Ja ikke erobringer, men kunnskaper!
Jeg har vært svæææær i kjeften og sagt at jeg KAN skrive taler - her kommer EN av dem, som ble fremført i et utdrikkingslag(den rolige delen av det).
Hege er tekkelig antrukket som NONNE!
Så du ikke glemmer det som var!
Jeg husker godt første gangen jeg så deg, midt i skole gården på Framnes skole i Rød lakk regnfrakk m/ ransel på ryggen og hodet høyt hevet som om du demonstrerte litt og liksom egentlig nektet for at du var tilstede..
Vi var nye i klassen begge to, du kom fra Lardal – jeg fra Oslo, vi ”fant” hverandre nok så fort.
I vårt felles opprør mot det faktum at vi hadde havnet i Sandefjord, nektet vi å synge Sandefjords sangen fordi den hadde negative hentydninger til Oslo i teksten og sikkert også fordi vi synes det var festelig å se at Frøken ble opprørt.
Vi hang sammen ved hofta fra begynnelsen av 5. kl, gjennom hele ungdomskolen og til du gikk ut etter 2 år på Melsom. kontakten sluttet jo selvsagt ikke der, selv om det har blitt mindre de siste årene.
Men i løpet av de mest intense årene våre opplevde vi oppturer og ned turer, alt for masse til å nevne her men, jeg kan få med meg noe iallfall.
A-Ha var som religion for oss, jeg tørr sverge på at vi i flere år var døds forelsket i Morten Harket begge to.
Vi fantaserte og snakket stort sett ikke om noe annet og dømte all annen musikk nord og ned i lang tid.
Første gangen jeg husker at det var usannsynlig bra å være 2 var da ett eller annet mehe, kalte Nusse ( katten din) Lesbisk, du så rødt og da gjorde selvsagt jeg også det og vi la det stakkars menneske for hat.
Ingen kunne beskylde oss for ikke å være glad i å lese, vi skrapet sammen det vi hadde av penger og gikk forventningsfulle til kiosken for å kjøpe Sexy Western med Clay Allison i hovedrollen, og du leste høyt mens jeg ryddet rommet ditt og vi gomlet i oss klementiner til det tøt ut av ørene på oss.
Vi ertet på oss Sigurd gud vet hvor mange ganger og fikk ham til å holde kjeft om alt det rare vi fant på ved å bestikke ham med Star Wars figurer – vi skylder ham sikkert et par dusin og litt til, for ham fikk jo aldri en eneste en!
Vi gjorde ALT sammen, vi jugde, vi stjal ,men vi var i grunn ikke så veldig ille egentlig…
Av ulovligheter kan jeg huske at vi stjal pennesplitter, blekkpatroner, bøker og ark på material rommet på Framnes skole, vi var rimelig nær ved å bli tatt på fersken..
Du ble tatt for å stjele godis på kiosken og jeg for å naske ett eller annet i et parfymeri - dette resulterte i at foreldrene våre ikke synes noe om at vi skulle være sammen og vi fikk forbud mot det men, vi lot da ikke det stoppe oss..
Vi bare fant på ett eller annet sprøyt om at vi skulle leke med Ann – Hege og Hilde!
Du lærte meg hva det ville si å DELE, jeg er jo enebarn og var helt ufordragelig og hadde gått gjennom mitt 11 årige liv uten at noen hadde satt foten ned, men du fikk meg på bedre tanker.
Jeg tørr påstå at jeg lærte deg et og annet også bla. Å bli litt mer diplomatisk og rundere i kantene.
Husker at vi hadde en del sammenstøt når det gjaldt dette med meninger, ikke det at vi var så uenige for det var vi vel ikke.
Men poenget var at jeg eks. kunne si:
Jeg synes melkesjokolade er best!
Hvis du da synes best om firkløver så sa du:
NEI, firkløver er best!
Så sa jeg:
Ja, det er DIN mening men, JEG synes melkesjokolade er best.
Hvorpå du sa:
Nei, det er firkløver som er best!
Det tok meg en stund, men jeg fikk deg til slutt til å være med på at vi ikke begge to trengte å ha DIN mening og at slike meninger ikke trengte å være rette eller gale.
Men jeg kan ikke huske at vi hadde alvorlige krangler altså..
Sommeren -88 brukte vi stort sett i Alufishen som Dag var snill å fikse til oss, vi gjorde det til en kunst å kjøre båt toppløs og flørtet med det som beveget seg på sjøen nær seilerholmen og vi campet over på Hellesøya og fikk Karasjokk da Dag kom ut på natta en gang med Jarco for å sjekke at vi var i livet.
Vi trodde jo vi var heeeelt alene og plutselig kommer et stort mørkt beist byksende over teltet vårt midt på natta!
Appropo Jarco, går ut fra at du husker den gangen vi gikk tur med ham og han ville leke med meg, hvorpå jeg ble livredd og begynte å løpe, han løp etter og vi holdt på en stund rundt og rundt en bil til jeg tilslutt endte øverst i et netting gjerde med Jarco som sto under meg å bjeffet og frydet seg mens du lå på bakken og lo!
Vi dro med Ungdomsklubben til Frankrike om bord i Statsraad Lemkuhl, det var en tur vi nok sent vil glemme.
Du forelsket deg i Bård som var matros og jeg forelsket meg i 3 Franskmenn og en Amerikaner.
Det er i grunn sånn det var, du som stille og standhaftig hadde lange forelskelser som ble lite utbrodert mens jeg på min side var forelsket i en ny hver mnd.
Pappa`n din tok oss i å smug røyke!
Vi trodde vi var lure da vi satte oss i snekka til Tante og Eilif som lå ved brygga, opp fra båten under kalesjen steg det store røyk skyer..
Lite ante vi om at Dag satt på uteplassen foran huset å kunne se ned på ”gåte” som lå og vippet der nede i vannet..
Så da vi kom hjem etter å ha løpt vilt omkring og flakset med armene og tatt munnspray osv. for at det ikke skulle lukte røyk av oss, så spurte han med de stikkende politi øynene sine hva vi hadde gjort for noe – vi sa at vi ikke hadde gjort noe som helst, men han kom til bunns i det selvsagt!
Det var godt vi hadde hverandre, for siden både Mamma`n og Pappa`n din var politi ble jo ikke vi bedt på en eneste fest mens vi gikk på ungdomskolen for alle var livredd at du skulle sladre til foreldrene dine.
Tror jeg må foreta et stort hopp her for dette kan ta tid!
Til da du traff Trond som du etter hvert forlovet deg med, han var kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, men om ikke annet var han den minst stygge av 3 brødre og hadde egen bil og det var et pluss at han fant seg i at jeg hang på slep..
Du var 16 da dere forlovet dere og det holdt helt til du kom over på Østfold siden og satte øya i Brede.
Brede var liksom mørk og mystisk og slett ikke som Trond som bare var god og snill og fornuftig og sikkert kjedelig etter hvert..
Jeg hadde diverse kjærester i denne tiden og du støttet og trøstet hver gang det gikk rett vest..
Jeg dro til Spania for å jobbe og leve litt, du ble gravid og Heidi kom til verden..
Så ble jeg smelt på tjukka i samme momentet som du igjen var gravid, å sånn gikk vi og ventet på Nina og Karoline.
Jeg giftet meg og igjen sto du ved min side…
Etter dette dabbet det litt av mellom oss, sikkert mye pga. mannfolka vi var sammen med..
Jeg kunne styre min begeistring for Brede og du din for Ken.
Kontakten ble opprettholdt selvfølgelig, men det kunne gå lang tid mellom hver gang vi snakket sammen eller så hverandre.
Jeg ble separert etter 5 år, det ble slutt mellom deg og Brede og vi begynte så smått å være litt mer sammen..
Sent en søndags kveld i november ringte Dag til meg,
å jeg forsto med engang at han ikke ringte for å bare slå av en prat, jeg forsto at noe alvorlig hadde skjedd..
Jeg tror ikke jeg fikk med meg mer enn:
Hei det er Dag som ringer, Pappa`n til Hege.
Jeg har forsøkt å få tak på deg i flere dager, Hege har vært i en alvorlig bil ulykke, hun er alvorlig skadd og har brukket nakken.
Etter det fikk jeg ikke med meg mer og etter at han hadde lagt på
Begynte jeg å hyl grine..
Hadde jeg mistet bestevennen min, var hun borte?
Nei, jeg måtte ringe opp igjen, jeg hadde rett og slett ikke fått med meg om du var i livet eller ikke..
Den natta var jeg livredd, jeg gråt og gråt og det var som om hele barne og ungdomstiden sammen med deg passerte på revy, alle sorger og gleder, påfunn, ugang, opplevelser, smilog latter sto helt klart for meg!
Dagen etter dro jeg til Fredrikstad for å besøke deg, du var slettes ikke død, men bare fryktelig dopa.
Det var kanskje da det virkelig gikk opp for meg akkurat hvor mye du betyr for meg, da jeg skjønte at vi ikke var udødelige noen av oss og at uansett om det har gått år og dag mellom hver gang vi har snakket sammen eller sett hverandre så deler vi noe helt spesielt.
Jeg er kjempe glad i deg!
Og jeg lover at når vi er 75, skal vi drikke kaffe og spise Serina kaker og få i oss litt for mye likør mens vi mimrer om hvordan det var den gang da…
Dette er IKKE fra den roligere delen av utdrikkingslaget...
Over og ut!
Om denne skal gis bort eller ei, vet jeg neimen ikke - den er nokså fargesprakende, men så var det også det som var meningen...
Jeg har hatt stoooor produksjon av bestemor ruter den siste tiden, store som små og her er hva jeg altså har fått ut av det så langt!
Dette vogn teppet er til Trym, som enda ligger i Mammas mage, men om bare en drøy uke håper vi han melder sin ankomst.Jeg heklet med masse små ruter i hvitt og lilla(mamma`n hans ELSKER lilla), så håper jeg da selvsagt a den lille holder seg god og varm..Jeg har til og med fått sydd på en T.
Jeg har laget bestemor ruter til den store gullmedalje. Dette skjerfet skal JEG ha, det er skikkelig stort å godt, rimelig langt og dobbelt med ruter i breden som dere ser. Det går uhorvelig fort å hekle slike ruter når en først setter i gang!
Joda dere har heeelt rett, jeg fikk litt dilla på Lilla.. MEN jeg skal jo ikkeha alt sammen selv, noe blir julepresanger og kalender gaver.
Heklet skjerf i hvitt og lilla, deilig mykt garn som er lett å hekle med..Dessuten har jeg laget dem akkurat passe lange, slik at de ikkebidrar til altfor mye "klumping" under jakke dersom en ønsker å ha dem inni jakken.
Dette skjerfet har jeg strikket, for så og montere en heklet lapp i hver ende med lange frynser i..
Nok et skjerf, bestemor ruter gjør susen!
Denne har jeg laget ved først å hekle en masse små ruter, dereetr har jeg montert dem sammen og tovet det hele. Litt lurt å sjekke da at en kjøper garn en kan tove, ellers blir det hyl og skrik når man finner ut at masse jobb har gått rett i vasken - been there done that!Ja for dem som ikke alt har skjønt det, så er dette altså en VESKE..
