Sider

søndag 28. mars 2010

Dildo til salgs!

Jeg sperret øynene opp da jeg så denne saken hos VG i dag.
Det sies at det finnes mye flott i plastikk, men jammen er det masse flott i tre også.
Bare passe på da kanskje at en ikke får flis.
bildet er lånt fra VG-nett...
To dildoer av tre fra 1700-tallet er solgt på Essex-auksjon for den nette sum av 3600 pund (ca. 32.000 kroner). De to dildoene som forøvrig kom i en flott skinnboks endte opp hos en anonym byder.
Om de blir utstillt på nattbordet  til vedkommende eller ei vites meg jo ikke, men til den prisen bør de vel iallfall ikke gjemmes vekk i en skuff!

Over og ut!

mandag 22. mars 2010

Jeg oppsummerer..


Vi var i dåp i Kongsberg Kirke som må være en av de vakkreste kirkene jeg har sett her i Norge.
Jeg snakker da selvsagt om insiden av den.
 Kirkebenkene var som i kirker flest helt grusomme å sitte på, etter 15.min måtte ryggen og beinet mitt gi tapt og jeg tilbragte hele seansen på galleriet hvor jeg fritt kunne trave frem og tilbake og dermed ordnet det seg.
Barnet ble døpt, vi ble foret med et overdådig koldtbord og Prinsen rakk kampen Sandefjord mot Molde på Komplett Arena. Dermed var alle fornøyd.
Fotball søndagen startet slik de fleste mannfolka i lokalet ønsket seg, nemlig med United`s seier over Liverpool.
At SF skulle gruse Molde hadde de vel knapt våget å håpe på, men det skjedde og alle hjerter gleder seg.
Det var ellers et artig syn å se da jeg kastet av 2 mannfolk ved stadion.
Den ene hadde vært lur å hadde varmedress og topplue bak i bilen(Prinsen), den andre trodde egentlig han skulle ha rukket hjem, men den gang ei(nevøen).
Så når de tasset mot inngangen gikk den ene i topplue og parkdress, mens den andre var heller tynnkledd.

Over og ut!

lørdag 20. mars 2010

Kom mai du skjønne milde

Det er tidlig i mai måned, sola skinner.
Det er akkurat så varmt at en svetter under ola jakka, men det er alikevel for kaldt til å ta den av.
Vi er kjempe høye på livet, det er vår, vi har funnet sykklene frem og skolen dagen er over, om en drøy måned er vi ferdige med det første året på ungdomskolen.
Vi sykler sammen hjemover i en stor flokk, aller forerst sykler Tina.
I det hun skal til å runde svingen ved eplehagen, hører vi at det skriker i bremsene på en bil deretter ser vi  Tinas kropp fyke gjennom luften og lande mot steingjerde i skråningen med et ekkelt dunk.
Innen vi når helt frem har føreren av bilen kommet seg bort til henne.
Hun blir liggende bevistløs og han roper til oss at vi må få tak på en telefon og ringe ambulanse.
Noen blir stående lamslått å se på mens 2 av oss løper til nærmeste hus for å se om noen er hjemme.
Heldigvis er de det og vi får tilkalt ambulanse.
På bakken ved siden av henne dannes den en liten dam med blod, det ser voldsomt ut og sykkelen hennes er total vrak. Mannen er redd, han skjelver i hele kroppen.

Det gikk heldigvis godt tilslutt selv om Tina fikk brudd på hjerneskallen og ble liggende på sykehus i mange uker etterpå. Samme høst startet de byggingen med gang og sykkelvei langs den strekningen vi syklet.
MEN selv om alt endte godt, husker jeg det som det var i går, det er som etset fast på netthinnen min.
Jeg kjører så og si daglig forbi "svingen ved eplehagen" og hver gang ser jeg det for meg:
Tinas kropp som kommer farende gjennom luften, lukten av blod, det forvrengte metallet på sykkelen og det redde ansiktet til sjåføren.
Instinktivt bremser jeg ned rundt den svingen - for en vet aldri hva som kan dukke opp på andre siden.
Selv om det i dag er gang og sykkelsti er det jo ikke alle som har vett på å bruke den.

Over og ut!

onsdag 17. mars 2010

Vi skal i dåp!

 Jeg har laget halvparten med små håndtrykk på...
Min svigrinne ble Bestemor i desember og nå skal lille Magnus døpes.
Jeg har skjønt at det er veldig viktig at hun er Bestemor altså, hun vil ikke være Farmor.
Selv har jeg fått det ærefulle oppdraget å lage bordkort, de er ferdige og leveres i dag, men i all viraken har jeg jo ikke kommet så langt som til noen dåpspresang ennå.
Det kom nemlig over meg i går kveld at jeg hadde glemt det.
I utgangspunktet ikke noe stort problem egentlig dersom en skulle gå for en sparebøsse, eller sånne til å ha tenner og hårlokker i.
Jeg for min del ser for meg at dersom jeg skal kjøpe noe som skal graveres, så sliter jeg nok litt nå!
Har egentlig lyst til å kjøpe en liten skål med graveringen: "Magnus sitt Lørdagsgodt!" i.
Som sagt tror jeg det er i seneste laget, men den som lever får se.
Om alt skulle gå ad dundas får vi kjøpe en speiderkniv eller noe i den duren.
Han kommer sikkert til å få haugevis med sparebøsser, kopper, skjeer osv.
Og den andre halvparten med små fottrykk .....
Jaja, den som lever får se hva jeg får tak på...

Over og ut!

tirsdag 16. mars 2010

Om dagens nyheter

En må følge med i verden, det er klart.
Nyheter på nett er en måte å gjøre det på, men du verden så mye rart de lager nyheter om.
I Spania har foreksempel en gjeng dyrevern aktivister lagt seg nakene ned på gaten og formet sine kropper til et stort SOS tegn, sprutet litt blod her og der og demostrert mot tyrefektning.
Jeg er helt enig med dem jeg altså, ordføreren i Madrid mener derimot at Tyrefekting er KUNST og mener således at tyrefekting bør havne på Unescos liste over verdensarven.

Når det er sagt er jeg ganske sikker på at de kunne fått frem sitt synspunkt med trusene på!

Amerikanske Indianere driver bryting med alligatorer og håper at dette skal bli en verdensomspennede idrett - jeg vet ikke hva dere syns jeg...
Det oppsto store tummulter i en brudekjolebutikk fordi en kommende brud ikke fikk det helt som hun ville, hun hentet 3 mannlige slektninger og dermed var slosskampen igang.

Hvorfor hun ukke kunne få det som hun ville skal ikke jeg legge meg opp i, men jeg synes kanskje hun gikk litt drastisk tilverks. Det eneste hun igrunn oppnådde nå, var klekkelig bøter for å ha rasert en brudebutikk.

MEN det finnes det en kan kalle for skikkelige nyheter også, nyheter som rører, nyheter som er hoderystende etter min mening, slik som hva datteren til "Lommemannen" skal ha sagt i retten da hun fikk spørsmål om hun ville hatt noen betenkligheter med å la faren passe barna hennes: " Nei, jeg ville ikke hatt problemer med å la ham passe barna mine".
Dårlig dømmekraft kanskje? jeg vet ikke....

Videre kan vi lese at man frykter at regjeringen kutter i samferdels budsjettet, at man får råtten rente på lønnskonto`n sin(tror ikke det lukter vondt).
Dersom du leser DinePenger, kan du få greie på hva du har krav på i pensjon.
Og Tiger Woods gjør comeback i April, kan sikkert intr. de som er glade i Golf.

Over og ut!

mandag 15. mars 2010

Golf sessongen er snart her..

Golf sessongen nærmer seg og Prinsen gleder seg.
Tiltross for at vi enda har skyhøye brøytekanter, vet jeg at golf hjerte hans øyner et håp om at det snart skal være mulig å slå noen slag utendørs.
Ikke bare inne i en hall.
Opptakten til våren etter vinteren er alltid den samme..
Prinsen og en av hans trofaste golf venner tar stadig turen til Larvik for å se på banen der, hvor langt det har kommet i snø smeltingen.
De snakker med banemannskapene for å få noen hint om HVOR lang tid det kan dreie seg om.
De drømmer om knallgrønne fairwayer, kort klippte greener og tjukk og deilig rugh.
Etter at Sandefjord Golf åpnet, tar de selvsagt turen dit også.
Den har de fulgt fra babystadiet hadde jeg så nært sagt.
Mens den var under bygging var de ute minst en gang i uken for å se på fremdriften, for å se for seg akkurat hvor flott det skulle bli.

Snøsmeltingen kan nesten ikke skje for nok for Prinsen, "kan det ikke bli litt skikkelig med varmegrader da" sier han oppgitt. Imens tørrtrener han på putting på stuegulvet.
Han har diverse remedier som gjør treningen mer intr. enn et parkettgulv.
Det er en laaaang stripe med grønt "gress" som leder opp en liten bakke og ned i et hull, samt en annen fiffig liten sak som spytter ballen tilbake dersom du treffer.
På en måte er det litt gøy at han har en lidenskap, men den kan til tider bli litt altoppslukende.

Prinsessen ser altså frem til golfsessongen med en type skrekk blandet fryd.
For det er ærligtalt ikke stort å se av Prinsen på dagtid i golf sessongen, så mesteparten av huslige syssler og ting som har med barna å gjøre faller på henne.
Det skal sies at hun trives med å være eneveldende sjef på hjemmebane også, for i golfsessongen er Prinsen bare for en "accessorie" å regne..
Hun har vent seg til å være gressenke i ordets rette forstand og synes det er flott på en måte.
Samtidig vet hun at når golfen "tar over" Prinsen, er det det eneste som står i hodet hans på flere mnd.
Alt vil dreie seg om runden som nettopp er gått, konkurranser, cuper osv.
Støtt og stadig kommer bønnfallende telefoner fra Prins til Prinsesse med spørsmålet: "Elskling? er det greit at jeg går en runde til i dag, det er så flotte forhold og nå kom Jarle og Kalle også"
Og hva svarer Prinsessen: "Det er greit det, bare spill du!"
Hun passer på å virke litt oppgitt, med en halvsur undertone slik at han skjønner at NÅ var hun skikkelig snill mot meg altså!!

Over og ut!
Ps: bildet er lånt fra Sandefjord Golfklubb

fredag 12. mars 2010

Om å være slem

"Mamma`n din kommer ikke, for hun gidder ikke hente deg. Du må sikkert være her helt til i morgen du"
Dette sa en 6 år gammel jente til en 4 år gammel gutt, mens de sto og ventet ved gjerde på at moren hans skulle hente ham i barneparken.
Sånn hadde de stått utallige ganger for Mamma`n til gutten kom bestandig for sent og gutten gråt.
Det var den 6 år gammle jenta lei av, for da måtte hun vente med å gå hjem også, siden Mamma`n hennes jobbet i barneparken.
Dessuten var hun lei av at han gråt hele tiden, det var en sånn irriterende lyd som liksom boret seg inn i ørene.
Mamma`n til gutten kom til slutt, sikkert 10-15 min. for sent.
Den 6 år gammle jenta hadde ikke sagt sånne stygge ting før og tenkte ikke så mye over at hun skremte gutten og var slem der og da.
Men gjett om hun har tenkt på det siden.
Hun tenker på det akkurat nå og nå er hun snart 36..


Over og ut!

torsdag 11. mars 2010

Om å trives i hverandres selskap

Noen ganger faller tilbud som å bli med noen på hytta, gå på en fest osv sammen med min arbeidshelg.
Da pleier som regel Prinsen å trekke seg, for det blir liksom ikke det samme for en Prins å gå avsted uten Prinsessen sin.
Jeg skal jobbe natt i helgen og Prinsen fikk tilbud om å låne hytta til noen gode venner av oss.
Han dro veldig på det, ikke kunne jeg blir med og dessuten blir Prinsesøster`n 50 år denne helgen og skal feires på lørdag.
Jeg sa at jeg synes han skulle gjøre det alikevel, for Lillebror er jo kjempe gira på slalom om dagen.
Så kom han på at ungene har fri på skolen på fredag - dermed får han i pose og sekk.
De kan dra på fjellet i dag og komme tilbake på lørdag, da får han og Lillebror stått slalom, han får lekt med sin kone samt gått i bursta`til søster`n.

Men det er alikevel godt å vite da at helgen ikke blir helt den samme uten meg...

Over og ut!

Flåklypa Grand Prix

Follow my blog with bloglovinDet kan noen ganger være vanskelig å vite om man har vondt i øret eller i tenna...
Iallfall når det gjelder barn.
For omkring 30 år siden satt Pappa og jeg på Klingenberg i Oslo og skulle kose oss med å se Flåklypa Grand Prix mens Mamma var på styremøte i Parkleder foreningen i Oslo.

Og være sammen med Pappa helt alene, var stas - vi hadde godis og brus og filmen var inne i sine første 20 min. Da kjente jeg en murrende smerte i øret, det ble vondere og vondere og tilslutt måtte vi gå.
Ullevål legevakt var neste stopp, for ørebetennelse var ikke til å spøke med, det hadde jeg nemlig hver vår og hver høst. Legen kunne imidletid fortelle Pappa at det slettes ikke var øret som hadde au au, det var en av 6 års jekslene som var på vei.
Vi fikk aldri sett Flåklypa igjen på kino, men vi har sett den sammen mange ganger etter det, med brus og godis i egen soffa.

Appropo denne parkleder foreningen Mamma var med i..
Noen ganger fikk jeg være med til kontorene deres inne i sentrum, kontoret lå i et høyt bygg, så høyt at det nesten var nifst.
Når trikken eller busser passerte forbi, var det akkurat som om hele bygget svaiet litt og ristet.
Mamma sat som leder en periode, derfor var det hennes jobb og kopiere diverse dokumenter osv. som skulle sendes rundt til de diverse barneparkene i Oslo Kommune.
Den gangen på det glade 70-tall var ikke kopi maskinene som i dag - de var mye større og mye mer intrekate og spennende også luktet de så rart.
Det var tanker inn dem som måtte fylles med væske for at ting skulle skje.
Jeg synes det var utrolig spennende og hjalp gjerne til, med iver og lyst og en god dose stolthet.
Da kunne jeg nemlig komme i BarneParken dagen derpå og fortelle at jeg hadde kopiert!!!

Over og ut!

tirsdag 9. mars 2010

JIPPI!!!!

Jeg vet hva jeg skal den 21.august i år!
Jeg har verdens skjønneste, deiligste, søteste, snilleste + en masse annet kliss MANN.
Han har nemlig kjøpt billetter til A-HA konsert til oss på Ullevål stadion.

Det er bursta`presangen min og den er jo ikke før 3. April, men han klarte ikke å holde det hemmelig for meg.
Hvis ikke kunne han risikert at jeg hadde gått av sted å kjøpt billetter jeg også.
Det er imidlertid ikke første gangen han har gjort dette.
Sist gang A-ha spillte på Ullevål fikk jeg også to billetter og han sa: "Du kan ta med deg hvem du vil, for billettene er dine, men jeg blir veldig glad hvis jeg får være med."
Jeg svarte: "klart du skal få være med, men det er under forutsetning av du ikke himler med øynene eller kommer med oppgitte stønn når jeg event. sukker og sier, aaaaah det er så fantastisk eller noe i den duren."
Han kom seg greit gjennom konserten uten å bli oppgitt, han oppdaget til og med at A-ha slettes ikke var så værst, at han faktisk likte musikken han også.
Han kom ut av "skapet" faktisk....
Denne gangen er det jo litt vedmodig da, det blir siste gang en skal se dem opptre, sånt går det rett og slett ikke ann å gå glipp av om man som meg er ihuga A-ha fan!
Første gang jeg så A-ha var på TV - lørdagssirkus het programmet og jeg var 11 år.
Siden den gang har jeg vært frelst. Jeg har vært avstandsforelsket i Morten Harket i en årrekke, tror ikke jeg kom over det før jeg gikk ut av ungdomskolen.
Jeg har selvsagt fått med meg en rekke konserter, til og med på krykker.

Rommet mitt var tapetsert med plakater, jeg samlet på absolutt alt jeg kom over - er lei for å si at det har gått i søppla ettersom en ble voksen.
Men sommerfuglene i magen som kommer fordi en vet en skal på konsert de blir liksom aldri borte uannsett hvor gammel en blir.
Prinsen fortalte at han hadde køpt biletter i øvre del av VG-svingen, at han hadde vurdert og kjøpe i golden circle forran scenen, men endte opp med "svingen".
Det var da jeg sa: 1000 takk elskling, nå som jeg er 30+ kjenner jeg at mas og jag forran scenen ikke passer meg helt, mye greiere å nyte en øl på tribunen!

Over og ut - med sommerfugler i magen

søndag 7. mars 2010

Talestrøm!

Noen mennesker kan prate og prate i det uendelige om  nesten hva det skulle være.
De kan holde en times foredrag om en binders, en et halvspist winerbrød eller en kakegaffel for den saks skyld.
Så kan man spørre seg om det er en god egenskap?
Joda, det kan nok hende det, men det blir litt sånn som bryllupstalen som ble for lang om dere skjønner hva jeg mener.
Så har man andre igjen, som er livredd for stillhet eller elsker lyden av sin egen stemme.
Jeg kan nok til tider falle innunder denne kategorien mennesker.
Er det noe værre en pinlig taushet?
Taushet er nemlig ikke alltid gull.
Men det kan bli for mye til tider, sett at du ringer en venn og kanskje har noe på hjertet - isteden blir du møtt av en talestrøm hvor vedkommende ikke tar seg tid til pustepauser engang.
Da blir det slitsomt. Og så legges røret på før du egentlig rakk å komme med noe av det du selv hadde på hjertet.
Etter min menig er kanskje den personen som du må hale og dra ordene ut av den værste.
Hva skal du snakke om med en person som ikke snakker?
Det er liksom da jeg gjerne faller innunder gruppe nummer 2..
Det blir pinlig taushet og hele tiden sitter du panisk inne i ditt eget hode og tenker: hva skal jeg finne på å si nå da? Man har helt klart ikke kjemi og må være anstrengt hyggelig.
Jeg liker dårlig og anstrenge meg for å være hyggelig, men må selvsagt tilstå at jeg innimellom gjør det.

Over og ut!

lørdag 6. mars 2010

Kveldens Fjortis og største Boble konk.

I går var det FJORTIS - PARTY her hos oss.
Storesøster og en gjeng fjollete venninner feiret 13 års dagen hennes med bla. BUGG og en xtra stor dose brunkrem.
Poenget var selvsagt å sminke seg slik fjortiser har en tendens til å gjøre...
Altså med altfor mye brunkrem(skikkelig brunkrem- skille)lys øyenskygge og klatter med mascara for ikke å glemme nesten hvite lepper for å gjøre inntrykket komplett.
Dette ble kveldens FJORTIS
Og her følger bilder fra største boble av BUGG konken
Over og ut!

fredag 5. mars 2010

Tok Facebook livet av henne????

VG nett i dag står det bla. og jeg siterer:
"ROAN (VG) Her frøs den demente kvinnen (77) i hjel. Nattevaktene på sykehjemmet var på Facebook i stedet for å passe på henne."
Videre står det:"I en liten kommune som Roan sender det uheldige signaler ut i det offentlige rom når man benytter medier som Facebook, twitter, MSN mv. i arbeidstiden, heter det i redegjørelsen som er sendt Helsetilsynet i Sør-Trøndelag."
Jeg er redd for å måtte meddele dere at facebook nok ikke er synderen..
Siden jeg er nattevakt selv vet jeg ett og annet om hva som foregår på natten for å holde seg våken.
Jeg for min del laster ned yndlings seriene mine og bruker ledige stunder om natten til å se på dem.
Der har jeg en pauseknapp, noe som gjør at dersom alarmen piper eller jeg skal gå rundene mine kan jeg benytte den og gå tilbake til "fritidsysslene" etter endt pliktløp og ta opp der jeg slapp.
Høres det noe bedre ut synes dere om det i Vg nett sto: Nattevakten så på HOUSE mens pasient frøs i hjel?
Det høres ikke noe bedre ut vet dere...
Poenget er at Nattevaktene ikke gjorde jobben sin,
de låste ikke døra og de gikk ikke rundene NÅR de skulle.
Hvorvidt de satt på facebook, MSN, twitter eller så på Fleksnes spiller lite eller ingen rolle.

Når det så gjelder redegjørelsen til Roan kommune, får jeg flau smak i munnen.
Det det burde stått var noe sånt noe som:
I en liten kommune som Roan sender det uheldige signaler ut i det offentlige rom når man ikke gjør jobben sin, og heller oppfører seg som en slabedask i arbeidstiden.
Punktum Finale!
Når det er sagt, kunne sikkert hele greia vært unngått om Roan kommune og ledelsen ved sykehjemmet hadde automatisk lås på døra, slik at man måtte ha nøkkelbrikke eller kode for å komme ut av avd.
Da blir det litt værre å fryse i hjel.....

Over og ut!

onsdag 3. mars 2010

Det kan bare Lillebror og bare bare han....

Lekser kan være gøy!
I dag fikk Lillebror i oppgave å lage et vers om ting han kan.
Sånn ble verset:
"Jeg kan stå på slalom,
jeg kan hoppe fra taket.
Jeg kan drikke en kopp kakao og tenne en lysestake."

Du verden sier jeg bare - Over og ut!

tirsdag 2. mars 2010

Om å være distre

Det står ganske tydlig for meg tross alt at jeg er distre, for i skrivende stund husker jeg ikke engang HVORFOR jeg valgte den overskriften.
Om et par setninger kommer det helt sikkert tilbake til meg...
Jo nå husker jeg det!!!!

Storesøster har bursta` om et par dager og jeg sendte mail til den lokale avisa med hilsen og bilde.
Jeg var veldig fornøyd med meg selv og tenkte at NÅ var jeg ute i god tid...
Den gang ei, i går ettermiddag oppdaget jeg at jeg hadde fått mail fra avisa, hvor de etterlyste bildene jeg skrev at jeg hadde lagt ved i mailen.
Det vil si at jeg altså hadde glemt å legge ved bildene..
Jeg vet ikke hva dere syns???

Dermed måtte jeg sende mail på nytt og håper ved mitt bare liv at det var tidsnok.
Den som lever får se.

Det værste av det hele er at jeg blir ikke overasket lenger, en vakker dag skal jeg bli bedre på å huske.
Jeg skal ha stålkontroll selvsagt, en vakker dag altså - den dagen hønene får tenner vil jeg tro...

Ps! Bildene er forøvrig av kortet jeg har laget til Storesøster, det er et tyggis-kort faktisk
En ganske fiffi liten sak...
Over og ut!