- jada, det passer for meg, det høres bra ut, da sees vi!
- Om det passer? Ja kjære deg, klart jeg har tid.
- Hæ, ja bare ta den du!
- Hm... ja lei film du, det går bra.
- Jada, det kan jeg gjøre vet du, det fikser jeg!
- Vekket meg, neida... Det går bra..
Dette er vel bare noen av de uttalelsene jeg har kommet med etter at noen har ringt meg og gitt en beskjed, stilt meg et spørsmål eller villet avtale noe om morgenen eller på formiddagen mens jeg har ligget å sovet etter nattevakt.
Når jeg våkner på ettermiddagen, kan jeg ha en vag fornemmelse av at jeg har avtalt noe, sagt JA til noe eller blitt stilt et spørsmål, jeg aner ikke hva det har dreid seg om og i det jeg våkner skjønner jeg at jeg har svart helt i ørska.
Ungene kan feks. ha raidet kjøleskapet for det vi egentlig skulle hatt til middag, bare for å fortelle meg at at jeg har sagt JA til at de kunne ta det.
Et eller annet offentlig kontor kan ha ringt å spurt om noe og jeg har svart i hytt å trynevær.
Blodbanken kan ringe å spørre om vi kan forandre på timen min for blodgivning og jeg har vært med på alt som er galt, uten å tenke på turnusen min eller å skrive det ned.
Skolen ringer å vil avtale et møte og jeg sier at joda det passer, men er ikke kar om å huske hvilken dag det dreier seg om, langt mindre tidspunktet for møtet.
Det "verste" jeg har gått med på i søvne må vel være da Golferen, stakk hodet inn på rommet å lurte på om det var greit at han kjøpte NY bil, jada svarte jeg og da jeg våknet fikk jeg høre at dette var jo jeg helt enig i.
Jeg burde egentlig utstyre meg med penn og papir på nattbordet, slik at jeg kan skrible ned hva jeg har blitt enig med folk om i halvsøvne.
Alternativt burde jeg bli flinkere til å være ÆRLIG å si:
"Jeg har vært på nattevakt, kan du ringe meg etter kl.15.00, så kan vi snakkes da!"
Det gjør jeg selvsagt ikke, fordi jeg er så fordømt høflig hele tiden og lider av flink pike syndromet.
Jeg er liksom livredd for at det mennesket i andre enden skal sitte igjen med en følelse av at: "å kjære vene, nå vekket jeg henne, kanskje hun ikke får sove igjen" eller "uff, jeg burde jo ha tenkt på at hun jobber natta"
JEG burde jo ikke "føle" på det at jeg sover på dagen, jeg har da tross alt vært oppe hele natten å holdt verden i gang.
Det er jo egentlig det samme som om jeg skulle ha ringt til folk kl.04.00 på natta å innledet til samtale som den mest naturlige ting i verden.
Det er bare det at jeg på en måte føler for å unnskylde det faktum at jeg ligger å drar meg på dagtid....
I forrige uke feks. ringte det fra skolen til Storebror, de ville avtale et møte for å snakke om videregående skole, flotte greier det egentlig... Det var bare det at jeg sov og istedenfor å si at jeg sov, ga jeg skinn av at jeg var lys våken, på allerten og helt klar over hva vi snakket om å avtalte.
I dag måtte jeg ringe opp dit å innrømme at jeg viste at jeg hadde avtalt et møte med rådgiver, men at jeg da hverken husket hvilken dag eller hvilket tidspunkt møte skulle være.
Jeg fikk iallfall heklet inn i samtalen at det var fordi jeg hadde sovet etter nattevakt når telefonsamtalen fant sted.
Jeg hadde vel en vag fornemmelse om at det dreide seg om fredag denne uken, men det var i grunn det jeg hadde å gå på.
NÅ vet jeg når jeg skal være der! For NÅ var jeg våken når samtalen fant sted.
Rådgiver kunne dessuten fortelle meg at jeg var en veldig høflig sovende person, hun hadde nemlig blitt skjelt ut flere ganger...
DET synes jeg er helt på trynet, for det normale er jo tross alt at folk sover om natten og jobber på dagen, da er det unødvendig å skjelle ut den personen som ringer, med mindre du har sendt ut turnusen din på hele bygda og det gjør man jo ikke.
Jeg går ikke engang ut ifra at en kjeft som ikke har fast bosteds adresse på samme sted som meg, har noen som helst formening om NÅR jeg jobber eller ikke.
Ungene har lært seg å ta hensyn til OG UTNYTTE seg av at Mamma jobber natta.
Jeg mener, de er jo ikke dumme heller... Klart det er lurt å stille spørsmål som feks.:
"Kan jeg være på Tangen natt til 1.Mai?"
eller "Er det greit at du kjører oss til den festen i Stokke i kveld?"
eller "Kan jeg ha LAN i helgen Mamma?"
Når Mamma`n ligger å sover og bare svarer fort å gæli`for å kunne fortsette å sove....
For så å bli fortalt i det hun våkner at: "jammen, du lovte"
eller "Jeg har faktisk spurt å du sa det var greit"
Så min bønn til alle dere som ringer nattevakta på dagtid, må vel bli noen sånt som at, om denne nattevakta ringer deg opp igjen å spør om hva dere egentlig ble enig om...
Ta det med godt humør, ikke tenk at denne personen må være et surrehue av dimensjoner, men at du sikkert selv hadde vært litt på stuss om du laget en masse avtaler midt på natten mens du selv lå å sov!
