Det er ikke bare bare å skulle holde tritt med sin 11 år gammle sønn på sykkeltur.
At han har spillt fotball den siste timen, mens jeg har stått å sett på skulle en jaggu ikke tro.
Han steiler og sykler uten henda på styret, mens jeg stirrer stivt forran meg, er knall rød i topplokket, svetten renner og jeg puster som en hvalross.
Noe sier meg at kondisen ikke er hva det burde ha vært, når en bråkjekk legger ut på sykkeltur.
Jeg tenkte jo at jeg skulle være sprek Mamma da ikke sant, å sykle frem og tilbake til idrettsplassen for å se at Poden spillte kamp.
Veien TIL kampen var jo fin da, jeg la nemlig inn kunstpauser underveis.
Se bare her…
Desverre var jeg så anpusten at jeg ikke klarte å holde kamera helt stille, men skit la gå...
Fotballproffen syklet nemlig før meg, lenge før meg når vi skulle TIL kampen.
Dere skjønner vel det at en hver spiller med respekt for seg selv er pukka nødt til å varme opp å greier.
Gjerne være ute i xtra god tid, sånn at han får forberedt seg skikkelig.
Derfor la han i vei 1,5 timer FØR kampen startet….
Selv om pusten ble tung og jeg ble litt xtra varm i trøya tror jeg faktisk at jeg skal gjenta denne bedriften neste gang han spiller hjemmekamp.
Det kunne jo hende at jeg fikk bedre kondis av det til 7. og sist!
