Nyttårstalen!

2009  er bare noen timer fra og gå over i 2010 - eller tjue ti som de litt mer hippe liker å utrykke det.
Jeg har allerede motatt opptil flere klissete sms som påminner meg om nettopp det,
samt hvor fantastisk jeg er!
At jeg er fantastisk vet jeg jo, men hvorfor alt dette klisset?
Jeg laget sporenstreks min egen, den lyder som følger:

Dette er ikke en fjollete, druer er søte fioler er blå mld. Det er ei heller en halvdesperat bønn om oppmerksomhet. Denne mld er KUN sendt med det for øyet og ønske godt nyttår til deg og dine. I god tid, så jeg slipper kø olign. Kø kler meg bare ikke...Klem fra Tonje.

Jeg synes dette var en langt mindre klissete måte og ønske Godt Nytt år på!
Det er ikke plass i en SMS til å oppsummere året som har gått, men på Bloggen min er det det...

Jubileer:
I April ble Prinsessen feiret med stor festivitas, da hun rundet 35 år.
Det fulgte selvsagt dødsangst med på kjøpet, da en skjønte at en var enda ett skritt nærmere gravferden. For ikke å snakke om en kraftig hodepine dagen derpå.
I september fulgte Gullbryllupsdagen til Prinsens foreldre.
Vi har selvsagt hatt festivitas hver gang andre i hustanden har fyllt år også - Lillebror feiret i Svømmehallen med bassengkake.
Storesøster hadde Red and Blue Party her hjemme.
Representasjon:
Det har ikke vært så mange utenlands reiser dette året, men man har rukket en tur over kjølen ved flere annledninger.. Kan ikke huske å ha kommet stort lenger avsted.
Hvis vi regner inn at Prinsessen har vært tilstede på julebord som en representasjons oppgave, så hører den altså med. En har vært en kjapp tur i Nittedal og ellers hatt små strø jobber her og der.
Prinsessen har deltatt i sommerfest på jobb,

utdrikking av god venninne som ble godt gift - tiltross for bildet under....

og utdrikking av enda en god venninne, som desverre aldri fikk giftet seg da forloveden visste seg å ha et forhold til diverse kvinner ikke mindre enn 3 dager før den store dagen - dermed ble bryllup avblåst.
Utflukter og ferier:
Sommeren tilbragte Prinsessen og resten av den opphøyde familie på landstedet i Helgeroa, det høres mye flottere ut enn å si at hun bodde i campingvogn.

Vi nøt 3 deilige uker med strålende sol og dertil varme, så kom regnet for å bli.
I helgeroa badet, fisket og lekte vi, det ble masse vannkrig og en tur til Foldvik Familiepark.

En rask tur til Vrådal ble lagt inn i et ellers tett program.

Man nøt de fleste måltider denne sommeren fra Grillen. I vinterferien var vi i Nittedal, Høstferien ble tilbragt på Geilo, hvor vi også rakk en tur innom Langedrag - der fikk vi se ELG på nært hold og en geit forelsket seg i Prinsessen.

Påsken kom og gikk uten de helt store utskeielser. Julen har man for det meste tilbragt i hjemmets lune arne.
Redningsaksjoner:
Jeg vil si vi har hatt 2 store i år, den en var da vi reddet, eller skal vi si klarte å holde tryggt forteltet i stormen i sommer. Prinsessen og Lise var våken hele natten og bardurnerte så til de grader at Prinsen ble rent imponert da han returnerte fra Nordsjøen.Gaffa teip er dessuten kjempeflotte greier - kan med fordel brukes til å forankre gummibåter i stoler på platting.

På årets nest siste dag, reddet vi katten Skifer fra kulda.. Den som skulle ha passet på ham reiste til fjells og tok med seg nøkkelen til Skifers bolig. Da menneskene til Skifer også var borte, bestemte vi oss for å trå til og redde dagen.
I skrivende stund er Skifer nå så fornøyd at han nesten spiser opp Storesøster.
Ellers har man vært med på å redde brustne hjerter, man har iallfall hjulpet litt til.
Prinsessen har reddet mye annet også, men det er mer en privatsak for dem det gjelder, så det skal ikke igjengis her.
Rapport fra Prinsessens LIVLEGE: I mars ble Prinsessen sykemeldt som følge av en stygg betennelse i armen. I juni ble hun så operert med hudtransplantat og det hele, I september var Prinsessen på telt tur og fikk prolaps og havnet derfor på sykehus igjen. November førte med seg enda en sykehus innleggelse som følge av dum rygg og på nyåret er det planlagt oprasjon av dum rygg.
Prinsessen havnet på legevakten etter et kleggbitt, med det legene trodde var blodpropp, det rapporteres at benet fremdeles henger fast i kneleddet.
Legevakt ble ringt i hui og hast i sommer , da Lillebror E hadde et svært så ublidt møte med en fjesing - det var super duper vondt og anbefales slettes ikke.

Lillebror E uttalte bla. dette: JEG VIL IKKE DØØØØØ!
Høytidsdager:
17. mai var en alldeles flott dag i år altså, det var strålende sol og alle var blide og glade.

St.Hans aften ble feiret i Helgeroa med Mor og Far og gedigent bål. Vi grillet og koste oss og foretok nattbad, så vidt dere vet det.
Årets sommerfest ble av det beskjeden slaget, la oss kalle det en følge av finanskrisa - en sommer finansekrise fest?

Den harde kjenernen var tilstedet, men vi kommer sterkere tilbake neste år.
Lille Julaften ble feiret her hjemme med lutefisk og Mimmi og Besse.
Julaften ble tilbragt sammen med den nærmeste familie hos Mimmi og Besse og 1. juledags lunsj ble servert klokken 12 som seg hør og bør - også dette er hjemme hos oss.
Nyttåret feires hos naboen med andre naboer, vi gleder oss.
Produsert:
Prinsessen fikk dilla på å lage kort,

hun har produsert en mengde flotte sider til albumet Storesøster skal få overakt om nogle år til konfirmasjon og Prinsessen har lært seg å hekle - dette sees på som en stooor bragd.

Så og si samtlige familie medlemmer og også de som ikke tilhører hoffet, men er ganske så nært har mottatt heklede pressanger. Prinsessen har dessuten fått tid til å strikke.
Omsider lever Prinsessen opp til sin mors forventninger.
Dette og hint:
Sånn for å runde av, har dette vært året da prinsessen har tilegnet seg masse nye kunnskaper, Prinsessen har fått frest fra seg i øst og vest, skrevet sinna mailer. Hun har vært sykemedlt nesten hele året, men har aldri syntes at tiden har gått så fort noen gang.
Vi hadde vannskade på kjøkkenet og det var igrunn ikke så dumt, da det endte opp med nytt kjøkken.

Familien ha blitt forøket med et nytt familiemedlem, på 2 ben og et på 4 ben. Den lille på 2 ben ble født i medio desember og har fått navnet Magnus.Et flott royalt navn.
Den firbente ankomm også i midten av desember og har fått navnet JACK.

Jack er en rotte, som tro det eller ei er alldeles nusselig...
Vi har solgt en bil og skaffet oss en annen.
Vi har enda ikke tatt vekk trampolina - det betyr nok at den står der til sneen smelter.
I romjula byttet Prinsessen og Prinsen rom med Storesøster, hun har fått eget bad og P&P har fått større plass.
Prinsessen våger og kalle dette året for det store TV-serie året, da hun har sett ualminnelig mange TV-serier som følge av opr. og dårlig rygg.
Prinsessen og hennes medsammensvorne lover på tro ære og samvittighet at vi skal bli mye flinkere til å besøke venner og bekjente i 2010, vi har nemlig vært altfor sløve dette året...

Jeg avslutter Nyttårstalen med å ønske dere alle:

Godt Nytt år 

2010!

......Over og ut.....

Nedover på Kontigenten...

I går morges reiste Mamma og Pappa nedover til Spania..
Første etappe gikk med båt fra Larvik til Fredrikshavn i Danmark.

De håper på greie kjøreforhold, for det er klart at å kjøre nedover på KONTIGENTEN(som en gammel kompis av Prinsen en gang uttalte) er ikke bare bare om det er ugreie kjøreforhold.
Tyskland er et tilbakelagt stadium...

Jeg får stadige oppdateringer på hvor de befinner seg og nå har de visstnok kommet seg til Frankrike.

Målet for reisen er byen Altea på Costa Blanca kysten, noen mil sør for Alicante i Spania.
De blir borte leeenge, ikke før etter påske setter de nesa hjemover til oss her oppe igjen.
Om alt går vår vei, kan det hende at vi tar en mini uke ned til dem i mars.
Her er flotte bilder fra Altea sist jeg besøkte byen..

Dette er tatt fra gammle byen og kirkeplassen!

Strand og Guadalest..

Dette taler vel for seg!

God tur til begge 2 - vi tenker på dere!

Over og ut..

1. Juledags lunch

Dette er 1.Juledag hos oss..
Prinsessen står tidlig opp å baker rundstykker

Alle godsakene annrettes på fater - hvor er hoff kokken når en trenger ham?
Bordet må pyntes og dekkes...
Alle retter settes frem, det blir ikke skikkelig koldtbord uten at folk må reise seg å "finne" maten selv.
Det er uhorvelig mye å tenke på, bacon og sopp skal stekes, en må lage eggerøre, har jeg husket på all sild`a, ikke glem ostefatet nå da - det hadde tatt seg ut...
Neimen i fanden da, denne leverposteien er ikke veldig samarbeidsvillig..
Laks og ørret slices og kuttes, sennepsausen har Pappa med.
Søren også, att det går ann - jeg har glemt å kjøpe roastbeef, jaja det kan jo hende de ikke merker det?

Her er beviset på at jeg har laget Sarah Bernard - haste Bernarder men dog Bernarder..

Puh..så kan en sette seg til bords og bare spise og spise og spise til krampa tar en.
Dette fikk jeg foresten til jul..

Tenke seg til - jeg fikk masse av det jeg ønsket meg, kroner i flere slag flere hundre faktisk av svigers, jeg fikk blomsterpinne kroner og en alldeles skjønn frosk med krone..

Dernest fikk jeg pysj, jeg fikk brettspill, jeg fikk putevar og håndkler, armebånd og CD`er.

 

Jeg fikk en flott duk og deilige lange sokker, jeg fikk til og med tilltaelse til å gå berserk i januarsalget av Prinsen min. Jeg fikk enda en del til sølv bestikket og enda litt...

Nå har vi spillt Wii i hele dag, så jeg nesten ikke kan røre høyrearmen, så sliten er den.

La meg si det sånn Gunnhild - jeg må røyke med venstre for høyre vil liksom ikke bøye seg!

Over og ut og fortsatt God Julefeiring!

SCCHKÅÅÅL!

Så er man hjemme igjen etter lystig lag med tilhørende lutefisk.
Det var så godt og jeg spiste så mye at det var så vidt jeg fikk ned desserten ..
Det var som sagt lystig, alle gjestene fikk utdelt hver sin oppgave (på ar under asjetten - dermed ble det helt tilfeldig hvem som fikk hvilken oppgave).
Selv var jeg den heldige vinner av: Det er din oppgave at det skåles så mye som mulig, og pass på at ALLE drikker!

Det var jo rette ræva som fikk den oppgaven ettersom jeg var edru og ikke fikk noen konsekvenser av at glassene ble hevet hyppig!

Vi hadde allsang: Hjalmar og fångad av en stormvind, samt historien om de tre små fisk!

Nå bærer det i seng med meg, for i morgen eller dvs. i dag skal ungene og jeg i det årlige juleverkstedet til naboen, sammen med andre naboer... Der skal bla. kåres den mest julete familien...

Over og ut og god natt!

SkriveLeif

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste som har skrevet en SMS og at ordboka på tlf. har tatt over og levd sitt eget liv - helt uten at jeg har lagt merke til det iallfall ikke før leeenge etter at SMS ble sendt.
I mitt tilfelle hadde jeg klart å trykke på feil tast på toppen av det hele..
For noe over 2 år siden mottok jeg en hyggelig mld. fra Tante Ellen som skrev:
"Gratulerer med nytt hus, håper dere trives og at dere har kommet i orden. Vi sees på Nyåret. Klem fra Tante Ellen."
Jeg skrev tilbake:
"Vi stortrives, det var jo bare å flytte rett inn her,alle vegger er lyse og fine. Vi vil nok skifte kjønnet etterhvert, men det får vi ta på sikt. Godt nyttår! Klem fra Tonje."

Dette har vi ledd av mange ganger siden, det jeg forsøkte å meddele tanten min var at vi gjerne ville skifte kjøkken på sikt.
Nå har vi gjort det og forrige helg var vi i selskap sammen.
Hvorpå jeg sa: Tante Ellen, nå har vi omsider skiftet KJØNNET!
Tanten min synes dette var hysterisk morsomt og på den måten måtte jeg dele SMS flausen min med resten av familien..

Over og ut!

Gi blod du også!

Det finnes så og si ingen unnskyldninger - brett opp armene og la deg tappes!
Jeg leste hos Fru Storlien at hun har meldt seg som blodgiver og oppfordrer leserne av sin blogg til å gjøre det samme.
Nå har jeg meldt meg, så får vi se hvor kjappe de er til å grafse til seg godjuicen min..
Nå har jo jeg på toppen av det hele blått blod i årene, så det skulle vel borge for at det er xtra poppis dette blodet mitt da - den som lever får se.

Nå er det selvsagt enkelte som er redde for sprøyter og stikk, men dette tåler vi altså.
Sikkert lett for meg å si som ikke har vett på å være redd.
Sprøyter har aldri bekymret meg, derimot er jeg redd for en masse annet rart.
Noen ganger er det sånn at for å hjelpe andre må vi gjøre ting som er ubehagelige, som vi egentlig ikke går til med iver og lyst, men vi gjør det fordet ikke sant?

DETTE er en av de gangene, bit tenna sammen og tenk på at det redder liv å gi blod.
Tenk om du selv hadde vært utsatt for en ulykke eller skulle gjennom en større oprasjon eller kanskje du trengte blod fordi du mistet mye under en fødsel el. lin.
Da hadde det jo vært rimelig kjedelig vil jeg tro om legen kom inn å sa:
"Deg kan vi ikke hjelpe for folk gidder ikke gi blod her i landet, så her er det tomt!"

Her finner du linken - GI BLOD!

Nå regner jeg ikke med at du er imbisil og tror at det blodet du gir bort, får du liksom i manko!
Men jeg sier det fordet jeg...Kroppen din produserer nytt blod igjen uten problemer!

Over og ut - med oppbretta` armer

Prinsessen var på julebord

Når man har vondt i ryggen og føler seg som lille Pille Trille, går man ikke på Julebord med iver og lyst.
Men jeg kunne jo heller ikke frarøve mine kolleger mitt sårt etterlengtede selskap..
Eh...
Vel vel, Gunnhild, Pat, Bente og jeg hadde det hyggelig egentlig vi altså..
Av hensyn til privatlivets fred skal jeg ikke legge ut noe særlig med bilder.
Vi forlot festen som de første - det var vel bare på nære nippe at de andre ikke stemte i med: Nå går de gammle hjem!
(vi er de 4 yngste)
Kvelden bød på utrolig velsmakende asiatisk mat, vi har nemlig noen med asiatisk opprinnelse i våre rekker, vi fikk da altså smake:
Fritert scampi - alldeles nydelig og langt bedre enn man noen gang har smakt på restaurant.
Vårruller - som om mulig er de beste jeg har smakt i hele mitt syndefulle liv.
Kylling i karri - som var akkurat passe sterk etter min mening.
Biff chop suey - deilig godte nammenamm.
Innbakt svin i sursøt saus - dette var så godt at jeg kunne forsynt meg flere ganger, men av hensyn til andre lot jeg være.
Til dessert fikk vi friterte bannaner og vanilje is, samt kaker.
Disse jentene som sto for maten, kan med fordel annbefales å starte opp egen grill sjappe - da vil iallfall jeg frekventere stedet ofte!

Dere kan si hva dere vil, men å dra på julebord å være så edru som man kan få blitt, for så å være omgitt av mennesker som for hvert minutt som går bare blir fullere og fullere..Og mer og mer høylytte og skrålete..
Vel, det er ikke spes. morro i min bok, derfor var jeg også hjemme før midnatt tiltross for at jeg hadde lekt taxi over hele sandefjord - ikke pirat selvsagt, men sånn vennetaxi!
Neste julebord skal JEG være den, som danser selv om ingen andre gjør det, jeg skal være den som står og svaier fra side til side når jeg forsyner meg med maten og JEG skal være den som står for showet!
Så Gunnhild, neste år er de vi 2 som styrer bula - bare så det er sagt!

Over og ut!!

And so I`m off!

I`m off to Oslo...
I går var det julebord, det kommer jeg tilbake til.
I dag går turen til Nittedal og Lise, en kjapp en på IKEA for å kjøpe noen hyller til kjøkkenet  og i morgen er det familie selskap på Lørenskog.
Dette blir bra kjenner jeg - vi gleder oss.
Jeg tror igrunn Lillebror E er den som gleder seg mest,
for i dag skal han leke med tremenningen sin S og i morgen er det tremenning H.

Finn frem ark og rød blyant, så gjør vi om visa!
Alle har et søskenbarn på Gjøvik - nå stemmer vi i med:
Alle har en tremenning i Oslo...

Over og ut - until next time!

Om å føle seg YDMYK!

I forrige innlegg fortalte jeg litt løst om hva prinsen hadde sett i Malawi og jeg delte noen bilder.
Tenkte jeg skulle dele med dere noe av det Prinsen selv mener han sitter igjen med etter besøket...

Disse 2 guttene ble over seg av begeistring da Prinsen og vennen hans ga dem noen tomme vannflasker, de kunne leke med og ha i vognene sine.

Jeg forsto jo allerede da Prinsen ringte hjem og sendte noen SMS, at reisen gjorde stort inntrykk på ham.
Først tenkte jeg at, jaja - greit at han synes den lille gutten var søt, men jeg får sikkert ikke hjem en mann med helt andre meninger enn da han dro!

Der tok jeg feil dere...
Senest her forleden dag utbrøt han:
Jeg synes det er riktig jeg at vi skal yte bistand til andre land, men det burde være mer konsentrert enn i dag.
Vi burde velge noen land å gå inn med full styrke der og følge opp osv.
Det burde gå til helt spesifikke prosjekter, sånn som vannboring og dyrking av mark, skole, medisiner osv.
Jeg svarte: Jøssenavn, har du spist noe du ikke har tålt eller?
Han svarte: Jada, jeg vet jeg har vært svææær i kjeften Tonje å sagt mye dumt før, men nå har jeg sett det på nært hold, og de folka trenger hjelp!
Jeg er selvfølgelig helt enig med ham, men det overasket meg at en mann som for 6 mnd. siden sa at bistand kunne vi bare kutte ut for alt sammen gikk bort i korrupsjon alikevel, kom med en såvidt stor meningsendring.

Dette er hjemmet til en landsby høvding, det er derfor ikke representativt for hvordan de fleste hus er utstyrt, det er nemlig laaangt flottere enn normalt!!!???

MEN det stopper jo ikke der, Prinsen har snakket i det vide og det brede om ting han har sett og opplevd på en knapp uke i Malawi og byen Mzuzu, som for de uinvidde er et av verdens fattigste land.
Han har brukt ord som:
-Jeg følte meg ydmyk
- Jeg skammer meg
- Det er en tragedie osv.
Nå mener ikke Prinsen at vi skal gå rundt med dårlig samvittighet over at vi har det så flott, men at vi hære`n fløtte mæ`får se å vise litt takknemlighet!

Han mente at han følte seg ydmyk over det faktum at disse menneskene de besøkte over alt hvor de kom, delte med det lille de hadde, med smil om munnen og uten noen forventninger om å få noe tilbake.
Her trasket de flere kilometer ut i bushen og slepte på bord, stoler, mat og drikke til gjestene sine og visste liksom ikke hva godt de skulle få gjort.
De sang og festet, bukket og skrapte..

Her hakkes det for å hjelpe en sliten bonde..

Da Prinsen ville pumpe på vannpumpa deres ble de så stolte at de hylte og jublet!
Da kollegaen til prinsen tok opp hakken til en mann og begynte å hakke i åkeren hans for å hjelpe ham, ble mannen så stolt og takknemlig at han ropte på hele familien at de skulle komme å se...

På marked i Mzuzu..

Han skammet seg over den overfloden vi lever i der vi fråtser i mat, tekniske duppedingser, flotte hus og dyre biler, mens vi er særs opptatt av hvilket merke klærne våre har.
I Malawi, kjøper de brukte sko og klær på markedet, som er brukt av oss i vesten tidligere.
De skraper sammen det de har for å få kjøpt ris eller brød til å fø seg selv og sine barn og det er ikke sånn at en familie har en bil - nei nei nei, en landsby har EN bil på delings!

Her selges det brukte sko fra vesten. 

De får brukte og slitte klær fra vesten, vasker det og selger det..

 

Tragedien etter hans mening er jo at sånn lever store deler av verdens befolkning mens fleste parten av de andre ikke vet noe særlig om det, eller de bryr seg ikke.
Han har derfor lagt ned veto om at alt som skal "kastes" av klær, sko, soveposer, tepper osv. skal gis bort til noen som finner veien til Afrika - det skal i allfall ikke kastes!
Og før vi sløser avsted på ting vi rett og slett ikke har bruk for skal vi kaste et blikk opp på kjøleskapet der bilde av den lille gutten hans henger!

Dette bilde henger nå  på kjøleskapet mitt for å minne oss på at ikke alle har den overflod vi har, men at det fint går ann å smile fordet..

Jeg kjenner jeg blir rørt jeg over å ha fått hjem en sånn mann, som om ikke annet har fått opp øynene og endret holdningene sine drastisk!

Over og ut!

Bilder fra en Afrika farer!

Dere husker kanskje at for en tid tilbake var Prinsen min i Malawi?
Han kom tilbake som en noget forandret mann, plutselig forsto han at folk ikke velger å være sultne og fattige..
Nå er det ikke sånn å forstå at han mente at folk valgte å være fattige, men han var ikke så forståelsesfull i forhold til at folk kaster søppel omkring seg og lever på den måten de gjør i enkelete deler av verden.
Jeg hadde frem til han besøkte Malawi mitt svare strev med å få ham til å forstå at "de vet bare ikke bedre"
for de har aldri lært osv...
Denne lille gutten smeltet Prinsens hjerte helt og fullstendig, han synes det var uhyre morro å bli tatt bilde av og ikke minst få se seg selv på den lille skjermen etterpå.

Dette hadde han aldri opplevd før...

Grunnen til at Prinsen og 2 av hans kolleger var på tur til Malawi, er vannborings prosjektet som Seadrill deltar i, seadrill er Prinsens arbeidgiver.

Tidligere så brønnene til innbyggerne slik ut:

 Ikke særlig fristende eller hva?

Mange hadde ikke brønn i det hele tatt i sin landsby og må gå flere mil hver dag for å komme til en sånn..

Det er jo helt surealistisk for oss her hjemme på berget.

Seadrill og samarbeidspartnerne deres har nå drillet brønner som faktisk kan by på rent vann, så Prinsen og hans frender ble tatt i mot med stor festivitas

 

 

Her pumper Prinsen opp vann for alt hva remmer og tøy kunne holde, til innbyggernes store glede - de synes det var så stas at han brukte pumpen deres at de satte igang med å tale i tunger og gud vet hva..

De besøkte mange forskjellige brønner og mange forskjellige landsbyer og overalt hvor de kom, hadde beboerne tatt på seg det beste de hadde til ære for de rare hvite menneskene som gjestet dem.

Prinsen spurte et par barn om de ville være med på bilde sammen med ham.

Før han visste ordet av det sto hele landsbyen rundt ham

De besøkte også skoler..
Legg merke til skoleklokka som henger på treet der, artig at de i det hele tatt har en skoleklokke spør dere meg...

Prinsen tok også bilde av ting han synes var litt malplasert, slik som dette reklame skiltet..

Det er vel ingen hemlighet at bilparken i Malawi er rimelig sliten, så det er lite trolig at noen går av sted å kjøper en splitter ny Corolla, når de sliter med å få nok penger til et brød!

Når en er på tur hender det at en må på do underveis, her har gutta funnet et toalett langs veien, et rest stopp som det så fint het, det er ikke laget for store hvite voksne menn med kulemage og mer enn 170 på strømpelesten..

Men det gjorde nytten sin om ikke annet...

Dette skiltet måtte Prinsen bare ta bilde av fordi teksten var hysterisk morsom..

KWIK-FIT

Nobody fits quicker then kwik-fit fitter...Haha!

Dagen før de skulle reise fra Landsbyen de bodde i, laget innbyggerne show for dem, de hadde plassert ut plastikk stoler, langt ut i ødemarka og slept med seg drikkevarer og mat til sine gjester.

Prinsen og hans kammerater følte seg svært ubekveme med å sitte der å se på mens de skulle tylle i seg drikke og spise seg mette, mens folka som sto for underholdingen ikke fikk noen ting, men de fikk streng beskjed av sin guide at de måtte spise og drikke for hvis ikke var det en fornærmelse.

Prinsen var rørt til tårer kunne han fortelle meg, det var visstnok helt fantastisk!

Sist men ikke minst må jeg ta med bilde Prinsen tok til ære for meg..

"jeg vet jo hvor glad du er i bilder av flotte trær med blomster på!"

Tilsammen tok Prinsen godt over 700 bilder i løpet av en uke i Malawi, dette er selvsagt bare et lite knippe av dem, og jeg forstår godt at han er påvirket av menneskene og  de synsinntrykkene han sitter igjen med.

Det som gjorde størst inntrykk var nok den lille gutten som Prinsen aller mest hadde lyst til å ta med seg hjem til oss andre 3.

Over og ut!