Sider

torsdag 29. oktober 2009

Tamiflu er flotte greier!

Da jeg er den uheldige innehaver av feber, hoste, snørrete nese, noe tyngre pust enn normalt og dundrende hodepine. Mente legen at Tamiflu var veien å gå!
Siden det var mindre enn 42 timer siden utbruddet kan det nemlig løse hele greia.
Så får jeg ligge lavt i terrenget så lenge.
Kjøkken gulvet går sin gang, flisene er lagt i dag og i morgen skal det fuges.
Jeg tror jeg har funnet den perfekte løsning på kjøkkenet, så nå er det bare å vente til i morgen da min svigrinne som går på skole for å lære om interiør osv. kommer for å se på hva slags farger vi bør velge på veggene osv.
Det betyr at jeg på tross av at influensaen herjer kroppen, skal snike meg inn i en maler forettning, mens jeg unngår kontakt med andre individer.
Der er min oppgave å dra med meg en hel haug med fargeprøver og fargekart.

Dere skjønner det at Prinsen, har ikke tid til å vente på at familie medlemmene skal bli i bedre stand.
Nei nei nei, han har planer om at kjøkkenet skal males i helgen, for først kommende tir. reiser han i nordsjøen, og når han kommer hjem igjen bærer det rett på IKEA.
Her skal monteres kjøkken må vite!

Over og ut - litt sånn sløv i blikket!

onsdag 28. oktober 2009

Influensa i heimen

Storesøster K har vært syk siden mandag.
Det begynte med hodepine og feber, nå er det verking i kroppen og slapphet samt tyngre å puste enn normalt.
Legen var ikke i tvil om at det var snakk om influensa, og vi måtte behandle det og ta forhåndsregler som om det er Svine Influnsa fikk vi beskjed om.
Det er derimot for sent med noen Tamiflu ettersom det er mer enn 42 timer siden det brøt ut...
Prinsen har hodepine og føler seg slapp og verker i bena.
Lillebror er i full vigør og selv har jeg hodepine men ingen andre symptomer.
Jeg var på jobb i natt, det gikk helt greit det altså, men da vi fikk beskjed om at det lå ann slik med Storesøster, ringte jeg likegodt å sa fra på jobben - jeg har jo 2 netter til egentlig.
Sykepleier på jobb ba meg ringe legevakta for å høre om hvordan vi skulle forholde oss til om jeg kunne gå på jobb eller ei.
Jeg kom med de opplysningene jeg hadde og da de på legevakten forsto HVOR jeg jobbet hen, ble de særdeles skeptiske.
Jeg er jo ikke på noen lukket avdeling, jeg har å gjøre med et helt bygg på natta, dermed var de svært motvillige til at jeg skulle gå på jobb.
Så nå sitter jeg her da å dingler med beina mens jeg kjenner etter om jeg synes at flere symptomer sniker seg på.

Mureren var her å støpte gulv men jeg sov, så i morgen er det klart for flislegging.
Her er gulvet, etter at alt er fjernet - sånn har jeg levd i en drøy uke og vel så det!


Nå er det altså støpt og klart for flislegging!
På fredag skal alt være klappet og klart, Banken er med på nytt kjøkken, så så fort vi blir friske allemann alle, må vi haste av sted å få det i hus!

Over og ut!

mandag 26. oktober 2009

Hjemvendt Afrikafarer!

Prinsen er hjemvendt, med nammenam, fotballdrakter, giraff og nakne krigere med spyd.
Ikke nok med det, men Prinsessen har fått en god del flotte tresmykker, dette var bare i den ene kofferten...
I den andre kofferten, som har blitt igjen i Frankfurt eller kanskje befinner seg et sted i sørafrika, er flere Afrikanske skatter.
Damen på Gardermoens skranke for tapt baggasje, ante ikke noe om HVORDAN de skulle få levert kofferten HELT til Sandefjord når den da event. måtte dukke opp.
Til det hadde Prinsen dette å si: Den klarer dere fint å levere på døra hjemme hos meg, det klarte de nemlig da den forsvant på vei nedover - da bodde jeg 5 timers kjøretur langt ute i busjen!

Vi har allerede fått høre flere små historier og hendelser fra turen, Prinsen har danset sammen med lokal befolkningen(skjønt å kalle det dans?  jeg vet ikke, men tror en lege ville klassifisert det som stivkrampe), han har klart å samle en hel landsby rundt et fortoapparat, stått ansikt til ansikt med en ape som var større enn Lillebror E(apen ble mest skremt).
Videre har han gjort en Afrikaner rå stolt ved å prøve vannpumpen hans, han har sett hvor stor forskjellen er mellom det vi kaller å pynte oss er og det som er å pynte seg for en Afrikaner.
Mannen som hadde pyntet seg med det beste han hadde, hadde på seg det som best kan beskrives som en herre pysjamas.

Jeg på min side må bare innrømme at jeg er litt missunnelig på reisen og opplevelsene, at en fikk noen utskjærte dyr og smykker blir bare et lite plaster på såret...
Så snart jeg får slått kloa i kamera mitt som innheolder bilder fra turen, skal dette selvsagt deles med dere.

Over og ut!

torsdag 22. oktober 2009

TAKE AWAY!

"jeg tok bilder av en gutt på 3-4 år, som gjorde seg til for meg, da han fikk se bilde av seg selv på kamera holdt han på å le seg ihjel. Han er så skjønn at jeg bare har lyst til å ta ham med hjem igjen"

Jeg måtte minne Prinsen på at skjønne små Afrikanske barn ikke går ann å ta med seg som Take Away, når Madonna ikke fikk lov - så får sikkert ikke du heller!

Dette er en av de siste SMS`ene fra Prinsen...
Jeg tror det er fare for at jeg får hjem igjen en omvendt Prins altså.
Det virker i det hele tatt som om han har fått et litt annet syn på U -land og menneskene der generelt.
Ikke det at han noen gang har uttrykt at han ikke har empati for dem eller lign. men det å se det på kloss hold gjør nok noe med en.
Ellers hadde han visstnok gått til innkjøp av en giraff og en flodhest, utskjært da selvfølgelig.
Jeg har nemlig gitt ham streng beskjed om at han må ta med seg noe flott å ha på veggen.

Nå skal jeg på besøk til Bente, så vi snakkes før en vet ordet av det!
Over og ut!

mandag 19. oktober 2009

uten en tråd i Malawi - iallfall uten underbukser!

Jeg fikk første SMS fra Prinsen for en drøy time siden, hvor han kunne berette at de var trygy fremme i Lilongwe i Malawi.
Han skrev videre at det var et komplett kaos, akkurat sånn som en ser på TV.
Ja også skrev han selvsagt at han elsket meg - det er best for ham..
Så, for noen strakser siden fikk jeg enda en SMS, denne gangen fordi han lurte på om jeg kunne sjekke hvordan de skulle forholde seg til tapt bagasje(alle 4 som er på tur har mistet bagasjen sin)*fnis*.
Så da måtte jeg ringe Europeiske for å høre, der var de de utrolig hjelpsomme altså - det var liksom fikset på et blunk det, siden de var på tjeneste reise trengte de heller ikke å vente med å gjøre innkjøp..
HVA de skal få til å kjøpe i Malawi som passer på de kroppene der - se det får en Prinsesse til å trekke på smilebåndet..
Men nå kunne de altså gå på shopping for kr. 5000,- pr. hodet.
Det burde rekke en bit tenker jeg... Det spørs igrunn om de har så masse klær og toalett artikler som en kan kjøpe for 20.000 kroner..

Fra spøk til revolver - de får event- kle seg i laken og myggnetting!

Over og ut!

søndag 18. oktober 2009

Om riks samtaler, ung kjærlighet og kondomer!

Målet er en rosa tastafon på Mamma og Pappas soverom, for å nå denne må man ut av sitt eget rom, langs en gang forbi et bad, mens man tripper forsiktig avsted for ikke å bli lagt merke til...
Man kjenner hver knirk i gulvet og på øvede føtter forserer men hinder etter hinder.
En dør skal åpnes og det med slik pressisjon slik at det ikke kan høres et eneste knirk eller skvik ned til kjellerstua hvor Pappa sitter.
Igjen gjelder det å liste seg over M&P soveroms gulv og der er man fremme!!
Bare for å høre nede fra kjellerstua Pappas stemme som går opp i falsett: Tonjeee, ringer du riiiiks?

Søren også - fersket IGJEN!
Det er ikke lett å være 17 år og kjempe forelsket i en gutt som heter Glenn som avtjener 1.gangstjenesten på Bandak flystasjon, det er jo så gudjammerlig laaangt borte!
Mindre enkelt blir det å holde kjærligheten i livet med en Pappa som er streng når det gjelder riks samtaler.
- Kjærligheten tok slutt, men det hadde ikke noe å gjøre med forbudet mot riks samtaler altså.
Det tok slutt da Prinsessen oppdaget en lyslugg med svææær motorsykkel som het Even og som var enda kjekkere enn Glenn. Dessuten var han ferdig med sånn kjedelig 1.gangstjeneste.

I dag styrer man selv over rikssamtalene og heldigvis er det ikke noe som heter riks innenlands lenger.
MEN - om noen timer reiser Prinsen til Malawi... Vi fant raskt ut at vi ikke skal snakkes på en drøy uke, da vi fant ut at det koster 25 kr. i minuttet å ringe både til og fra Malawi.
Da får en nøye seg med en og annen SMS.
Hvis det da i det hele tatt er dekning der?
Prinsen gruer for reisen som han forøvrig har vunnet på jobben, de skal ned å se på vannborings prosjektet firmaet hans driver der nede.
Det kommer sikkert til å bli en hel del spesielle synsinntrykk på en slik reise, da Malawi er et av verdens fattigste land.
Jeg vet at han ikke føler seg direkte høy i hatten med å reise nedover, det er klart at en tenker på Kongo, og det faktum at i svært fattige land er det masse korupsjon osv.
Jeg for min del tenker at det vil nok helst gå bra - Prinsen er vaksinert, utstyrt med myggnetting, myggspray, piller av alskens slag, solkrem med høy faktor osv.
Damen på vaksinasjons kontoret ga ham streng beskjed om å ta med kondomer...
Da hadde Prinsen sett rart på henne og sagt: Hvorfor det? Jeg er en lykkelig gift mann!
Damen hadde fulgt opp med å si: Det er det mange som har sagt før deg, men så har de kommet hit tilbake til oss med halen mellom bena og spurt om HIV- test!
Prinsen har holdt fast ved at han er lykkelig gift og slettes ikke trenger å ha med seg kondomer..
" Hun kan si akkurat hva hun vil, men jeg tror sex er et siste jeg kommer til å tenke på blandt utmagrede barn, fattigdom over alt og en masse skittent vann - så nøden er jeg bare ikke"
Jeg velger å ta Prinsen på ordet siden jeg føler at jeg kjenner ham relativt godt..
Hvordan det går vet jeg først når han kommer hjem, ettersom det altså ville være fy-fy å ringe riks!

Over og ut!

lørdag 17. oktober 2009

Spennende dag!

I dag skal vi på skolen alle mann alle.
Det er nemlig den årlige åpne skolen, det er igrunn mer enn bare det altså - det er liksom årets store happening ute i øya her vi bor.
Alle kommer, store og små, de som ikke har tilknyttning til skolen også.
Det er underholdning fra ungene, en liten fugl har visket meg i øret at vi i år skal få seg 200 barn danse linedance samtidig.. Det kan nok bli litt av et syn!
Det er brukt marked, lotterier, Bonden kommer med høstens grønnsaker, Ungene har jobbet med utstillinger i klasserommene sine som vi kan ta i nærmere øyesyn, Mammaer har bakt til den store gullmedalje, det står Pappaer og onkler og tanter i  fiskedam og pilkast osv.
Besteforeldre kommer fra nær og fjern for å få med seg begivenheten.
Det er igrunn en alle tiders dag her hos oss.

Klokka 13.00 starter ballet, men Prinsen som har vat i dag må møte kl. 12.00, da skal det rigges.
Selv har jeg FRI FRI FRI, jeg skal ta min skjerv den 14, desember for da er det grøtfest.
Lillebror gleder seg faktisk til linedance, mens storesøster er bekymret fordi:
"Dette er helt idiotisk, lærerne skjønner ikke det at når vi har øvd har alle vært der, men siden noen ikke kommer på lørdag fordi de skal bort osv. så blir det huller i rekkene med folk."
Hun følger så opp med denne:
"jeg sa i fra jeg altså, men vet du hva de sa da, at da bare teter vi igjen med folk bakfra -aaaaah, det betyr jo at det kommer til å stå 1. klassinger overalt det da!! dette blir bare rot, jeg VET det!"

Små og store bekymringer altså, men sånn er det!

Over og ut!

torsdag 15. oktober 2009

Dumme kjøkken og dumme vannlekkasje

Jeg har som kjent vært på husmorferie - dvs. jeg gjorde et helhjertet forsøk i det minste...
Måtte reise hjem litt før planlagt, da Prinsen ringte med panikk i stemmen å sa at vi hadde et slags basseng UNDER tarketten på kjøkkenet!!!
Auuuuuu da..
Først var han veldig modig å sa at han bare måtte dra opp der og brekke litt her og var igrunn ganske så tøff i trynet, litt senere ut på dagen ble han mer stakkarslig og ville gjerne at Prinsessen skulle komme hjem..
Jeg reagerte med å bli litt halv sur, nå som jeg ENDELIG hadde fått litt luft under vingene.
Jeg prøvde meg med at: hva skal jeg gjøre da kjære? jeg har prolaps og kam ikke brekke eller dytte eller løfte noe som helst?
MEN, jeg skjønte at Prinsen trengte ei hand å holde i rett og slett og satte nesa hjemover.
Litt glad for det tross alt, for da jeg kom hjem sto liksom huset på hodet og istedet for å ha pene gulver på kjøkkenet hadde jeg plutselig fått MURGULV, og underskapene på kjøkkenet mitt står liksom litt sånn hist og her.
Da er det selvsagt godt at Prinsessen kom hjem, for å glatte over og roe ned osv.
Prinsen har vært flink da for forsikrings selskap er kontaktet og takstmannen har allerede vært hos oss.

De neste par ukene skal jeg altså kokkelere på et kjøkken som minner mer om et krigsherjet område enn en deilig oase - men med royalt humør og masse krydder fikser vi nok dette også!

Over og ut!

tirsdag 13. oktober 2009

Husmorferie

I dag setter je kursen mot Nittedal for en bitteliten husmorferie.
Jeg skal besøke "søstra mi" Lise.
Det blir deilig altså, så får Prinsen ta i et tak hjemme..
Mens jeg er der inne skal jeg unne meg en tur på IKEA, for å kjøpe litt stæsj til rommet til Lillebror E også vanker det sikkert noe dill til Storesøster også.
Som jeg gleder meg til Ikea står ferdig til bruk her i Vestfold!
Lises mann Terje driver butikk og akkurat nå er det immari kjekt for meg, for jeg trenger rødmaling og hvitmaling til rommet til Lillebror - Terje driver en forettning som da følgelig selger maling!

Så når jeg kommer hjem fra denne lille ferien min, skal det males til øyet blir stort og vått og armene henger som lefser ned langs sidene.
Prinsessen GLEDER seg skikkelig kjenner jeg - tullete kanskje å glede seg så immari til å dra til Nittedal liksom, men det blir godt å se Lise igjen og det blir faktisk godt å gjøre det UTEN barn!

Lillebror vil ha dett bla.

Over og ut!

lørdag 10. oktober 2009

Ekte Kjærlighet!

Jeg husker det som om det var i går, nervene-
Forferdelig spente nerver, mens man ventet på at musikken skulle starte.
4 forventningsfulle mennesker som står forran en svææær dør, som om bittelitt skal åpne seg.
Ei lita tulle på 1,5 år med krans i håret, en stram liten kar på 9, en Pappa som vil at alt skal være perfekt og en "hovedperson" med mage som en vaskemaskin, dirrende hender osv.
Man tenker: sitter sminken som den skal?, elsker han kjolen min?, tenk om jeg faller, tenk om Jentungen faller, tenk om noen faktisk reiser seg å sier: Jeg har noe i mot at disse 2 skal gifte seg!

En strålende oktober dag kl.16.00 i Sandefjord Kirke for nøyaktig 11 år siden gikk denne Prinsessa til Alters for 1.gang med Prinsen.

Ingen falt, ingen reiste seg å sa noe som helst - alt gikk igrunn som smurt,det var bare Storesøster K som mistet kransen rundt hode(den ramlet ned rundt halsen) og det lettet litt på stemningen da alle fniste.
Det var ikke noe å grue for i det hele tatt.
Mamma ble rørt som alltid, Mommi gråt i strie strømmer, Prinsen elsket både Prinsessen og kjolen og alt var bare LYKKE!!

Det holdt i 5 år ganske nøyaktig...
Da sa de 2 takk og farvel og gikk hvert til sitt, men så er det nå engang sånn at ekte kjærlighet varer evig..
3 år senere fant de ut at de elsket hverandre alikevel og ikke kunne leve uten hverandre.
Så da gikk de jaggu til "alters" igjen.
Til familie og venners store glede, ble det nok engang feiret bryllup - denne gangen i hagen og med langt mindre nerver.

Vi har 11 års bryllupsdag i dag, minus 3, så det skulle bli 8 år det da..MEN vi later som om de 3 årene liksom ikke fantes, da var vi på leting etter noe vi allerede hadde funnet - vi bare visste det ikke ennå!

Over og ut!

fredag 9. oktober 2009

Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet

En ny helg nærmer seg altså med storm skritt.
Lillebror E har vært i perle humør og alt har gått bra på skolen de siste ukene.
På hjemmebane har vi begynt med et belønnings system som har hjulpet mye, pluss en masse andre ting vi har pålagt skolen å justere på.
Dette viser seg å ha virket og det er vi kjempe glade for.
I dag hadde imidlertid et lite setback med full slåsskamp med en i klassen i storefri.
Ikke noe hyggelig selvsagt..
MEN vi som foreldre skjønner godt hvorfor frustrasjonen kommer, vi forsvarer ikke det han gjør selvsagt, men vi skjønner hvorfor det går som det går.

La oss si at du er 9 år og spiller fotball med gutta, du spiller fotball så og si hver ledige stund på døgnet og er littegranne regelfiksert.
HVER gang du burde hatt frispark får du ikke det(frispark dømmes av den som står i mål)mens HVER gang du har et overtramp fører det til frispark eller straffe mot deg.
Alt sammen fordi du kanskje ikke er like god kopis med den som står i mål som det han andre er..
Ville du ikke blitt litt frustrert da?
Svaret mitt er: JA FAEN!
Prinsen er stadig nede på banen å ser på at gutta spiller så dette er ikke noe Lillebror E finner på altså, at verden er urettferdig og jeg får aldri frispark!
Det skjer faktisk, hver dag flere ganger om dagen og da er det kanskje ikke annet å vente enn at en blir forbanna til slutt?

Bare en tanke sånn på tampen en fredag...

Nå er det som sagt helg og vi skal kose oss som vanlig.
I dag blir det blir kylling wraps, Prinsen og Lillebror skal sette garn og så blir det TV kveld med Harry Potter og halvblodsprinsen .
LØRDAG se, da skjer det ting...
Da skal vi spise og kose oss med alt de vi ikke får lov til ellers i uka også skal vi spille kort med Mor og Far(Prinsens foreldre).
På Søndag tar vi turen til Mimi og Besse(mine foreldre) der skal vi få servert lammefrikase etter hva jeg har forstått.

Jeg klarer nok ikke å holde meg unna tangentene hadde jeg så nær sagt, så vi høres nok i løpet av helgen!
Over og ut!

torsdag 8. oktober 2009

Hvorfor går det ann at noen bytter foreldrene sine?

Nå skal jeg jaggu være litt alvorlig!
For en drøy uke siden sluttet et av barna i klassen til Lillebror E, det var sorg blandt ungene fordi gutten måtte slutte.
Han skulle nemlig til en ny familie....
En 9 år gammel gutt, som bytter familie for 2. gang, dette blir altså den 3 familien utenom hans egen som han flytter til.
Ikke bare bytter han familie, men han bytter skole, by og kammerater osv.
Da ungene fikk greie på at lille I skulle flytte, trodde de først at han skulle få komme hjem til Mamma`n sin, men så viste det seg jo at han ikke skulle det.
Han skulle få "nye" foreldre, det er litt vanskelig å ta inn over seg når en er 9 år altså.
At noen liksom bytter familie sånn fra tid til annen.

Flere av barna var oppriktig lei seg, fordi I skulle flytte, ikke skulle være med på fotball laget lenger, men aller mest fordi at han måtte få nye foreldre.De var skikkelig bekymret for han og hvordan dette skulle gå!
Det var ikke bare barna som var bekymret, Prinsen satt med tårevåte øyne da han fikk vite det og sa:
"hadde jeg visst dette så skule vi faen i meg tat han vi, jeg er så glad i den ungen!"
Og jeg tror at mange av oss følte det nettopp sånn..

Det ble masse spørsmål selvsagt, fra ungene - og flere av oss som er tett rundt fotballen fikk en del av spørsmålene og utsagnene fra dem.
Jeg (som er foreldrekontakt) har blandt annet fått spørsmål om dette:
- Hvorfor kunne ikke I bo hos den Mamma`n og Pappa`n han har nå da?  ville de ikke ha han der lenger?
- Hvorfor går det ann at noen bytter foreldrene sine?
- Kommer de nye foreldrene til å være snille mot I?
- Hvorfor kan ikke de nye foreldrene flytte hit så han fortsatt kan være vennen vår?
Andre ting som ble sagt var:
- Jeg synes synd på I for nå kan han ikke spille sammen med oss lenger.
- Stakkars I siden han må flytte og ikke har årntlig` foreldre!
- Jeg synes vi skal kjøpe hade bra presang til I!!

Unger skjønner ikke disse tingene, og det er jo helt naturlig at de ikke gjør.
Det kom som et stort sjokk på de fleste.
Det værste av det hele er at fosterforeldrene han har hatt nå i 2 år, ikke ønsker å være forster familie lenger og det er derfor han flyttes.
Burde de ikke tenkt over dette før?

Siste dag før høstferien var også lille I sin siste dag i klassen, da laget ungene i samarbeid med alle foreldrene i klassen og lærerne en flott fest for ham, han fikk et kjempe flott digital kamera og det ble tatt masse bilder slik at han kunne ha med seg det som minne osv.
Det ble rimelig tårevått for en del av dem.

EN GOD TING er at de "nye" foreldrene virker som alldeles flotte mennesker, for helt overaskende dukket lille I opp på fotballtrening nå på tirsdag og de kunne medele at de gjerne ville at Lille I skulle få fortsette på fotballen her i Sandefjord fordi han så gjerne ville det!
Gjett om gutta ble glade??
Fosterforeldrene mente at fotballen var så viktig for ham og at all den flotte feedbacken han får gjennom den(for han er skikkelig god skjønner dere)var viktig å opprettholde, dermed skal de ta turen til sandefjord HVER tirsdag - slik at I får være med på moroa og holde kontakten med vennen sine her!

Over og ut!

lørdag 3. oktober 2009

Barndommsminner 3

Jeg elsker simpelthen å mimre..
Så nå gjør jeg det igjen!

Da jeg var liten var jeg den eneste som var liten på mange måter...
Jeg var enebarn og derfor var jeg naturlig nok alene sammen med Mamma og Pappa når vi dro på ferier.
MEN, det var sjelden Mamma og Pappa var alene fordi reiste ofte sammen med Leif og Annelise, 2X Kjell og Rolf eller Doffen som de kalte ham.
Og jeg hang med på slep som det eneste barnet.
AnneLise og Leif, hadde ikke barn, de hadde bare kaniner(det er sant altså og var veldig gøy), Kjell og Kjell og Doffen var ungkarer i begynnelsen av 30 åra..
En skulle tro at å reise på tur med bare voksne skulle være kjedelig, men langt der i fra.
Jeg fikk allltid verdens største påskeegg og de laget ake konkurranser, AnneLise tegnet for meg, Store Kjell, var en kløpper på å synge og Lille Kjell(som var homo, og jeg var veldig stolt av det)hadde bestandig med seg klær jeg kunne kle meg ut i.

Doffen var bare gal og Leif var mer sånn som Pappa, litt mer fornuftig om dere skjønner, men det er jo de fornuftige voksne som er barnsligst når det kommer til stykke.
3 av mannfolka jobbet i Vesta, deriblandt Pappa så det var ofte vi var på deres hytter, i tillegg hadde Doffen familie hytte både i sør og nord - så til en hver tid var det mulig med hytte ferie og dere vet at det sa man ikke NEI til sent på 70-tallet, da var jo hytte ferie om mulig mer inn enn det er i dag.

Jeg har for de voksnes forlystelse vært utkledd som Helene Harefrøken, kappspist påske godt med Doffen,
Gått til jeg kunne fange snøen og ikke minst lånt bort alle akebrettene mine slik at de voksne kunne delta i akekonkuranse.
Masse morro og her er noe av det i bilder:

Jeg synes ikke det er så halvgalt jeg da å kunne skilte med 4 xtra onkler og en xtra tante.
De er alle del i det jeg tidligere har omtalt som my extended family
Her er jeg som Helene Harefrøken, denne gangen med skjerf til hale som for sikkerhets skyld er stappet godt ned i ULLBUKSA!
 




Det er forresten disse mannfolka som bidro til med deres UAKTSOMHET at Prinsessen var regelrett FULL i en alder av 5 år.
Mamma var på klassefest i Sandefjord og den gang bodde vi i Oslo, Pappa hadde ansvaret og hadde fest med gutta lørdag kveld, jeg var hos Bestemor...
MEN så hentet han meg søndags formiddag igjen, la seg på sofa`n for å sove litt UTEN å ha ryddet etter festen først...
Hva skjer da: Jo Prinsessen tømmer alle skvetter etter fest og Bestemor måtte tilkalles igjen for å få 5åringen edru FØR hennes mor kom hjem.
De klarte det sånn nogenlunde og det har blitt ledd av og snakket mye om i ettertid!

Over og ut!