det!
Jeg fortsatte med å si(til Storesøsters store forundring, lille LEGE spire)at dersom hun feks. i en alder av 17 - 18 år kom til meg å sa at hun ville ha en tattis, så kunne det selvsagt diskuteres, men da burde det være noe annet enn en rose eller en sommerfugl, bare fordi alle andre skulle ha.
Og at hun da måtte kunne se for seg seg selv som 80 åring, på gammle hjemmet i up and go bleier med denne tattisen og da kunne gå med hevet hode..

Storesøster utbrøt bare: jøss, så moderne du har blitt!

Hva synes dere? kjetting i trynet og tattiser i en alder av knappe 14 år?

Over og ut!

Om å løpe etter for halvpris

I høstferien som snart er om hjørnet, skal Prinsessen ta med seg mann og barn + andres barn å reise til Geilo.
Det blir flott tror jeg, for det er faktisk en god del å foreta seg der oppe.

Jeg tok skjeia i egen hand jeg, å la inn en forespørsel i Prinsens navn på en av hyttene i hytteklubben på jobben hans.
Han fikk ikke somlet seg til det selv nemlig.
Jeg mottok det glade budskap om at vi fikk den hytta vi ville ha for vel 2 uker siden.

Etter dette har Prinsen og jeg gått noen runder med oss selv, for å finne ut om det var aktuelt å be med andres barn også.
Ja slik at Lillebror har noen å leke med og Storesøster har noen å leke med og slik at Prinsen og jeg får littegranne fred og ikke må spille kort HELE tiden.

Valgets kval var ikke så vanskelig i forhold til hvem Storesøster kunne ha med seg, det var igrunn ett fett, disse jentene gjør tross alt ikke så vannvittig mye av seg.
Så hun fikk igrunn velge selv, men vi penset henne inn på Veronica og da ble det jo VERO som skulle være med.
Så da til Lillebrors kompanjong..
Det var da Prinsen gjorde Prinsessen oppmerksom på at dersom Lillebror skulle ha noen annen kompanjong en sin far, så måtte vedkommende løpe etter for halv pris.
Hva? svarte Prinsessen...
Prinsen kunne så med en oppgitt mine se på sin kone og forklare at:
"Elskling, vi har ikke mer en 5 seter i bilen!"
eeeeehh.
Se det hadde ikke Prinsessen tenkt på.
Det er jo bagateller...
Vel, så får Prinsen være lekekammerat for Lillebror, de kan fiske, vi skal gå tur i fjellet og jakte på snøen.Vi skal en tur til Langedrag som er helt på track med Lillebrors interesser osv.osv.
Prinsessen er dessuten litt lur, hun tar med seg den lille TV`n og playstation(itilfelle regn)

Vi gleder oss!

Over og ut!

Eldreomsorg

Hvorfor er forskjellen så stor?
På Omsorgen og pleien, servicen og tilbudet..
Ja jeg mener i forhold til hvilken kummune man bor i, hvilket sykehjem eller bolig man bor i i den komunen eller landsdelen.
Hvorfor er ikke et sykehjem et sykehjem og en demens avdeling en demens avdeling, en seksjon i hjemmetjenesten en seksjon i hjemmetjenesten. Hvorfor er det ikke likt?
Innen en og samme kommune kan man oppleve en himmelvid forskjell hva angår tilbudet beboerne/pasientene får.
Jeg kan ikke for mitt bare liv begripe hvorfor det er slik..
At det er forskjell på et privat foretagende og et kommunalt eller fylkeskommunalt - se det forstår jeg jo godt.
Det private er nødt til å opprettholde et tilbud som blir sett på med argus øyne, og de må på en helt annen måte tilfredstille brukerne sine i forhold til hva slags pris nivå de ligger på å hva man kan forvente utifra det.

Jeg synes det er så "artig" jeg da, at enkelte regjerings partier gikk ut å sa at dersom man vil opprettholde OG bedre tilbudet inne eldre omsorgen, så måtte man stemme på dem.
Problemet er bare det at dersom man ikke er for privatisering, så får man på sikt heller ingen større bedring av den omsorgen vi i dag har å tilby..
Dette er selvsagt fordi, at uten en viss form for konkuranse, vil man heller ikke kunne se forskjellene og få hevet det som i dag er kommunalt og statlig.
Jeg jobber selv i kommunen jeg altså, men jeg er ikke så blind at jeg ikke ser at vi bør heve oss ikke bare 1 hakk men opptil flere.

Slik det er i dag, bestemmer også kommunene selv hva de ønsker å bruke pengene på, dermed kan man oppleve stor forskjell også innen et fylke.
I Sandefjord kan det eksempelvis være langt bedre å bli gammel enn feks. i Horten!
Det er jo litt ille.

Det samme gjelder også satsningen på omsorg for Psykisk utviklingshemmede.
Om ikke annet burde en god slump av de pengene kommunene får tildelt, være øremerket eldreomsorg, skole osv.
Slik at de ikke ender opp med å bruke disse pengene på helt andre ting, og heller kjøre sparebluss på eldreomsorg.
Ikke minst synes jeg det er urettferdig at de menneskene som i høy grad har vært med på å bygge opp landet vårt, kun skal sitte igjen med noen smuler ved dagens slutt!

En annen ting er kompetanse nivået rundt om på de forskjellige sykehjem og eldre boliger.
Det nytter ikke å si at vi skal annsette flere folk, hvis man ikke er intr. i å se på lønnsnivå, og ikke minst før man tar inn over seg hvor MANGE med utdannelse inne pleie man faktisk trenger for å gjennomføre utbyggingen.
Ingen er tjent med at vi skal ha en gjeng(unnskyld at jeg sier det)ufaglærte folk løpende rundt i korridorene som hodeløse høner for å hjelpe våre eldre.
Det er da viktig at man har kompetanse her!! Det er syke og eldre vi snakker om...
Nå mener jeg selvsagt ikke at vi ikke skal ha ufaglærte folk.
Vi trenger dem også, men når en ser på den utbyggingen som må til og hvor mange årsverk en trenger for å bemanne altsammen, blir jeg litt skremt.
Det er fordi, vi ikke klarer å utdanne folk fort nok(på det nivået det utdannes folk i dag) til å ta unna for behovet.
Da ender vi opp med mer ufaglært hjelp enn faglært og det er summelt!
Jeg tror ikke noen av de som sitter på tinget i dag har noen som helst anelse om HVOR mange vi trenger å lokke inn i pleie og omsorg, hvor mange vi må klare å utdanne for å få dette til.

Hvorfor har ikke eldre pleietrengende lovfestet rett til den omsorgen de har behov for

Her er et godt eksempel på hvor store forskjellene kan være:
En god venn av meg har faren sin (73) på sykehjem, han har demens og er løsmiddelskadet.
Han har til nå vært på et kommunalt sykehjem, men blir I DAG flyttet til et privat.

På det stedet han til nå har bodd:
Legges kl. 20.00, stikk i strid med hva han ønsker.
Sover dårlig i senga, pga. sengehesten som gjør at han føler seg "fanget"
Har en til en bemanning, men kan ikke uten vider forlate avd. i følge med pleier.
Familien har regelrett fått beskjed om at han er til bry.
Må spise det alle andre spiser, uavhengig av om han liker det eller ikke.
osv. osv.

På det nye stedet:
Kan legge seg når han vil og hvor han vil, dersom han har lyst til å ligge i sovepose på sofan - får han lov til det.
Har en til en bemanning.
Kan resie på biltur, hjemmebesøk hos familie sammen med pleier(flere ganger i uka dersom han ønsker det).
Han elsker dyr, og får nå tilgang til dette ettersom sykehjemmet har en liten gård, med diverse husdyr.
Han kan velge mellom flere forskjellige retter hver dag.
Han får egen liten hybel.
osv. osv. jeg kunne nevne i fleng.

Dersom jeg var ham, hadde jeg da ikke vært det minste i tvil om hvor jeg ville bo.

Hovedproblemet slik jeg ser det med eldreomsorg pr. i dag, er at:

Vi mangler penger.
Vi mangler bemanning(som er en konsekvens av for lite penger)
Vi mangler kompetanse( som er en konsekvens av for lite penger og for lavt lønnsnivå)

Med andre ord - vi mangler PENGER! ØREMERKEDE PENGER!!!


Over og ut!
Ps! Bildene har jeg lånt fra Dagsavisen.

Rød dør!

For noen årsiden jobbet jeg i Tyrkia, der jeg bla. solgte leiligheter.
Ikke sånn timeshare altså, men virkelige håndfaste leiligheter, selveide med skjøte og gode greier.
Vi hadde masse "rare" kunder, dere vet folk skal ha det best mulig for en billigst mulig penge - sånn er vi vel alle, men noen drar det litt langt.
Jeg kunne nevnt historier i fleng, men husker veldig godt disse.

Kunde: Den første gangen jeg drar nedover, reiser jeg på ferie, da vil jeg gjerne ha alt klart, sånn som møbler osv.
HKH: Ja, jeg forstår!
Kunde: Siden du er der nede så mye, kunne ikke du da handlet inn møbler for meg og få innredet leil. slik at det er klart for meg når jeg kommer?
HKH: Jeg kan sende deg en katalog over standard møbler, så krysser du av for hva du vil ha også ordner jeg det slik at det blir brakt til leil. din.
Kunde: Skal du ha noe for det?
HKH: Nei, det er en service vi yter, men da gjelder det møbler og utstyr du finner i den katalogen jeg sender deg, møbler, dekketøy, lamper og hagemøbler.
Kunde: Hva med gardiner? Pyntegjenstander? osv.
HKH: å gjøre det til et hjem må du ordne selv, jeg kan bare sørge for at du har senger og noe å sitte i og spise av når du kommer, selve innredningen, hvor ting skal stå osv. må DU ta deg av.
Kunde: ja men JEG er jo på ferie, så det har jeg ikke tid til!Dessuten vil jeg at du skal finne ting som er pene til meg som IKKE står i katalogen, jeg vil jo ha et unikt hjem.
HKH: Det vil jo koste deg en god del..
Kunde: hvorfor det, du er jo der nede alikevel??

Kunden endte opp med å betale oss svimlende summer for at vi skulle leke innrednings arkitekter...

En annen fin er:

Kunde: Hei, du jeg lurte på de utgangsdørene, jeg ser at de er i eik.
HKH: Ja, det er kjempe flotte dører.
Kunde: Jeg liker ikke eik, jeg vil heller ha en blank RØD dør.
HKH: Det vet jeg ikke engang om vi får tak på her i Tyrkia, iallfall ikke i Kemer.
Dessuten er jo dette et leil. kompleks hvor fasaden forsåvidt bør være lik over hele linja, så dette må jeg undersøke.
Kunde: Ja, nettopp - det har også slått meg at rød dør ikke står så godt til fargen på selve huset da den jo er i en gul aktig farge.
HKH: Nei du sier noe der..
Kunde: Så jeg lurte på om du kunne ringe med de andre som har leil. i samme kompleks som meg, og spørre om vi kan male bygget hvitt?
HKH:(begynner å bli lattermild)Vet du at, dersom du ønsker å få malt bygget for at en rød dør skal passe inn, så er dette noe du må ta opp med naboene, på allmøte.
Det er ikke noe jeg vil blande meg oppi.
Jeg tviler sterkt på at de andre ønsker å male hele bygget for at din røde dør skal passe inn.
Kunde: Det synes jeg er dårlig gjort av deg å si!
HKH: Da beklager jeg, men jeg forsøker bare å være litt realistisk!

Damen kjøpte seg rød dør hun, men fikk selvsagt ikke naboene med seg på å male hele bygget hvitt, hun mente nemlig på toppen av det hele, at regningen for maling og håndtverkere skulle deles på de 8 familiene som bodde der.

Over og ut!

Når planer går i vasken..

Prinsen kom hjem fra Nordsjøen tirsdag kveld, det er alltid like stas..
Lillebror E og jeg troppet opp på Torp for å ta imot ham.
Og tenke seg til - han la straks han kom hjem merke til alt det jeg hadde gjort hva stæsjing inne angår, akkurat det er veldig flott med Prinsen min altså.
Han ser hva man har gjort og er snar om å komme med komplimanger(han vet jo hva som er best for ham).
Da gjensynsgleden hadde lagt seg, sånn ca 10 på halv sulten snart mett, Onsdag ettermiddag, foreslo en ivrig Prins at vi burde reise bort i helgen.
Alle var enige..
Så hadde vi en uhøytidelig gjette konkuranse for å finne ut hvor han mente vi skulle ta turen..
Det ble gjettet på Nittedal(Lise og gjengen)Ski(Gisle og Jane) osv osv. før vi bare måtte gi opp og kaste inn håndklet.
"Vi tar turen til Anders og Marianne" sa Prinsen(tydelig stolt over sin evne til å overaske oss andre)
"Jaaaa" ropte vi i kor, for det var et alldeles flott forslag.
Anders og Marianne bor på Kongsberg og er Prinsens Nevø med sambo, de venter foresten barn i desember. Noe Storesøster K gleder seg helt voldsomt til.
(Nå er forsåvidt Anders MIN nevø også altså, men jeg kom inn i bildet da han var 16 år, så han kaller meg Tonje og ikke Tante..)
Uannsett, alle hjerter gledet seg, inkludert Anders og Marianne sine.

Så skulle Prinsessen rydde ut av ranslene til Barna(på jakt etter halvspiste matpakker osv)bare for å oppdage 2 stk. bursta`s invitasjoner!
Lillebror var invitert i selskap på Lekeland fra 13.00 - 16.00, og om ikke det var nok, skal Storesøster i HIPPIE - Party fra 17.00 - 20.00.
Alt skjer selvsagt på Lørdag!!!
Der kræsjet de planene, og tur til Kongsberg er utsatt.
Vi fant i felleskap med Anders ut at å reise oppover fredag for så å måtte vende nesa hjemover tildlig lørdag ikke var noe alternativ, ei heller å ankomme i 22.00 tiden lørdag kveld.

Merkleig rart at folk ikke kan ha selskapene sine når det passer oss voksne?

Over og ut!

Herr Maskinist Johan Halvorsrud...

Tildeles herved osv...
For noen juler tilbake, fikk jeg i gave av Mamma og Pappa et flott etui, m seks sølv skjeer,en plate med inngravering, en medalje samt et flott gammelt brev.
Jeg fikk masse annet flott den julen, men dette var helt spesielt.
Det var da jeg skjønte at jeg virkelig hadde blitt voksen, siden JEG fikk lov å ta vare på arven etter Oldefar.
(joda, vi er glad i gammle ting og dets historie i min familie)


Noe av det artigste for min del var å lese brevet som fulgte med til Oldefar, og hvor gammeldags det var skrevet...
Jeg siterer ordrett:

"Halden den 12.mars 1954.


Herr Maskinist Johan Halvorsrud, Ørje.

Gjennem fullmektig Ahlsen er jeg blitt meddelt at De
fyller 70 år lørdag 13. ds.
Desverre får jeg ikke annledning til
å komme opp og hilse på Dem på grunn av en drøi forkjølelse.
Og direksjonens formann disponent Vestby ligger syk av influensa.
Men det er sandsynelig at ingeniør Stenerud vil kunne reise til Ørje for å overbringe Dem en hilsen fra fløtningsdireksjonen,
og en liten gave bestående av 6 sølv spiseskjeer i etui.
Jeg vil da herved bringe Dem fløtningsdireksjonens
hilsen og takke Dem hjertelig for Deres alltid interesserte
arbeid for Fløtningen gjennem de mange år De har arbeidet for
oss. Det er direksjonen en stor glede å kunne uttale sin ufor-
beholdne anerkjennelse både av Deres arbeide og Deres opptreden,
i tjenesten såvelsom privat.
Personlig vil jeg også gjerne få takke Dem for det
gode samarbeid som vi har hatt sammen. Jeg har satt stor pris
på Deres dyktighet og alltid vennelige opptreden. Jeg håper De
ennu vil fortsette Deres arbeid en tid, noe vi forøvrig kan
snakke nærmere om når vi treffes.
Så ønsker jeg Dem og Deres frue alt godt for dagen
og fremtiden, og sender Dem min beste hilsen

HALDENVASSDRAGETS FLØTNINGSFORENING

Adm. Direktør"

Over og ut fra en Prinsesse som IKKE lider av en drøy forkjølelse, men bare har vondt i ryggen!

Et Melkespann....

FØR ryggen røyk, hadde jeg oppryddning i en del skaper.
Der fant jeg masse skatter, som jeg forsåvidt visste at jeg hadde,de skal få lov til å vises frem på løpende bånd her etterhvert.
Noen av skattene mine, har jeg fremme bestandig, de har sin egen plass i hjemmet vårt, mye pga. historien de forteller.
En jeg er spesielt glad i er melkespannet som Pappa brukte da han var liten.
Den gangen det fremdeles var skole på lørdag, Pappa vokste opp i Nittedal og der gikk de attpåtil på skolen annenhver dag. og man hadde med seg melken sin i melkespann til skolen.

Pappa har fortalt meg masse historier fra skoletiden og oppveksten i Nittedal.
De bodde i et stort funkishus i Kruttverksveien, og sist jeg sjekket sto det der enda.
Pappa var så heldig å ha Bestemor som Mamma, og hun kastet ikke NOENTING!
Alt tok hun vare på, skolebøkene hans helt fra 1. kl., rasjoneringsmerker, ting han laget på sløyden, det første penalet og det flotte melkespannet samt masse masse mer.
Melkespannet har hedersplass i gangen, og når ungene har glemt nøkler setter jeg det ut i den ene boden med nøkkelen i, slik at de kommer seg inn selvom Mor ikke er hjemme.
Da Pappa oppdaget dette sa han:
"Du lar vel ikke spannet mitt stå ute i allslags vær?"
Jeg kunne berolige med at det gjorde jeg selvsagt ikke,spannet står i boden når det trengs nøkler for det spannet er vi forsiktige med!
Det har jo masse historie i seg.
Over og ut!

Lavotur ble sykehusopphold!

Fredag troppet jeg opp sammen med Lillebror E for å reise på overnattinstur med fotballen.
# mannfolk og jeg skulle ta med oss 16 stk. fotballspillere på 9 år med lopper i blodet for å ligge i Lavo og ha masse morsomme aktiviteter på et av Sandefjord/Larviks friområder.
Jeg kjente at det murret litt i ryggen og at beinet sviktet litt fra tid til annen, men satte det mest i forbindelse med menstruasjon.
Etterhvert som timene gikk der ute i det fri, ble også vondten min vondere og jeg klarte etterhvert ikke å sitte på en normal måte - langt mindre å stå.
Dermed fant jeg ut at det ville være et sjakk trekk og legge meg i lavoen for å hvile rygg og ben.
Den gang ei, jeg hadde ikke mer enn lagt meg ned før jeg skjønte at dette går ikke og legevakta er nok rette stedet for meg...
Jeg brukte så nær på en halvtime på å komme meg på bena igjen, bare for å oppdage at jeg hadde blitt enda værre, nå klarte jeg ikke å rette meg opp i det hele tatt.

Oki, SOS - SOS, var det bare for meg å utbryte da mannfolka fikk øye på meg i det jeg krokbøyd haltet ut av lavoen.
Lillebror E var i halvsøvne og syntes synd på Mamma og sa at jeg godt kunne få ligge underlaget hans også altså!
Vi fant i felleskap ut at vi måtte få meg til bilen og videre på legevakta.
En av mannfolka fikset stokk til meg og de hjalp meg på med gummistøvlene igjen.
Nå startet vi på den 200 meter lange strekningen som tok latterlige 1 time å gjennomføre.
Vel fremme ved bilen, måtte jeg sitte bakfrem i sete, for å sitte på rumpa klarte jeg ikke.
Det var da en av dem utbrøt: Du må ikke tenk på hvordan du tar deg ut nå altså Tonje, for det tar vi oss av!!
Enda godt at de spøkte litt med meg slik at jeg holdt motet oppe.
Jeg endte opp på legevakta og ble pumpet full av morfin uten at det hjalp nevneverdig.
De fikk seg en god latter av meg der også, for jeg så jo ut som kjerringa med staven der jeg gikk totalt krumbøyd...(å gå med nesa i bakken er ingen understatement)
Så ble jeg sendt videre til Tønsberg og nevrologisk avd. og der har jeg ligget frem til i dag.
MR - undersøkelsen som ble gjennomført tidlig på dagen i dag viste at jeg har en prolaps i S2(nest nederste ryggvirvel)Og nå er det bare å ta tiden til hjelp, i håp om at det retter seg selv, ellers havner jeg fort vekk under kniven igjen.

Over og ut - nok så dopa!

Noen ganger er microfiber overflødig!

Rosa har etterhvert blitt MIN signatur farge, iallfall på sånne små ting.
Og nå som jeg har lært å hekle har jeg jaggu meg klart å hekle grytekluter og KLUTER.
Denne kluten er faktisk helt genial, den funker som bare det - neida, det er jo slettes ikke microfiber, men hvem sa at vi alltid må bruke det!
Litt morro er det faktisk å svisje over benkene osv med en klut en har laget selv!
For ikke å snakke om gryteklutene, det gir et litt mer personlig preg,nå er jeg igang med gryteunderlag også. Til Jul er det bare å finne frem RØDT bomullsgarn og sette igang, en har jo plutselig muligheten til å ha en gryteklut, jeg hadde så nær sagt for en hver anledning.

Over og ut!

Bastø Ferja!

Jeg har mer enn engang måttet ty til Bastø ferja, som da for de uinnvidde frakter folk og biler mellom Horten og Moss.
Man har jo venner i Ski, og reiser dessuten mer enn en gang i blandt til Sverige på Harry handel.

Da er det naturlig for Sandefjord folket å ta Colorline mellom Sandefjord og Strømstad om morran - for så å ta Bastø ferja hjem igjen på ettermiddagen.
Den som sa at strekningen Horten - Moss er gjort på en liten svipp, kan bare skamme seg.
Jeg HATER Bastø ferja for det er så dritt kjedelig, at hver eneste gang man skal ta den så finner man at den akkurat har dratt så man må stå en halv time på kaja å vente på neste båt.
Eller enda værre, være en av de 5 bilene som blir stående igjen å se dumme ut når alle andre kom med og attpåtil måtte vente i en halvtime på neste feje.

Dermed kom jeg på at jeg skulle være superlur her for en stund siden.
Joda, jeg skulle ta Oslofjord tunnelen i stedet...
Men med min stedsans var jo ikke det noe sjakktrekk, det burde jeg ha vist på forhånd, men så dum kan man bli.
Jeg hadde besøkt venner i Ski og skulle sette nesa hjemover:
Det er ingen overdrivelse å si at jeg brukte en time xtra hjem igjen på å rote meg over Ås og Vestby osv. før jeg i det hele tatt fant frem til Oslofjordtunnelen, Ja det er ikke nødvendig å begynne å le på mine vegne!
Det dummeste av alt er at jeg har GPS i bilen..

Men det ser kanskje ut til at jeg neste gang bare må hoppe i det sure eplet som jeg engang har uttalt...å faktisk satse på ferja.

En annen ting som er forykende dumt med denne ferja er at ALLE bord er oppttatt innen jeg kommer meg fra bildekk og opp i "salongen", dernest er det en kiosk der som er så overpriset at en ruinerer seg på ei pølse.
Hvorfor tar man så ikke Colorline(Strømstad - Sandefjord)hjem igjen?
Ganske enkelt fordi dette ville ta for lang tid.
Med en overfart på 2,5 time hver vei + at man må stå over en ferje i strømstad pga. at man faktisk reiste dit for å handle..
Dvs. at reiser man ut med 10.00 feja fra Sandefjord er man ikke tilbake i Sandefjord igjen før kl. 19.30 om kvelden.
Det gidder ikke denne Prinsessa.

Over og ut!

På tur med 4. klasse

Når man reiser på overnattingstur til en seter, med 14 4.klassinger i øs pøs regnvær sier det seg selv at det kan bli hektisk med klesskift.
14 AKTIVE små mennesker som skal fange frosker, fiske, leke i bekken, kikke på elva, grille pølser, snike seg vekk for om mulig å få sitt første kyss osv osv.
Det ble mye klesskift og mange våte barn... men mest av alt hadde vi det fantastisk hyggelig.14 barn, 4 foreldre 0g en lærer..
(Av hensyn til barna har jeg laget sånne artige dette er sensurert flekker på noen av bildene, mens andre igjen er bluret til det uigjenkjennelige.)Siden det regnet så kraftig var det en rimelig søkk våt affære å få grillet pølserVi voksne var mest redd fro at hele bålet vårt skulle slukke for det regnet katter og bikkjer og oldemødre og gud vet hva..Da er det deilig å komme seg innendørs igjen og spise kake til dessert, enkelte av gutta var så hippene på kake at det tok sin tid før de kom seg fra bordet.Mens enkelte av jentene spillte kort, var atter andre ute sammen med gutta og gjorde hemmelig ting bak doen - det ryktes at F og M hadde kysset!For å roe hele flokken ned igjen på kvelden, sånn en time før sengetid ble det lest høyt fra Roald Dahl. ja ikke Roald Dahl i egen høye person selvsagt, men en ivrig lesende mamma sto for høyt lesing.Etter kveldens strabaser var de fleste av ungene kommet seg frem til klesskift nummer 2, godt at det snart var natt og tid for pysj.Dagen etter var det ikke fullt så ille hva regnvær angår, men det var jo super vått over alt, her er Lillebror E med et blad han har funnet til gruppeoppgaven som omhandlet blader.
Lillebror E: Stig, Stig(det er læreren)jeg fant en bregne, men den er litt vissen og det er rart når det regner så mye!Bladene skulle tegnes og undersøkes med lupe, for så å kategoriseres osv.
Mens Lillebror og hans gruppe var irig opptatt av blader var en annen gruppe å fisket. Da de kom tilbake med en oppgitt Pappa på slep, var samtlige av barna søkk våte IGJEN fordi de bare skulle vasse LITT, barn i 4. klasse er nok ikke så gode på å bedømme hva som kvalifiserer som vassing. Samtlige var nemlig våte til oppunder armene fordi de "liksom" hadde plumpet når de skulle ut på en brygge!
Moralen er at Pappaer ikke kan snu ryggen til i et halvt minutt engang.En tredje gruppe var med læreren å kikket etter sopp og de hadde hellet med seg.Finner man sopp, bør den spises, så denne ble renset og så stekt så alle kunne smake, det var vel igrunn ikke så mange 4. klassinger som ivret etter å smake, så det ble lærer`n og foreldren som var med, samt villmakens sønn som vi her ser steke sopp som sto for spisingen.

Da takker vi nok engang Sandefjord og Opplands turist forening for å ha lånt oss Heisetra!

Over og ut - tørr på beina!

I pose og sekk, uten skrump hjerne!

Jeg er igrunn veldig heldig synes jeg selv.
Ja med jobben min mener jeg, jeg er liksom både yrkesaktiv og samtidig husmor.
Da mener jeg ikke slik som dem som er fanget i tidsklemma og ikke har noe valg fordi de MÅ være begge deler og dermed jobber dobbelt.
Neida, her er det bare velstand!
Jeg jobber 3 netter også har jeg en HEL uke på å være husmor med masse fri, før jeg igjen jobber i 3 netter.
Det er da forbasket ideelt?
Jeg aner ikke hva jeg har gjort som var så utrolig bra at jeg fikk dette i premie.
Her får jeg liksom både i pose og sekk.
Jeg får stadige utfordringer på jobben og får lov å være så selvstendig jeg bare gidder, for så å gå på friperiode hvor jeg kan øse min oppmerksomhet over ungene, være der når de kommer slentrende hjem fra skolen osv.

Jeg snakket med et vennpar av oss, nå like etter at skolen startet og HUN sa:
Åååå jeg er så missunnelig på deg! Dere spiser jo middag til normal tid og rekker og kjøre til treninger uten at tunga henger som et slips og dere sovner ikke på sofa`n kl. 22.00 helt utslitt etter dagen - Det kan da ikke være meningen at dette er livet!

Hun har jo selvfølgelig helt rett, vi er heldige!
Selv er jeg jo da altså i jobb tiltross for at det ikke helt føles sånn bestandig, men jeg husker jo den gang jeg "bare" var hjemme og stortrivdes med det.
5 år var jeg hjemmeværende husmor(og det er faktisk litt av en jobb)og jeg ble skikkelig forbanna hver gang en av disse karriere kvinnene sto å måpte mens de sa: er du BARE hjemme?, føler du ikke at du kaster bort livet ditt? Jeg hadde blitt gal hvis jeg BARE skulle vaske og passe barn!
De sa det på en måte som gjerne var ment slik at man skulle utvikle mindreverdighets komplekser fordi man liksom gikk rundt å forfalt mens hjernen skrumpet inn til ikke noe.
Og da ble jeg skikkelig forbannet!
Jeg er sjelegald for de årene jeg har tilbragt sammen med ungene hjemme, og ikke minst er jeg lykkelig som en LYSFONTENE(jeg bruker Martha og Ari`s ord)for at jeg er så heldig å kunne få både i pose og sekk nå!

Over og ut!

HVORDAN er det mulig?

Jeg sitter her å leser abc nyhetene og kommer over en sak om en 4 åring som skal ha falt fire meter ned fra et vindu i det som da må være 2.etg. i barnehagen.
Det første som slår meg er jo hvor forferdelig det må være for alle parter, gutten ligger nå på Ullevoll sykehus med alvorlige bruddskader.
Det neste jeg tar meg selv i å tenke da er HVORDAN er det mulig..
Jeg mener dersom barna har tilgang eller i det hele tatt mulighet til å være i 2.etg. så burde man vel fra ledelsen i barnehagen sørge for at det er trygt!

Barn er jo som kjent høyt og lavt de..
Ville det ikke være naturlig i en barnehage som innehar flere etg. å ha låser på vinduene slik at den slags skulle være umulig?
I min bok er det nå iallfall for dårlig, iallfall med de få fakta jeg har.

I lillebrors gammle barnehage, bestemte de seg for å lage en barnehage byggning til, for å få plass til enda flere barn, da dette var en svært så poppis barnehage for å si det slik. Da valgte de å bygge den nye barnehagen i 2 etg. og jeg husker svært godt informasjons møtet vi var på i forkant av åpningen av ny byggning.
Før noen foreldre i det hele tatt rakk å spørre, fikk vi beskjed om at de SELVFØLGELIG hadde satt lås på alle vinduer i 2. etg. med nøkkel som ikke sto i låsen, men lå slik at barna ikke hadde tilgang til denne.

Nå er jeg sikkert på en sånn flisespikker tur her, men jeg bare synes det er ille jeg da at 4 åringer skal ha mulighet til å åpne vinduer i barnehagen i det hele tatt.

Over og ut!

Hipp Hurra!

Lille Trym kom til verden i går kveld, velskapt og velbakt og i det hele tatt.
En liten plugg på 3450 gram og 51 cm.
Ingen enkel fødsel fikk jeg høre av hans mor, men han er da iallfall her!
Og hold dere fast jenter for dette skal gutten hete: Trym(jada det visste vi fra før)men han får enda et navn skjønner dere nemlig, ARAGON.
Litt i overkant spesielt kanskje, men navnet skjemmer ingen.

Apropo dette med navn, nå håper jeg selvsagt ikke jeg tråkker noen på tærne.
Folk kaller unga sine for mye rart om dagen altså.
Hva med feks. NUP, hva for slags navn er det da?
Eller DYRE??

Jeg snakket med ei venninne av ei venninne ang. et utdrikkingslag der jeg var forlover.
Så ringer jeg da for avtale diverse ting og hun sier:
T: Jeg vet ikke om jeg rekker det på dagen, pga. dyret, men jeg kommer på kvelden altså, jeg må vente til Jon kommer hjem å kan ta seg av ungen vet du.
HKH: Ja det stemmer det, du har jo født du siden sist vi så hverandre.
T: Ja det er helt fantastisk, vi er så glad i lille dyret, han er så vakker.
(jeg satt og ristet litt på hodet for meg selv og synes det var rart å kalle ungen sin et dyr, som om jeg skulle kalle min sønn en smurf eller lign.)
HKH: Hva heter dette DYRET deres da, sa jeg.
T: Hmmm, ja han heter DYRE, det er det som er navnet hans.
HKH: åååååh, oki, ja det hadde jeg ikke hørt før....

følte meg en smule idiot i det jeg la på røret.

Også jeg som syntes jeg var nok så spesiell og litt utenom da jeg lurte på å kalle Storsøster for Fabian eller Ruben, dersom hun kom til verden og var en gutt.
Innen Lillebror E meldte sin ankomst hadde jeg kommet på bedre tanker...
Med ham hadde vi grei fordeling, Prinsen og jeg valgte fornavnet og Storesøster valgte navn nr. 2 som forøvrig er NIKOLAI - hun synes at det flotteste navnet i verden var Nikolai, hvor hun hadde fått det fra var det ingen som viste, for vi kjente ingen Nikolai og hun gikk ikke i barnehage den gangen!

Over og ut!