Kjedsomhet!

Snøen daler ned utenfor i svære feite hvite filler og januar er på sin siste dag.
Jeg går fremdeles å venter på den opr. som skulle finne sted i månedsskifte jan/feb.
Mao. har jeg ikke fått noen dato enda - tiltross for at jeg ringte bort å snakket med dem på sykehuset for noen dager siden.
Det som selvsagt er flott er jo at mens jeg går slik å venter blir ryggen og beinet bare bedre og bedre.
Så nå har jeg tenkt å være helt gal og ringe sjefa mi å si at jeg vil be legen om en aktiv sykemld. for de neste tre vaktene mine.
Går det bra vil jeg be om å bli frisk meldt.
Så får en bare se hvordan det sparker i vei.
Jeg savner å gå på jobb , føle meg nyttig hvis det gir noen meningen?
Nå går jeg ikke rundt i verden å føler meg helt nyttesløs altså, men jeg kjeder meg.
Jeg har ikke brukt medisinene jeg har fått på en drøy uke og ryggen funker greit.
Så får jeg bare sørge for at jeg er flink jente å bruker alle de hjelpemiddlene folk har.


Livet går sin vante gang og snøen - ja den kommer enten vi vil eller ikke!

Over og ut!

Varmkun til middag!

I dag får vi besøk langveis fra (som min kjære mormor ville ha sagt).
Heelt fra Nittedal kommer de.
Når Lise og Terje og Sebbe kommer på besøk skal det selvsagt være litt xtra.
Derfor skal jeg igang med waldorfsalaten om litt og kalkunen ligger og spriker på benken.
Stuffing må lages og bordet må dekkes.
Lise og jeg skal lage kort og kose oss, så får mannfolka gjøre sånne butche greier som mannfolk gjør.

Det er rart med det der..
Når vi er sammen med Lise og Terje sitter Lise og jeg og utgjør en liten gruppe for oss selv, og mannfolka utgjør en annen liten gruppe lettere henslengt på sofa`n stort sett.
Så får alle tilfredstillt sitt behov for skravling og unga får lekt til krampa tar dem.
Noe sier meg at 4-hjulingen til Lillebror skal få luftet seg i helgen, det er nemlig stas med en tremenning i Sandefjord som har motoriserte duppedingser.

Jeg så tlfeldigvis den lille gutten på Meny i dag igjen(som nevnt i innlegget under)og han var like gode venner med kassadamen i dag også, til sin fars store ergrelse - han hysjet og var tydelig flau.
Den lille gutten utbrøt nemlig:
"Jeg er så glad i deg jeg, for du er så flink til å sende varene!!"

Hahaha, Over og ut!!!

Bokstavelig Talt...CRAZY!

En 4 åring står sammen med sine foreldre i kassa på Bonus mat på Haugerud senter.
Damen som sitter i kassa har langt lyst hår og er veeeldig pen.
4 åringen tenker at hun er en voksen dame, men hun er sikkert ikke mer en max 23år.
Damen i kassa og 4 åringen har en helt egen greie, som andre rett og slett ikke forstår.
Aller minst Pappa`n til 4 åringen.
Han blir nemlig flau og hysjer, når 4 åringen entusiastisk utbryter:
"Hei Crazy!"

Du kan ikke kalle folk for det sier han og hysjer litt til.
Jamen hun heter CRAZY sier 4 åringen bestemt.
Og damen bak kassen smiler, mens hun slenger på det lange lyse håret.
4 åringen har kalt damen for Crazy helt siden sommeren, for da sa hun: jeg er helt crazy jeg, i det hun tastet inn feil beløp på kassa.
Da skjønte 4 åringen at det var en invitasjon til et slags vennskap og at det var navnet til damen med det nydelige lange lyse håret.
4 åringen er ikke så rent lite stolt over å "kjenne" damen.
Da er det liksom nesten som å gå på besøk når en går å kjøper mat samme med Mamma og Pappa.
4 åringen har dessuten flere venner på Bonus.
Det er pølsemannen i ferskvare disken, som alltid gir en pølse og 4 åringen tror at det er eksklusivt bare til henne. Helt til hun ser at mannen bak disken gir pølse til en liten gutt også..
Da blir 4 åringen igrunn litt skuffet..
MEN det er en dame til i den butikken, som 4 åringen liker svært godt, OSTEDAMEN!
Ostedamen og 4 åringen er kjempe gode venner, for når Mamma kjøper ost, skjæres den av et digert stykke ost som heter GAUDA.
Og da skjærer ostedamen med en spesiell kniv som ser ut som en tråd.
Noen ganger, når ostedamen ikke er så opptatt med andre kunder som står i kø, får 4 åringen som forsåvidt etterhvert blir 5 og 6 åringen også..
Lov til å komme bak disken å skjære med trådkniven i ostestykket.
Og DET er det ingen andre som får lov til!
For det har nemlig ostedamen sagt!!!
4 åringen ble til 7 åringen før hun forsto at damen med det lange lyse håret i kassa, slettes ikke her CRAZY - hun het isteden Beathe.
Og da var plutselig Beathe det flotteste navnet i verden..

Å joda, det er jo jeg som er 4 åringen selvsagt.
35 åringen var på Meny i dag og overhørte en liten gutt som snakket til kassa damen som om de var bestevenner, han hadde også en Pappa som hysjet og ble brydd.
Men damen bak kassa smilte bredt og kastet på håret.
Enda godt det er noen ting som ikke forandrer seg.
Selv om det stort sett er slutt på de dagene en fikk gratis pølse i ferskevare disken bare fordi en var liten og søt, og osten ikke lenger deles med tråd, men kommer vakumpakket!


Over og ut!

Prinsesse med ny sveis...

Etter oppfordring fra Fru Storlien, kommer nå bilde av Prinsessen etter at hun har begått det mange vil kalle en stor synd.
Prinsessen har tatt antipermanent.
Det er veldig uvant å se seg i speilet, for det er liksom en annen dame der, en jeg ikke kjenner helt.
Hvor lenge antipermen varer aner man jo ikke..
Prinsessen er nemlig velsignet med svært kraftig krøll.
Lillebror har tatt bilder, av en Prinsesse som er vandt til at håret blir mesteparten av bilde..

Prinsessen forsøker først å være alvorlig, men det går dårlig!

Vel vel, Over og ut!

Om vennekretser!

Da jeg ble 35, fant jeg det best å be kun et lite knippe mennesker(vi var 8) - fordi jeg vet akkurat hvordan det gjerne utarter seg med meg og mine venninner.
På lørdag var jeg i et annet 35 års lag og der var vi 14 jenter.
Det var veldig hyggelig og veldig rolig og ikke en eneste sjel ble overstadig beruset - Litt mer filosofiske var det noen som ble etterhvert, men det var veldig sømmelig hele greia..

Det var da jeg kom til å tenke på dette med sammensettningen av venner.
Altså, hvor mye det har å si i forhold til hvordan festen eller selskapet løper av sted.
For min del, har jeg venner som er plukket fra en hel haug med forskjellige prestegjeld.
Dermed blir det en broket forsamling.
Dersom jeg skulle be alle sammen - og atpåtil at alle kom.
Ville vi hatt alt fra den mest prippne frøkna, til lesper, og de som sier ordet faen i annenhver settning, og lærere, og den kristne, og den som spyr ned sofan, den som slokkner FØR maten kommer på bordet, den som er veldig lite tolerant osv.osv.
Med andre ord - jeg safet meg inn med en vinner rekke av de aller nærmeste + to naboer som har sett det meste.
Det ble fuktig, det ble dans, det ble vasking av ovennevnte sofa, det ble taler i fleng og alle hadde noen å snakke med og ikke minst le sammen med.

Dette er kortet jeg laget til bursta`barnet, grunnen til kardemommen var at hun var desperat etter det dagen før. Ved siden av champagneflaske kort, fikk hun masse scrappe ting av meg og den andre nabo`n!

Jeg har aldri vært en del av en stor venninne gjeng, der alle kjenner alle - for all del, selvsagt er det mange av venninne som kjenner hverandre etterhvert, men de fleste har jeg fått en av gangen.
Selskapet jeg deltok i på lørdag besto av 3 grupperinger: De vennen man hadde gått på skolen sammen med, de vennen man hadde gått i musikk korps med og de vennene man hadde på jobben.
+ 2 naboer(jeg tilhører sistnevnte gruppe) men igrunn også den første gruppen.
Dermed ble det veldig rolig og mer mimrete, ingen musikk, ingen dans, ingen sofa som ble kastet opp i, ingen som sovnet osv.
Begge deler er igrunn like bra tenker jeg...
Det er klart jeg kunne vært foruten sofa vask midveis i festen, men utover det er begge deler like artig.

Til sist må sies at jeg er veldig GLAD i mine venner, de er som sagt svært forskjellige mange av dem, men de bidrar til å gjøre hverdagen og livet mitt spennende, innholdsrikt og mangfoldig!!

Over og ut!
Ps! i dag har Prinsessen tatt antipermanent - morro! Håret har ikke en enste krølle akkurat nå.
Så blir det spennende å se hvor lenge det varer!

Meg først, meg først!

Har dere lagt merke til at de aller fleste står sånn og tripper mens de venter på heisen? Førstemann inn.. 
Jeg hadde skjønt det dersom det gikk en heis hvert 10 min.
Den heisen tok bare 10 personer og det sto 30 mennesker i kø.
Men når en står 2 mennesker å venter på en heis som bare farter att og frem mellom 3 etg.  og den ene av oss stiller seg opp som om hun stod på startstreken i et OL el- lign.
Ja da virker det nesten litt latterlig..

Jeg og en annen dame sto forran denne heisen som vi kunne se var på vei ned fra etg. over.
Når det så ut av heisen kommer et eldre menneske med gåstol kjenner jeg at jeg blir litt lattermild.
Damen som sto svært stresset i "kø" forran meg for å komme inn i nevnte heis, ble direkte irritert på den gammle som kom ut av heisen - øyensynlig fordi det tok for lang tid.
Den gammle var forvirret: Er jeg i 1. etg. nå?
Nei, svarte jeg, nå er du i underetg. i kjelleren.
Ergo var den gammle ikke kommet riktig.
Den stressede damen, presset seg forbi henne inn i heisen, tydelig irritert.
Den gammle holdt på å falle bakover av dyttingen ettersom hun rygget inn i heisen igjen.

Det som toppet det hele for min del, var at den gammle og jeg skulle ut i 1. etg. begge to og derfor kom "først" til målet alikevel...
Jeg er sikker på at den stressede damen hadde kommet fortere frem ved å ta trappa.
Det burde selvsagt også jeg gjort, men beinet mitt var ikke helt med.

Det rare er jo også at dette ser helt normalt ut..
Det er en mengde mennesker som gjør sånt HVER eneste dag, førstemann inn i heisen.
Hva er vitsen? dersom du skal av i 7. etg. og alle de andre skal av før deg.
Om du gikk først eller sist inn i heisen spiller jo ingen som helst rolle da?
For du kommer iallfall ikke først ut!!

Over og ut!

Om å være selektiv!

Hva er det med facebook?
Altså jeg skjønner greia, man kan søke opp venner og holde kontakten - bevares jeg gjør det selv.
Om enn ganske så sporadisk.
Jeg benytter meg av facebook i rykk og harde napp.
Det jeg imidlertid undrer meg over er: Er det om å gjøre å ha flest venner?
Sier det noe om hvor poppis du er?
For all del, pr. dags dato har jeg 130 venner på f.b.
Det er nesten litt i overkant tørr jeg selv påstå.
Der er nett venner man har fått kontakt med, det er arbeidskollegaer, det er gammle skole kammerater og det er familie og de som FAKTISK går under betegnelsen VENNER.
Kanskje de burde endre det til Bekjente.
Jeg tviler nemlig sterkt på at noen egentlig HAR 460 venner!
Hvordan skulle en fått tid til sånt?
Hei, hallo jeg dømmer ingen..En hver må få ha så mange venner de vil for meg.
Tommen har feks. over 12000 venner, men så har han også vært med på Robinson...
Det at man har vært på Robinson gjør kanskje at man helt plutselig har fler venner enn man har oversikt over.
Da burde de vel heller kunne kalles tilhengere.
For de kan umulig være bekjente hele gjengen.
Da har i så tilfelle Robinson deltakerne vært utrolig travle.

Når det så gjelder min egen venneliste anser jeg altså ikke et menneske jeg har møtt i forbifarten på Meny som en venn, ei heller et menneske jeg traff på i begravelsen til han med den grønne hatten.
At vi har gått på samme skole, men i parallell klassen og egentlig aldri vekslet et ord ser jeg heller ikke som noen grunn til å legge vedkommende til som venn.
Skal jeg legge noen til får det være et menneske jeg har snakket mer enn 3 ord med og som jeg på sett og vis har en fortid med om ikke annet.
Ergo har jeg takket nei til en hel haug med venneforespørsler, noen vil sikkert si jeg er sær.
For min del kaller jeg det å være selektiv!

Helse Miljø og Sikkerhet

Altså HMS..
I går gruet jeg skikkelig for å gå på møte.
Jeg tenkte på alskens kjeft jeg kunne regne med å få fordi jeg har vært sylemeldt så lenge.
Jeg tenkte til og med at det kunne hende de ville omplassere meg!!
Møtet gikk så over all forventning, her var en fyr som var i "mitt hjørne".
Det ble ingen skjenn og ingen oppgitte miner.
Bare velstand alt sammen, god bedring og, ja det er klart at og, du skjønner arbeidgiver er forpliktet til osv. osv.
Han ville simpelthen vite hva min arbeidgiver kan gjøre for å lette arbeidet for meg når jeg kommer tilbake på jobb med nyoperert rygg.
Han mente dessuten at jeg ikke burde gå tilbake i 100% friskmeld. med engang, men heller gå aktivt sykemld. først osv.
Altså noe heeelt annet enn jeg hadde forestillt meg.
Jeg trodde han skulle være en sånn liten spion, en liten djevel som skulle si fysj og føy Tonje - nå må du se å bli frisk fortere enn svint!

Så feil kan man altså ta!
Nå må jeg altså sette meg ned å lage en liste over de hjelpemidler jeg kan tenke meg at jeg trenger når jeg starter.
Slik at alle har ståheisene sine på plass(de som trenger det vel og merke) osv. osv.
Du verden - for en lykke dag!

Egen snø!

" still dere klare i gangen, jeg skal vise dere noe superkult - et eksperiment!"
2 stk 9 åringer ivrer etter beste utkiksplass i gangen og Prinsessen runder hjørnet med en stk. kopp med kokende vann i.
Stuper ut inngangsdøra og sender det kokende vannet rett til himmels!
Gutta står storøyde å ser på at kokende hett vann blir til SNØ og en stor flott røyk sky.
"Gjør det igjen, gjør det igjen - det var døds kult"
Prinsessen løper så mellom kjøkken og gårdsplass og kaster kokende vann som blir til snø i lufta, gang på gang på gang på gang.
Gutta blir jo aldri lei av det...
Til slutt er tøfflene så glatte under av sne og is og vann, at Prinsessen må be om timeout.
Senere samme kveld gjøres eksperimentet igjen for Storesøster.
"stilig, det skal jeg fortelle til Jørgen!"
Jørgen er naturfag læreren, og han ELSKER eksperimenter.
Og vet der hva - det var kjempe gøy for Prinsessen også..
Jeg ble som barn igjen - JEG LAGER SNØ SELV NEMLIG!

Over og ut, men husk på at det bør være minst 20 minus for at det skal funke!
Og det nytter ikke med varmt vann fra springen, det må være kokende!

Mulig innskudd!

I dag har jeg vært på Sandefjord Sykehus, nærmere bestemt i blodbanken.
Der snakket vi om et mulig innskudd i den nærmeste fremtid.
Det som visstnok kan stikke kjepper i hjula er at Prinsen i september var i Malawi..
Dermed kan det hende jeg blir nødt tl å vente 3 mnd. før jeg gjør noe innskudd.

Ellers snakket jeg med faren min i dag, han ringte og var svært så opprømt.
Jeg måtte bare ringe sa han, jeg er så lettet.
Han hadde snakket med sin eldste sønn, som hadde foretatt en fullstendig helomvending.
Han hadde uttalt:"Jeg visste ikke at hun ikke hadde andre søsken" og "Jeg vil at vi skal treffes alle sammen så fort som mulig, men ikke senere enn til våren".
Jeg skjønner at det kom som en overaskelse på faren min ettersom han aldri har villet høre om meg ellers.
Jeg var heller ikke klar over før i dag, hvordan dette har tynget min far.
Og faktisk også hans kone.

-Ja det er som jeg sier: Undrenes tid er jammen ikke over!

Over og ut!

Lurt igjen..

Ludvig kan lukte at man vil ha ham ut, det kan Ronja også...
Lillepus derimot er så enfoldig at han rett og slett ikke skjønner det - før det er forsent.
Ta kvelden i går som eks.
Ludvig ligger på stol under spisestue bord, jeg går mot bordet, det er mørkt, lys er slukket og han FORSTÅR at nå er det ingen nåde.
Han prøver seg med å hoppe fra stolsete til stolsete, men må tilslutt gi tapt og løper slukøret mot verandadøra.
Oppdrag utført.
Lillepus ligger på teppet som et slakt, jeg løfter ham opp, han tenker(i den grad han tenker):nå skal vi kose!
Han forstår ikke før vi står ved utgangsdøra at han skal ut og blir like overasket HVER eneste gang.
Han heter paradoksalt nok Lurifax, men vi skjønte raskt at det ikke var "helt" ham.

Dermed ble det Lillepus, sånn til daglig..
Han er ikke liten lenger, men han HAR vært!
Over og ut...

Helt Plutselig!

At jula kom var jeg klar over...
At det ble selskaper med masse hygge var jeg klar over..
Jeg var til og med klar over at vi snek oss inn i et nytt tiår!
Det som derimor kom litt bardust på meg var at: Det er skole dag i morgen.

Det hadde jeg på en måte glemt.
Plutselig skulle en igang med rutiner osv. igjen.
Så nå sitter Prinsessen her å får ikke sove, det er natt til mandag og heldigvis for Prinsessen - står Prinsen opp med de håpefulle.

SHIT - det er hverdag igjen!
Over og ut...