Sider

søndag 28. februar 2010

Vel overstått

Så er vi hjemme fra en svært vellykket vinterferie.
Dvs. det er bare Lillebror og jeg som egentlig har vært på langtur.
Prinsen er som kjent i Nordsjøen og Storesøster har vært henholdsvis hos naboen, hjemme og hos besteforeldre.
Lillebror og jeg har vært på Beitostølen siden torsdag.
Det har foregått en masse vintrete aktiviteter for både små og store.
Lise, Terje og jeg, koste oss i egenlaget snøsoffa med "fjellhomse" dvs. Mount Gay med kakao og krem.
Det var farlig godt..
Mount Gay er for de uinvidde Brun Jamaican RUM.
Vi var også på afterski og kom tilbake til "hytten" i særdeles godt humør.
Terje var stø på beina...
Det var ikke Lise og jeg - iallfall ikke superstø.
Det gikk imidlertid fort over og unga fikk seg en god latter av at mammane deres var fnisete og gøyale.

Turen hjem fra fjellet var nesten litt skummel synes Lillebror og jeg.
Det var voldsomt med is på veien og rumpa på bilen slang liksom fra side til side.
Da fant vi ut at vi fikk være feige, men fornuftige og snegle oss nedover fjellsidene i 45 km i timen.
Det var flere som hadde den tanken.
Etter at vi passerte Fagernes, var veiene imidletid litt mer kjørbare og resten av veien gikk som en lek.
Bortsett fra at GPS`n ville ha oss til Oslo istednfor hjem...
Dermed kom vi så langt som til Sandvika nesten før jeg fikk rettet opp i feilen.
Men hva er vel en xtra sightseeing tur forbi IKEA når en har kjørt i timesvis allerede???

Jaja, so long osv - Over og ut!

mandag 22. februar 2010

FOR DE AV DERE SOM SKAL PÅ FJELLET!

Når en har rundet de tredve kan en få et anslag av panikk som gjør at en utsetter seg for ting en egentlig burde ha holdt seg for god til.
Som eksempelvis å stå på snowboard.
Jeg har ikke falt for fristelsen, for meg holder det med å være gal nok til å spenne på seg 2 støvler som er så stive at du har problemer med å bevege tærne de neste 3 dagene - jeg snakker selvsagt om slalom..
 
For de av dere som av en eller annen grunn ikke deltar i noen form for vintersport bør jeg forklare at det å kjøre på snowboard er en ganske populær aktivitet blant unge som ikke synes at det å gå på ski er dødelig nok. 
Her dreier det seg naturlig nok om unge mennesker, mennesker med dødsforakt, mennesker med 100% syntetiske kropper som kan kaste seg utfor en stupbratt bakke i 100 km/t og siden utbryte "Dritkult!!"

Når du går på ski anvender du to ski, i gjennomsnitt en ski pr. fot, slik at du kan holde balansen ved å flytte tyngdepunktet vekselvis fra ski til ski, pluss det faktum at du har to staver som du kan benytte for å stikke i hjel folk som gjør narr av deg i bakken.


Et snowboard derimot er en planke som ser ut som en forvokst tungespatel, og som er produsert ved Instituttet For Jævlige Glatte Saker og Ting. På denne planken spenner du fast begge beina, hvilket innebærer at dersom du skulle miste balansen kan du ikke sette ned en av føttene for å forhindre fallet. Faller du så faller du som et nyhugget gran og blir øyeblikkelig nedsprutet med snø fra forbipasserende.

Skiløperne hater dem som benytter snowboard. Det er en generasjonsgreie. Folk med ski (og her skjerer jeg selvfølgelig ikke alle over en kam) er middelaldrende, småborgerlige og ikledd spesialdesignede Star Trek klær. 

Brettkjørere er trassige smårebeller i alt for store klær, klær som er store nok til å dekke både en komfyr og et kjøleskap. 
De som benytter ski liker å gli ned bakkene i en serie grasiøse buer mens brettkjørerne elsker å kaste seg utfor bratte skrenter, snurre rundt, kjøre baklengs, få en piercing i nesen mens de kjører, og så videre. Skiløpere ser på brettkjørere som en trussel, mens brettkjørere ser på skiløpere som Stig Helmer fra Selskapsreisen-filmene.
 
Over og ut og God Vinterferie!

søndag 21. februar 2010

Tiddelibom og hutte meg tu!

Hekken har nok sett bedre dager og kjelker og ski, må graves frem om de skal brukes er jeg redd!
Jeg våknet ganske tidlig lørdags morgen.
Kikket ut av vinduet og konstaterte ganske raskt med at jeg var nær ved å ha snødd inne.
Siden det føyker så fælt måtte jeg grave meg vei for å få åpnet garaasje døra.
Inne i garasjen står nemlig freser`n.
Vel innenfor døra finner jeg ut at freser`n slettes ikke er samarbeidsvillig.
Den VIL IKKE starte!!!
SHIT - hva gjør jeg nå da med et mannbein i manko?
Prinsen er jo i sjøen...
Jeg ringte Svigerfar og fortalte om symptomene.
S: Åååå sier du det, ja da er det bare starterhuset som har fryst, du må tine det med en hårføner!
Jeg er jo ikke i besittelse av noen føner, så jeg la i vei til nærmeste nabo som er frisør.
Så tinte jeg starterhuset og dermed startet fandenskapet for første forsøk.

Veldig greit med sånne svigerfedre altså!
Nå har jeg vært å gått tur med freser`n opptil flere ganger i dag og er ganske fornøyd med meg selv.
Dvs. jeg var ikke så fornøyd med håret mitt etter første runde, men de neste gangene hadde jeg vett på å ta på meg lue.
 
Uteboden har fått seg et xtra tak...

Nå i det sene nattetimer har jeg vært ute å knipset bilder til Prinsen som lurer fæææælt på HVOR mye snø som egentlig har kommet, i løpet av de få dagene han har vært vekk.
 
Jeg har måket for Potmann Pat også.. På veranda`n er det en slags snøvegg om jeg kan kalle den det!
 

Over og ut!

fredag 19. februar 2010

Jeg freser!

Ja snøfreser da altså.
Jeg er ikke sinna på noen måte.
Kvinnelist er dessuten veldig lurt....
Jeg har en super duper nabo, en skikkelig mannemann.
Han er en sånn nabo som har alt av verktøy og motoriske duppedingser.
Hans datter og min datter skal på Spenst om en liten halvtime.
Så sa jeg: Jeg kan kjøre dem, så kan vel du eller madammen hente? For da kan jeg dra hjem å frese opp gårdsplassen etterpå!
Det var kvinnelist det skal jeg si dere...
For hva svarte mannemann nabo`n da tro?
Joda: Klart vi kan hente, å ikke tenk på den gårdsplassen din, jeg skal frese hos meg så da kan jeg like gjerne frese hos deg også!

Hahahaha - jeg er ubergod!!
Over og ut!
Ps! Jeg freste heeelt selv i går altså, bare så det er sagt!!!!!!

torsdag 18. februar 2010

Olypiske Vinter LEKER!

Ja for det er jo det det handler om ikke sant?
Lek mener jeg altså...
I dag arrangeres Olypiske leker på barnas skole med snøball lengdekast, snøball pressisjonskast, skikyting, isbandy, skøyteløp på kortbane og sist men ikke minst skisprint.
Prinsessen var tilstedet selvfølgelig(av hensyne til sin barn for annledningen UTEN krone).
Jeg har sett åpningssermonien hvor Lillebror startet OL-ild stafetten.

Det ble sunget nasjonal sang,

avlagt OL-ed, fra både dommere og deltakere.

Det var innmarsj og flaggheising av OL-Flagget,

samt høytidelig åpning av byens ordfører.

Hele dagen har jeg vært heiagjeng iført ekte OL-bekledning, det naboen kaller Austagderbunad mens jeg simpelthen kaller det parkdress for voksne!

Jeg har tatt masse flotte bilder og her er et lite knippe!
På skolen til ungene er de utrolig flinke til å bruke friluftsområdene rundt skolen og å være oppfinnesomme,
 
det skal ingen få ta fra dem!
 
  
  
Over og ut!

tirsdag 16. februar 2010

Politikk er et rart fenomen

Det kan sies mye om politikk og maktkamp og valgløfter.
Vi kan være enig eller uenig i så mangt.
Noen er mest opptatt av skatter og avgifter, noen av barnehage og skole, andre igjen synes at pensjon og eldreomsorg er det som ligger deres hjerte nærmest.
Vi har miljøvern, sykehus og helsekøer, fatigdom, prostistusjon , fiskerinæring og landbruk.
Det er et hav av kampsaker og like mange løfter som følger med.
Bare det å bestemme seg for hvilket parti man holder "mest" med er lettere sagt enn gjort.

Politikere klarer å lire av seg så utrolig mye dummheter absolutt ALLE sammen.
Jeg har iallfall ikke funnet et eneste unntak.

Vi har Kristin som "lovte" å gå av dersom ikke det var full barnehage dekning innen si og så.
Dårlig med å bli kvitt henne:
Sponheim som er så selvopptatt at han glemte hvor lite Venstre var.
Haga orker jeg ikke å begynne på en gang.
Høyre som tror de er bedre enn alle andre.
Frp som sutrer og sier I told you so.
Krf som lever på en annen planet enn den jeg bor på iallfall.
Ap som har fått det for seg at de har svaret på alt, men som kanskje er de som har kjørt det i grøfta flest ganger.
Og en rekke andre lilleputter med en haug med blemmer de også.

Og dere....
Dette er vårt lands statsminister - jeg vet ikke akkurat hvor stolt jeg kjenner meg av det akkurat nå!
Om ikke annet fikk det meg til å le noe helt voldsomt


Over og ut!

Om å være dønn ærlig...

I disse dager gjøres det en undersøkelse blandt de ansatte i min kommune.
Der bes man svare på hvor enig eller uenig man er i diverse påstander som blir gitt og meningen er selvsagt at man skal være HELT og fullstendig ærlig.
Da dukker det opp et dilemma i mitt hodet..
Jeg har veldig lyst til å svare det aller mest positive på alt sammen, sånn for liksom å bli ferdig med det.
Ved å gjøre det ville jeg jo strekke sannheten en aldri så liten smule.
MEN skal man henge seg opp i begateller eller skal man gå for en sånn overall besvarelse?
Jeg mener alt kan jo ikke være rosenrødt på en hver arbeidsplass?
Meningen med hele undersøkelsen må jo være å sette lys på de ting en kan bli bedre på?
En annen ting er at her skal man jo besvare spørsmålene ut i fra sine egne opplevelser og ikke ut fra ting man har hørt osv, eller hvordan er det?
Nei... Dette er faktisk ikke så lett, da jeg sitter som tillittsvalgt hører jeg jo en del ting som andre ikke hører.
Jeg har det: Jeg får svare for meg også får andre svare for seg, så får vi håpe at vi kommer ut med hue opp og beina ned.
Ja for det finnes vel ikke løgn i Sandefjord?

Denne må dere høre..den er fornøyelig!


Over og ut!

mandag 15. februar 2010

Slalom for første gang...

I helgen var vi i Vrådal igjen.
Lillebror sto på slalom, for første gang og guess what?

Han tok jaggu det på strak arm også.
Det er helt voldsomt hvordan barn er som svamper når de skal lære seg noe nytt.

Prinsen sto han også og stor koste seg.
Jeg fant det best å holdemeg unna bakken så jeg ikke jinxer ryggen min nå.
Så jeg satt i varmedress og tok meg ut i steden.
Storesøster  hadde med seg ei venninne og jentene sto langrenn.

Over og ut!

tirsdag 9. februar 2010

Isfiske og Rødspette fangst!


Gutta mine har vært på isfiske i dag og jaggu kom de hjem med en rødspette.
Lillebror og kompisen mente på at det var en grei forrett før middag, så da var det bare for Mor å steke.
 
Prinsen hadde tatt med nistemat og kakao, de hadde ishakker, øks og varmeplater og igrunn det meste i orden.Kjenner jeg dem rett hadde de også tørrtrent på hva de skulle gjøre om ulykken skulle være ute.


Prinsen og Lillebror var på isfiske i forrige uke også noe som er kjempe stas synes Lillebror.
Det var da Lillebror utbrøt(etter endt fiskeøkt): 
Pappa er det meningen at den plastikken skal sitte fast på kroken?
Det viste seg at Prinsen hadde glemt å ta av all embalasje!! jaja, en kan ikke vinne hver gang.
Da er det kasnkje ikke så rart at det ikke ble noen fangst, de hadde jo den mest ufarlige redskapen EVER!


Denne gangen var de altså litt heldigere, her sees Lillebror som gleder seg stort over at det var akkurat HAN som dro opp rødspetta!
Over og ut!

Noen som passer for deg?

De aller fleste barn synes det er veldig stas å høre om hvordan Mamma og Pappa traff hverandre.
Jeg var intet untak, jeg spurte og gravde, men syntes det var rart at de liksom ikke husket det så godt...
Jeg mener for barn er det at foreldre traff hverandre liksom begynnelsen på historien om dem.
Nå var jeg ikke så uopplyst at jeg ikke var klar over at mine foreldres møte ikke hadde noe med min unfangelse å gjøre.
For jeg var jo allerede født, men jeg synes liksom det var spennende alikevel.

Jeg synes det var rart at de var så vage.
Etterhvert fikk jeg vite at de traff hverandre på Park Hotell i Sandefjord og at de ble kjærester etter det.
Dette viste seg jo å være blank løgn!!
Da jeg var i begynnelsen av 20åra forsnakket nemlig Pappa seg, det var han som var mest hemmlighetsfull i utgangspunktet.
Jeg husker ikke hvordan vi kom inn på det, men han sa plutselig:
Det er fler og fler som treffer hverandre gjennom internett og kontaktannonnser slik som Mamma og jeg gjorde!

HVA sa jeg, dere traff hverandre på Park Hotell - hva snakker du om?

Da kom historien de hadde vært flaue for å fortelle i så mange år.
Mamma hadde satt inn annonnse i Allers.
Bestemor leste Allers og mente at dette var ei dame sønnen burde skrive til.
Han endte opp med å skrive og ble en av tre Mamma skrev med til å begynne med.
Mamma silte ut en etter en og til slutt var det bare ham igjen.
En del brever og telefon samtaler senere traff de hverandre høsten -75  på Østbanen i Oslo.
Etter det var det LOVE!

29.februar 1976 fridde Mamma OG jeg til Pappa, det var skuddår så da var det lov.
Vi fikk ja og dro med oss pikkpakket vårt fra Sandefjord til Oslo og flyttet inn i Pappas 3 roms på Lutvann.

Nå har disse to fantastiske og hemmlighetsfulle menneskene vært gift i godt over 30 år.
Jeg har hatt lyst til å skrive til Allers å fortelle at det funker dette her med kontakt annonnser, men er redd jeg ikke ville bli så gammel om jeg gjorde det.
Derfor deler jeg det isteden med dere.

Som jeg pleier å si til Pappa:
Dere var bare forut for deres tid - moderne rett og slett!
I dag er dette heelt vanlig og slett ingen kuriositet.

Over og ut!

onsdag 3. februar 2010

Akk og ve!

Jeg har tidligere nevnt hvor redd jeg er for tannlegen og at jeg i år hadde som målsettning å komme meg til den fryktede personen innen utgangen av august.
Dette har jeg lovet på tro og ære.
Nå viser det seg at jeg har behov for et akutt besøk grunnet tannverk.
Jeg spiste stek i går, kjøtt satte seg mellom to jeksler, brukte tannpirker og pang sa det så hadde Prinsessen noe så infernalsk vondt.
Da var det å dope seg ned som best en kunne.
Grunnet prolaps i ryggen hadde jeg en del dop liggende, så det var en forholdsvis smal sak.
Nå er tannlegen ringt og man ventes å møte opp klokken 11.00 i dag!

Tannlegen jeg var hos sist, dvs. i 2004 - ja du så riktig.
(er man redd så er man redd)har sluttet og tatt med seg lystgassen sin.
Så de skal få det morro hos tannlegen med en hysterisk redd Prinsesse i stolen.
Jeg gruer sånn at jeg kjenner jeg kaldsvetter i hendene og er litt små kvalm, om ikke de var nok skjelver jeg også.

Mao. Jeg TRENGER at dere tenker trøstenede, gode og varme tanker mens jeg sitter hos tannelegen i dag!

Over og ut med lett skjelvende fingre!

tirsdag 2. februar 2010

Kan du tyde drømmer?

Noen drømmer er lette som fjærer og rett og slett deilige, som å danse i en blomstereng og være forelsket osv..
Noen drømmer kan være litt sånn åååååh, jeg skulle ønske det hadde skjedd i virkeligheten, som feks. å vinne 10 millioner og bruke dem på masse rart en ønsker seg.
Noen drømmer kan være litt usammenhengende, på den måten at man drar med seg en hest OPPOVER vannsklier i en svømmehall foreksempel.
Noen drømmer kan være irriterende, slik at man våkner og er nettopp irritert til tross for at ingenting egentlig har skjedd.
Og noen drømmer kan være ekkle og skummle og skremmende, slik at man våkner og må forsikre seg om at man faktisk ikke har drept noen eller blitt drept selv.

I går hadde jeg en slik ekkel og skremmende drøm.
Jeg drømte rett og slett at jeg var bøddel, jeg gasset i hjel en dame som hadde kreft og verdens støste dummeste parykk. Når jeg våknet var jeg helt fortvilet, for jeg tenkte:
Også JEG da, som får vondt av musene som kattene våre fanger og dreper.

Det sies at drømmer kan tydes og at de har budskap - jeg må si jeg klør meg i hodet over hva den drømmen skulle forsøke å si meg?

Over og ut!