Utfordring for lesehest!

Jeg har fått en artig oppgave av Fru Storlien, den går ut på å fortelle om 3 bøker/forfattere som har betydd noe for meg. Gitt meg noe, bidratt til lesergleden eller på annen måte satt sine spor.
Problemet er selvsagt å finne ut hvem man skal trekke frem...
Jeg mener i mitt hittil 36 årige liv, har jeg pløyet gjennom en god del bøker.
Ikke alle like gode selvsagt - langt der i fra, men noen har man ikke KUNNET glemme.

Da jeg var barn ble jeg lest MYE for, men en bok utmerket seg tidlig og ble en favoritt.Boken om Sara, Akkurat passe stor heter den og er skrevet av Kjerstin Thorvall og rikt illustrert av Monica Schultz.
Jeg ble aldri lei av den, tilslutt var den helt fillete, jeg sov t.o.m med den i sengen så glad var jeg i den.
Da jeg begynte i 6 års klubben fant jeg den i en bokkasse der også, dermed satte jeg meg ned med de andre barna og "leste" den for dem.
Når Mamma kom for å hente meg, kastet "tantene" seg over henne og var over seg av beundring for dette barnet som kunne lese allerede som 6 åring.
Mamma drepte raskt den illusjonen, ved å fortelle dem at jeg kunne boken utenat,
fordi det var yndlingsboka mi.
Når Mamma leste den for meg og ved en feiltagelse kom i skade for å hoppe over et OG eller MEN, rettet jeg på henne og sa" Det står ikke det!"

Siden den gang, har jeg vært glad i å lese og oppdaget stadig nye bøker.Mange har selvsagt satt sine spor på veien.
I 9. kl. leste vi Uten en tråd av Jens Bjørnebo.

Foreldrene var med på råd før vi fikk lov til å sette igang med lesingen.
Grunnen til at boken ble valgt var at vi hadde en religion og livsyns lærer litt utenom det vanlige.
Selv om boken har masse pornografisk innhold i seg handler den like mye om sexuell frigjøring, det å ha respekt for andres sexualitet, sin egen kropp osv.
Vi satt alle som tente lys og jeg må nok innrømme med litt kribling både her og både der også!
Her er FORORDET i boken:

"Folk bruker ord som "seksual-moral" men det er et galt utrykk.
Det finnes ingen spesiell seksualmoral! Uannsett hva du gjør med deg selv - om du ligger med piker eller gutter -, eller hva i allverden du kan finne på å gjøre med dem eller med deg:så finnes det på det området ingen annen moral enn den som finnes på alle andre områder i livet: redelighet, mot og alminnelig mennesklighet og hensynsfullhet. Som i alle andre forbindelser gjelder bare at også i kjønnslivet er det galt å skade andre. Det er den eneste seksualmoral som finnes: Du skal ikke bruke kjønnet ditt til å få makt eller innflytelse over andre, du skal ikke skade dem og du skal ikke gjøre dem unødvendig ondt.
Hva du ellers gjør - når du ikke skader noen ved det - det raker ingen andre enn deg selv og dem du er sammen med. Å avstå fra seksuelle fornøyelser, er ikke mere moralsk enn å avstå fra å plukke blomster eller lese bøker eller gå på ski."
Jeg har lest flere bøker av Bjørnebo, men denne er spesiell og jeg glemmer den aldri, av ren nostalgi leste jeg den igjen for noen år siden og jeg tok meg selv i å trekke på smilebåndet over ord som: blomsten, dyret, kampdyktig, hulen osv. istedet for de ordene vi kjenner så altfor godt..

Den siste boken på listen min er en bok jeg faktisk ikke klarte å komme gjennom første gangen jeg prøvde.
Da var jeg bare 14 og den ble for tung. Noen år senere leste jeg den imidlertid fra perm til perm og koste meg med hver side.
Av måneskinn gror det ingenting er skrevet av Torborg Nederaas, det er en bok med et fantastisk vakkert språk, men innholdet dvs. historien er ikke så vakker.
Den er usminket så til de grader. Boken handler om kjærlighetssorg, abort, kvinnekamp osv. osv.
Her er et utdrag fra den også:
"En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel" 
Da jeg var 15 år gikk den boken som TV serie på Nrk, jeg var så bergtatt av historien at jeg ikke engang hadde tid til å kline med kjæresten min tiltross for at han var veldig iherdig.
Det sier en del, ettersom jeg hadde vært forelsket en lang stund - unødvenig å si da kanskje at det forholdet ikke varte så lenge mye fordi jeg var mer opptatt av "hu abortkjærringa" enn av ham og mopeden hans.

Så sender jeg denne oppfordringen vidre til Mia i Myra som tross alt er bibliotekar, så hun har sikkert noen flotte bøker å komme med.

Dritt kjærringer!

I innlegget mitt litt lenger nede skrev jeg litt om hva som gjorde at vi valgte å flytte Lillebror fra B til A gruppa i klassen.
Lærere er noen snodige vesner, flotte mennesker - ja du store all verden, men noen ganger tørr jeg påstå at de kan være helt på viddene.
Ettersom vår skjønne Lillebror er en ung mann med temprament og egne meninger, passer han ikke alltid inn i den formen skolen gjerne vil forsøke å presse ham inn i.

Selv er jeg for at man skal ha lov til å være seg selv, men selvsagt innen rimelighetens grenser.

Jeg har rett og slett sans for mennesker som tviholder på sin individualitet.

At individet i dette tilfelle er min sønn, gjør jo bare at jeg har enda mer sansen.

For ca. 3 uker tilbake hadde Lillebror sin forrige "utblåsning", skolen på sin side tenker nok at det hele var skandaløst.
Lillebror lekte ute i friminuttet, det var 3 kuldegrader og han hadde "glemt" jakka i klasserommet.
En lærer (som ikke er hans og som ikke har hatt noe med ham å gjøre før) fant det riktig å påpeke dette og be ham gå å ta på seg jakken umiddelbart.
Dvs. hun ba ham om å gjøre det, typ: kan du gå inn å ta på deg jakken din?
Lillebror svarte at NEI, det kunne han ikke, for han var varm.
Hun fortsatte så med å si at det skulle han, han ga henne beskjed om at det bestemte ikke hun.
Hun hisset seg opp å befalte ham om å gjøre det, hvorpå han repliserte med: KJÆRRING!!!
Dermed var ballet igang...
Hun gjorde ham klar over at dersom han ikke gjorde som hun sa, måtte hun ringe til Mamma`n hans å si hva han hadde sagt.
Da svarer min opsternasige Lillebror: Gjør hva du vil du, jeg er ikke redd for mora mi!

Jeg er den første til å forstå at voksne blir provosert av sånt, jeg forsvarer på ingen måte at han snakket til en lærer på denne måten og jeg fant det helt riktig at han selv måtte ringe til meg å fortelle hva han hadde sagt.

Og hvordan han hadde oppført seg.

MEN jeg har lært så utrolig mye det siste året fordi Prinsen og jeg har vært så heldige å få være med på et prøveprosjekt i Sandefjord kommune.
PMTO er et fantastisk flott opplæringsprogram for foreldre.
Da Prinsen og jeg spurte om muligheten til å få være med, fikk vi avslag fordi Lillebror ikke var vansklig nok og fordi vi som foreldre slik BUF etat så det gjorde det meste riktig allerede.
Vi ba alikevel på våre knær om å få lov til å ta del i det.
Etter en drøy måned ringte ei hyggelig dame fra barnevernet i Sandefjord oss å sa:
Er dere fremdeles intr. i PMTO? Vi skal nemlig lære opp 2 av våre medarbeidere til å bli pmto terapauter og da trenger de noen prøvekluter som ikke er så "gale".

Vi sa et høyt og rungende JATAKK!!!

Det angrer vi altså ikke på...

Så til saken med læreren og jakken igjen.
Lillebror ringte til meg å fortalte hva han hadde sagt osv.
Jeg sa til ham at jeg syntes det var riktig av læreren å be ham ta på jakke fordi det var kaldt. Jeg sa videre at jeg var veldig glad for at han ikke var redd for meg.
Så fikk jeg lærerinnen på tråden, hun begynte regelrett å kjefte på MEG, fordi han hadde snakket sånn til henne, det var en uendelig talestrøm fra det jeg oppfattet som en besserwisser.
Jeg sa til henne at jeg ikke kunne gjøre annet enn å beklage min sønns oppførsel.
Det virket ikke som dette var nok for henne, hun malte om det samme om og om igjen.

Med ett sto det ganske klart for meg, hva min sønn reagerte på med henne.
Hun var som et gnagsår!
KUN intr. i det hun selv sa, jeg måtte jo forstå at det ikke gikk ann at sønnen min hadde snakket slik til henne.
Det var da jeg bestemte meg for å dra i nødbremsen.
Kjære deg sa jeg, spurte du ham eller fortalte du ham at han skulle gå å ta på jakke?
Hun hadde spurt sa hun (sikkert overbevist om at det var det riktige)

Jeg fortalte henne så at: dersom du stiller et barn eller en voksen et spørsmål må du forvente at svaret KAN være NEI! Og da må du også godta det.

Derfor er det lurt å heller fortelle han hva du forventer at han skal gjøre.
HAKK I PLATA!! Hun fortsatte med at jeg måtte da forstå at han ikke kunne snakke sånn til voksne og at dette måtte jeg holdes ansvarlig for å få slutt på.

Jeg reagerte med å fortelle henne at dersom det var så enkelt som å si til ham: Kjære Lillebror, du må ikke snakke sånn til voksne... å så ville han slutte med det, så hadde vi da vel gjort det for lenge siden???
Hun mente at Lillebror måtte få en streng straff for dette overtrampet.
Hun mente at han burde holdes borte fra andre barn, fordi han kunne påvirke dem i negativ retning og hun ville snakke med ledelsen på skolen om at han burde holdes inne i friminuttene iallfall frem til jul.

HVA sa jeg, hva med en konsekvens som står i stil til regelbruddet eller overtrampet?
Jeg tror hun opplevde meg som svært provosert, det var jeg også!
Jeg ba henne om å få noen til å ringe meg fra skolen som det gikk ann å føre en normal samtale med.

Senere den dagen fikk jeg snakke med undervisnings inspektøren og sammen kom vi frem til at Lillebror skulle skrive en kontrakt med skolen om at han skulle behandle de voksne med respekt og at de i sin tur skulle gjøre det samme mot ham. Nå snart 3 uker senere ser det ut til at dette bærer frukter for han har ikke hevet stemmen til en sjel.

PMTO virker altså!!!!

Jeg vil igjen understreke at jeg ikke på noen som helst måte godtar eller synes det er greit at barn - det være seg mine eller andres snakker til voksne slik han kan gjøre.

Det jeg reagerer på med denne episoden er måten hun i sin tur snakket til meg på samt at hun helt alvorlig foreslo at ungen skulle holdes borte fra andre barn og aller helst burde sitte inne i friminuttene.

Jeg opplevde det som om hun mente jeg ga blanke faen tiltross for at jeg bukket og skrapte.

Jeg satte ned foten først i det øyeblikk hun kom med forslaget sitt.

Om homser å sånt!

En må ta seg tid til litt annet enn julekalender.
Hos oss har høsten fløyet forbi med en haug av møter med skolen til Lillebror.
Dere skjønner det at vårt elskede barn er en ung mann med egne meninger, de meningene stemmer ikke alltid overens med lærerens.
Dette har resultert i at han ved enkelte annledinger har utfordret lærer`n en aldri så liten overdose.
Dette kombinert med at han har trøblet med lesingen en stund og har lidd av litt skrivevegring gjør at både skole og hjem bekymrer seg litt.
Nå er han søkt inn til PPT og vi er igang.

Egentlig er han vår lille engel...

Det skal sies at Lillebror allerede har kommet seg betraktelig etter at vi gjorde det sjakktrekk å bytte ham fra gruppa han var i til den andre gruppa i klassen.
Dvs at han har en annen kontakt lærer som takler ham på en helt annen måte.
Både Lillebror og vi fikk nemlig nok den dagen læreren (altså den han hadde, ikke den han har byttet til) ble sint på ham fordi han ikke ville samarbeide og dro ham etter seg i gangen for så å dytte ham med så stor kraft inn i et tomt klasserom at ungen datt overende.
Hvorpå han fortsatte med en verbal utskjelling som varte i flere minutter.
Dette resulterte i at Lillebror ble kjempe redd for lærer`n og katastrofen var et faktum.
Lærer`n skal ha for at han var voksen nok til å ringe til meg å fortelle hva som hadde skjedd.

Nå venter vi så i åndeløs spenning på hva PPT kommer fremtil...

Her er storesøster som 1.klassing sammen med Besse...

Storesøster derimot går på ungdomskolen og hun gjør det over all forventning.
I går feks. kom hun hjem med en 5`r på engelsk fremføringen sin og en 6`r på RLE prøve.
Sånt blir Mammaer og Pappaer stolt av, men aller mest er vi stolte over ungene våre fordi de er som de er.
Uannsett om det betyr at de kaller lærer`n en homse når de blir sinna eller om de tenker at det kuleste i verden ville være å være bestisen til Jan Thomas.
Storesøster traff nemlig Jan Thomas her forleden, fikk autograf og det hele, tok bilder med ham osv.
Hun var overlykkelig fordi han sa at han synetes hun var skjønn og skikkelig SJEF.
Så nå er de nesten bestevenner!!!!

Med høy puls over Svinesundbroa!

I går gikk turen til Sverige for min del med ei venninne.
Vi var på en vassekte Harrytur med ferje.
Dette innebærer selvsagt frokostbuffet, taxfree, Nordbysenteret samt smuggling av sigaretter.
Heldigvis for oss, gikk alt etter planen. Tollerne holdt seg innendørs slik at vi fikk med oss alle pakkenelikene våre heeeelt hjem.

Når en er sånn på Harrytur, legger en merke til en del ting som stadig gjentar seg - ting som blir å regne som typisk for nettopp en Harrytur.
Eksempler på dette er store busslass med eldre mennesker som kjemper til seg likørsjokolade, fortvilet leter etter HVOR i taxfree butikken sigarettene nå må gjemme seg, mens de spør opptil flere medlemmer av besettningen gjerne 2 og 3 ganger om hvor mye de kan ha med seg på kvota.
Når de så skal finne bilen eller bussen igjen, er det som en kamp på liv og død for å komme gjennom en bitteliten døråpning som fører til bildekk.
Turen byr ellers på uendelig lange køer rundt buffetbordet hvor alle er ute etter det dyreste å legge på tallerkenen - nemlig bacon.

I det vi ruller i land i Strømstad senker imidlertid roen seg over meg og mitt følge igjen, den værste delen er over nå, herfra er det bare kos.
(dvs. vi skal over svinesund, men det bryr vi oss ikke med før vi kommer dit)
Når jeg reiser alene har jeg en fast rute jeg tar, men har jeg som i går selskap kaster jeg alle planer for vinden og slenger meg på bølgen av: GO WITH THE FLOW!
Hva vi handlet og hvordan vi handlet spiller lite eller ingen rolle, da en Harrytur i de fleste tilfeller ofte handler om å få med seg mest mulig, billigst mulig uannsett.

Det er i det jeg SER svinesund broa at jeg i det hele tatt tenker på at jeg har med meg ALTFOR mye tobakksvarer(sprit og vin handler jeg skjelden eller aldri, da Prinsen og jeg er svært edruelig av oss).
Da kan det være at Prinsessen har noget forhøyet puls, men det skjuler jeg relativt godt og trekker et lettelsens sukk i det jeg har kommet på grei avstand fra tollstasjonen.
Fangsten, hvis vi kan kalle den det var bra i går, jeg skulle være bærget med mat og sigaetter til langt oppunder jul og vel så det.