Natt til 25.April 2000

Ååååå jeg må så tisse og det gjør så vondt, hvorfor i helvete måtte den mannen parkere bilen nå da.
Drit nå i den bilen, jeg gir langt faen i den bilen, jeg har vondt!!!!!
Kanskje jeg bare skulle pisse på meg her forran hovedinngangen, folk ville jo bare tro det var vannet som gikk alikevel?
Nei jeg kan ikke det, det står jo en taxi der også, hvorfor må han kikke på meg nå da?
Kan han ikke bare passe sine egne saker?
Åh, der kommer han, flaks det igrunn da før jeg står her å føder forran gud å hvermann...

For 11 år siden i dag, kom Lillebror E til verden i en kjempe fart, når han først bestemt seg for å slutte med all nølingen som hadde tatt Mamma`n hans 2 døgn å stri seg gjennom.En sånn fart faktisk at vi nesten ikke rakk opp på fødestua, Jordmora møtte oss nede i vestibylen og den fødende kjeftet og smalt så til de grader og var så tissatrengt at hun ikke kunne bevege seg en meter.
Dermed ble det rullestol på siste etappen.
Pappa`n trodde visst han hadde all verdens tid og hadde planer om et VG og en kaffitår, men ikke tenk på det.
Lillebror hadde plutselig dårlig tid og banet seg vei på 2 pressveer.
Det var så vidt Mamma`n hans rakk å kaste seg opp i fødestolen.
Kaste og kaste, det var nok heller krøkkete bevegelser, mens hun klamret seg til lystgassen med begge hender å nektet å slippe taket.

Etterpå sovnet hun av utmattelse for det hadde ikke vært stort med søvn siste 2 døgn, hjemme lå Ludvig helt utmattet han også etter å ha sirklet rundt Matmor i dagesvis og jamret seg hver gang det kom en ri.
Pappa`n bare satt å smilte, foruten å ta kjempe stolte telefonsamtaler midt i svarte natta til besteforeldre og hun som akkurat hadde blitt Storesøster.

Da han utpå morra kvisten dro seg hjemover å bare skulle innom butikken en tur for å kjøpe det helt nødvendige.
Betalte han for varene å gikk UTEN å ta dem med seg...
Betjeningen løp etter å ropte: varene dine!
Pappa`n bare smilte å sa: Du skjønner jeg har blitt Pappa i natt!

Gratulerer til Verdens Beste Lillebror E med 11 års dagen!

Med manko på snø!

Selv om det ikke var flust med snø på Beitostølen denne påsken, koste vi oss i bakken alikevel.
Lise og jeg slo oss ned sammen med reven...

Mens Terje og gutta sto på nedover ski.

Det er tungt å gå oppover en slalombakke i slapse snø og søle, når sola skinner er det attpåtil veldig varmt.
Spesielt når en er så sta et en skal ha på seg fullt ustyr slik at en ser mest mulig sporty ut.
Jeg tenker med gru på hvordan det hadde vært om jeg attpåtil hadde latt vær å ta av meg joggebuksa jeg i utgangspunktet hadde under.

På den annen side hadde jeg jo da hatt muligheten til å ta av meg boblebuksa.
Vi voksne har kost oss i solveggen og spillt kort, som Terje først sa at han ikke gadd fordi det var kjedelig, men den som var ivrigst etterhvert var vel han.
Unga har vi nesten ikke sett snurten av, de har vært ute å lekt fra morgen til kveld.

Vi forundret oss på det der...Med det flotte været vi hadde, var det svært få voksne å se utendørs, så langt øyet rakk var det bare trekløveret som spillte kort som satt ute.
Vel, det er jo mulig at det blir født en hel haug med unger i januar/februar 2012.

For vår del tok vi den kanskje helt ut, i ordets rett forstand.
Vi var kun inne når vi sov, alle måltider inkludert lammesteika ble fortært utendørs.
Vi fikk i oss en og annen fjellhomse også (les: Mount Gay)kamuflert som kakao, veldig godt.

Alt i alt en kjempe flott påskeferie som ble avsluttet i går kveld med en nedfart fra fjellet som for Vestfoldingene tok drøye 4 timer, dette inkludert 20 min bomstopp ved sollihøgda.
Så er kanskje ikke teksten til Øystein Sunde helt på jordet...
"ved solligøgda kom første stopp, for bilen ble kvalm å måtte kaste opp..."
Nå ble ikke bilen vår kvalm og kastet opp heldigvis og desuten ble Sollihøgda første og ENESTE stopp for vår del.

I ettermiddag er det tilbake til strieskjorte og havrelefse for min del - da skal jeg på kveldsvakt!

En Påske historie.....

Etter en lang biltur stopper de voksne på en liten parkeringsplass.
Det spennes på ski og truger, de voksne lasser på seg store ryggsekker fulle av mat og drikke, sengetøy og påskeegg (det må da være et påskeegg i en av de sekkene?).
Så legger de innover i skogen med 5 åringen på slep, stemmningen er høy, det er påske!

5 åringen synes nok at det er langt å gå, selv om det sikkert ikke er mer enn toppen en kilometer.
En av mannfolka lar henne låne den tøffe lua si, å da er det med ett litt lettere å gå alikevel.
Jeg håper ikke de har glemt påske egget tenker 5 åringen....

Nå skal de kose seg, mannfolka snakker om at det skal bli godt med en øl i solveggen og damene om at de skal arrangere akekonkurranser, spille spill og kooose seg.

5 åringen har nok med å holde tritt.

Omsider dukker hytta opp, på toppen av en slak bakke som er perfekt for aking.
Takk og lov at Mamma`n til 5 åringen var lur å pakket med seg alle rumpe akebrettene itillegg til det store.
Bare hun husket påske egget også nå da.

5 åringen er heldig som har med seg så mange flotte voksne på tur, de leker og gir henne masse oppmerksomhet, nesten så mye at hun glemmer at hun er det eneste barnet.
Hun får kle seg ut som Helene Harefrøken ved å putte et laaangt skjerf ned i ullbuksa bak, å da gjør det egentlig ingenting at den ullbuksa har det med å klø noe alldeles forferdelig.

Denne påsken ble helt perfekt, en sånn påske man aldri glemmer og det var et påske egg i en av de sekkene, et stort fint knallgult påske egg proppfullt av godsaker som lå ved siden av sengen om morgenen påskeeaften.

Heldigvis hadde de ikke glemt det!

Bare en liten tur på Påsketur!

Denne påsken skal tilbringes på Beitostølen sammen med gode venner.
Siden Prinsen er i Nordsjøen og Storesøster kan styre sin begeistring for alt som har med ski å gjøre, det være seg nedoverski, bortoverski eller sånne forvokste tungespatler (les snowboard).
Er det bare Lillebror og jeg som tar turen til fjells.

Lillebror i bakken

Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
som sku' på hytta til tanta til Kåres tjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.

Da freda'n kom var bilen full
av teddyfor og gabardin og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bagger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.

Men vi skulle på påsketur,
ingenting er som påsketur.
påsketur,
bare en liten tur på påsketur

Etter hva jeg skjønner (å det kommer ikke som noe sjokk på meg) er det dårlig med snø, det er for det meste slaps i bakkene, så noe sier meg at vi voksne iallfall kanskje kommer til å sitte mer som sånn "bakkepryd" på varmematter, med kakao på termosen og stappe i oss.
Om ikke annet kan det hende vi får et hint av brunfarge med oss...
Storesøster skal selvsagt ikke bli etterlatt hjemme, sultende ved brødboksen - langt i fra!
Hun skal om bare få timer kjøres til Kongsberg, hvor hun skal tilbringe påsken sammen med sin 16 år eldre fetter, hans samboer og deres bedårende sønn på 1,5 år.
Storesøster ELSKER barn, så egentlig er det vel sånn at hun skal besøke den Lille, de andre 2 følger bare med på kjøpet.
Jeg vet at hun gleder seg noe helt enormt, det gjør jeg også.
Ikke til at hun skal til Kongsberg selvsagt, men til at Lillebror og jeg skal "leke" med Lise og Terje og gutta deres.

På Afterski i fjor

På Sollihøgda kom første stopp,
for bilen ble kvalm og måtte kaste opp,
så vi slo i en propp.
Men det sku' vi slett ikke gjort, min venn,
for proppen ble sint og kom opp igjen,
men da var panseret igjen,
så der blei det et høl som vi tetta sjøl
med Einars gamasjer og rød Swix og Araldit,
så det hjalp da litt.

Med Falken foran og purken bak,
og Biltilsynet i ro og mak,
litt lenger bak,
kom vi da frem til Norefjell,
men vi fant ikke hytta, så vi bodde på hotell
til neste kveld.
Da fant vi hytta, men vi fikk ikke benytta'n,
for ingen hadde nøkkel'n, så vi bare flytta
på hotell igjen.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
virruværramedpå påsketur?

Lillebror og jeg reiser først i morgen, jeg må bare gjøre unna siste rest av jobbing før jeg kan senke skuldrene og nyte påsken.
Det skal blandt annet nytes fjellhomse, altså... Fjellhomse er navnet Lise og jeg har gitt Barbados rummen som Terje sjenket oss med sist vi var sammen på Beito. Den heter nemlig Mount Gay, etter 3 kakao med Mount Gay (som forøvrig ) var veldig godt, ville Lise og jeg finne ut av hva han egentlig hadde servert oss.
Siden vi var blitt litt små fnisete og dermed måtte myse litt for å se all skriften på flasken fikk vi det til å bli Mountain GAY derav Fjellhomse!
Nå skal jeg ikke opp i et fylleslag av en annen verden, men i solveggen på Beito er det lov å drikke bittelitt kakao tiltross for at en har med seg barn på slep.
At Mamma og Lise blir litt fnisete, har det vist seg at gutta bare synes er morro.
For Terje tar ansvar og har sagt at han skal være barnevakt og gir heller oss et tupp i ræva så vi kommer oss på afterski!

På After after ski, 2 fnisete damer en forran og en bak kamera!

Dagen etter sku' vi ut på tur
i rødmerka løyper og full mundur og hip natur
men Ronald satt seg i bildøra
og rigga seg til med kamera for å ta bilder av
fugler i farger med bakoversveis,
men den eneste fuggel'n han så, var en Bergans meis.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.

Så smørte vi skia med alle slag,
grønt, blått og lilla i flere lag, men det ble væromslag.
Så vi måtte til å skrape og smøre
med klister for godvær og skareføre,
men da fikk vi høre
at med propanbrenner ble det mindre styr,
så prøvde vi det, men da tok skia til Kåre fyr.

Resten av påsken satt vi i baren
og snakket om skredmoren og skredfaren
på Eidsbugarden,
og Anne Jahren som var bedre på ski
enn Thomas Gustavsson med god gli
på Nya Ullevi,
og bartenderen var etter hvert så kjølig
at vi smørte'n med grønt under midten for å få servert.

Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.

Til sist hadde penga for lengst tatt slutt
så vi tilbød oss jobb som oppvaskgutt,
men ble kasta ut
og Einar solgte bilen på rot
for å dekke hotell og tauing og bot,
det va'kke meg imot
som Kåre sa: «Den som har Kandahar
kan da ha Kandahar så mye han vil for meg.»

Sangteksten har jeg selvsagt lånt av Øystein Sunde

Bare så dere vet det

Fairwayer og greener er klipt på Sandefjord i dag....
Regner med at det er info dere verket etter å få med dere.
Golferen ringte meg, sikkert ikke ene og alene for å fortelle dette, men det var det han åpnet samtalen med.
Jeg synes han er utrolig søt, for han gir liksom aldri opp!!!
Kanskje går han rundt å tenker at: dersom jeg næger om det mange nok ganger, reiser hun sikkert ut for å se på at gresset gror hun også...
Lei for å måtte skuffe, jeg finnes jo ikke intr.
Men jeg synes som sagt det er litt søtt!

Neida, han ringte av andre grunner også, som feks som at huset kunne komme til å brenne ned...
Altså ikke uten grunn selvsagt, men fordi vi har en løs ledning i et støpsel.
Dette oppdaget jeg i går kveld, dvs. jeg oppdaget ikke at det var noen løs ledning, men plutselig virket ikke kontakten.
Den plastdingsen som sitter på veggen hadde ramlet av og dermed virket ikke kontakten. Når jeg så satte den på igjen funket alt sammen igjen.
Helt tilfeldig fortalte jeg dette til Golferen og han satte så himmel og jord i bevegelse.
Med engang skjønte jeg ikke hva som var problemet(mye mulig fordi jeg IKKE er elektrikker)så forklarte han meg at det var brannfarlig.
Derfor kommer nevøen vår etterpå for å fikse.
Hvor kjekt er det ikke med trikkere i familien....

Men sammenlignet med at greenene og fairwayene på Sandefjord (golfbane da selvsagt) er klipt i dag er jo en aldri så liten brannfare bare for peanuts å regne!

Golf sesongen har begynt

Iallfall for dem som har landjord under beina.
Golferen er i Nordsjøen og har derfor tilgode å stille seg på standplass hadde jeg så nær sagt..
Det er selvsagt ikke noe som heter standplass i golf, nei langt i fra.
Der har man mer stive og korrekte uttrykk som: tee og utslagsted må vite.
Uansett da så er det sånn at alle andre som lever og ånder for golfsporten denne helgen har hatt mulighet til å se hvite baller suse av sted i en forrykende fart - alle andre enn golferen.
Jeg har iallfall inntrykk av at det er slik han opplever det.
At alle andre enn ham har muligheten og gleden av dette som betyr så uendelig mye for dem med grønt blod i årene.

2011 skal forresten bli det året Gressenka bet i det sure eplet, eller satte tenna i gresset kanskje og dro med seg den pent brukte(nær sagt ubrukte når sant skal sies) golfbagen sin og diltet etter sin mann innover i skauen for å jage hvite kuler.
Grunnen er den at jeg rett og slett ikke har vondt av å røre litt på meg.
Jeg er ganske sikker på at jeg ville ha godt av det, dessuten ville det bidra til at jeg kunne delta i noe av det Golferen faktisk brenner for.
Det er aldri feil å forsøke om ikke annet og ta del i det ens (til tider)bedre halvdel er opptatt av.
Så gjenstår det å se om Golferen benker seg ned ved bordet når jeg drar frem bilder, papp, dilldall og papir for å lage nok en side i et album???
Jeg har vel ikke den helt store trua på det, men undrenes tid er da ikke over?

Igrunn tenker jeg at jeg er heldig, jeg har en Golfer/mann som brenner for noe!
Det må da være mye bedre å ha en mann som brenner for noe, en mann som har en lidenskap tiltross for at det betyr at han er mye borte i perioder, enn å ha et halvkadaver av et slakt på en sofa..
JO, jeg synes vel det!

GO FOR THE GREEN!!!

Golf sessongen er igang!

Dette for den som måtte bry seg om den slags..
Mange av landets golfbaner åpnet dørene hadde jeg så nært sagt denne helgen, dvs. de åpnet ikke dørene.
Det er vel mer korekt å si at de åpnet fairwayene sine,  for alle dem med grønt blod i årene.
Min mann er en av disse på godt og vondt.

Det som imidlertid er forferdelig trist og nesten litt vondt for min Golfer er at han sitter ute i Nordsjøen.
Han skulle mye heller ha travet opp og ned fairwayene hos Sandefjord Golfklubb denne helgen, sammen med sine frender.
Golfere er som jeg sikkert har vært inne på tidligere et artig folkeferd.
De er unaturlig overintr. i gresset og dets vekst, for ikke snakke om værmeldinger, snøsmelting(snøsmelting især i disse tider)De kan finne enorm nytelse i å se hvite kuler suse av sted, høre lyden av et helt riktig "ping" i det kølla klasker til ballen og ikke minst er de svært opptatt av etikette som de kaller det.
Etikette er selvsagt bare et flott ord for å oppføre seg som folk.

Når man så skal oppføre seg som folk på en golfbane betyr det at man skal være stille når andre slår til ballen(slik at de kan konse på det de gjør), man skal passe på å være høfflig å grei mot alle på sin vei(jøss det rimte) man skal bruke greengaffelen sin å løfte opp nedslagsmerket man event. har laget på greenen(det er den kortklipte plenen rett og slett som hullet skal befinne seg på).
Igrunn er det en hel haug med regler altså, men om man følger Kardemommeloven kommer man egentlig ganske langt!

Selv skal jeg ikke tenke stort mer på golf i dag, jeg skal sette meg ut på verandaen i sola og bare nyte at jeg har fri helt til i morgen, dvs. jeg skal ikke sitte på verandaen helt til i morgen altså, men jeg skal nyte helt til i morgen.

GO FOR THE GREEN!