Sider

søndag 29. november 2009

Prinsessen var på julebord

Når man har vondt i ryggen og føler seg som lille Pille Trille, går man ikke på Julebord med iver og lyst.
Men jeg kunne jo heller ikke frarøve mine kolleger mitt sårt etterlengtede selskap..
Eh...
Vel vel, Gunnhild, Pat, Bente og jeg hadde det hyggelig egentlig vi altså..
Av hensyn til privatlivets fred skal jeg ikke legge ut noe særlig med bilder.
Vi forlot festen som de første - det var vel bare på nære nippe at de andre ikke stemte i med: Nå går de gammle hjem!
(vi er de 4 yngste)
Kvelden bød på utrolig velsmakende asiatisk mat, vi har nemlig noen med asiatisk opprinnelse i våre rekker, vi fikk da altså smake:
Fritert scampi - alldeles nydelig og langt bedre enn man noen gang har smakt på restaurant.
Vårruller - som om mulig er de beste jeg har smakt i hele mitt syndefulle liv.
Kylling i karri - som var akkurat passe sterk etter min mening.
Biff chop suey - deilig godte nammenamm.
Innbakt svin i sursøt saus - dette var så godt at jeg kunne forsynt meg flere ganger, men av hensyn til andre lot jeg være.
Til dessert fikk vi friterte bannaner og vanilje is, samt kaker.
Disse jentene som sto for maten, kan med fordel annbefales å starte opp egen grill sjappe - da vil iallfall jeg frekventere stedet ofte!

Dere kan si hva dere vil, men å dra på julebord å være så edru som man kan få blitt, for så å være omgitt av mennesker som for hvert minutt som går bare blir fullere og fullere..Og mer og mer høylytte og skrålete..
Vel, det er ikke spes. morro i min bok, derfor var jeg også hjemme før midnatt tiltross for at jeg hadde lekt taxi over hele sandefjord - ikke pirat selvsagt, men sånn vennetaxi!
Neste julebord skal JEG være den, som danser selv om ingen andre gjør det, jeg skal være den som står og svaier fra side til side når jeg forsyner meg med maten og JEG skal være den som står for showet!
Så Gunnhild, neste år er de vi 2 som styrer bula - bare så det er sagt!

Over og ut!!

lørdag 28. november 2009

And so I`m off!

I`m off to Oslo...
I går var det julebord, det kommer jeg tilbake til.
I dag går turen til Nittedal og Lise, en kjapp en på IKEA for å kjøpe noen hyller til kjøkkenet  og i morgen er det familie selskap på Lørenskog.
Dette blir bra kjenner jeg - vi gleder oss.
Jeg tror igrunn Lillebror E er den som gleder seg mest,
for i dag skal han leke med tremenningen sin S og i morgen er det tremenning H.

Finn frem ark og rød blyant, så gjør vi om visa!
Alle har et søskenbarn på Gjøvik - nå stemmer vi i med:
Alle har en tremenning i Oslo...

Over og ut - until next time!

tirsdag 24. november 2009

Om å føle seg YDMYK!

I forrige innlegg fortalte jeg litt løst om hva prinsen hadde sett i Malawi og jeg delte noen bilder.
Tenkte jeg skulle dele med dere noe av det Prinsen selv mener han sitter igjen med etter besøket...
Disse 2 guttene ble over seg av begeistring da Prinsen og vennen hans ga dem noen tomme vannflasker, de kunne leke med og ha i vognene sine.

Jeg forsto jo allerede da Prinsen ringte hjem og sendte noen SMS, at reisen gjorde stort inntrykk på ham.
Først tenkte jeg at, jaja - greit at han synes den lille gutten var søt, men jeg får sikkert ikke hjem en mann med helt andre meninger enn da han dro!

Der tok jeg feil dere...
Senest her forleden dag utbrøt han:
Jeg synes det er riktig jeg at vi skal yte bistand til andre land, men det burde være mer konsentrert enn i dag.
Vi burde velge noen land å gå inn med full styrke der og følge opp osv.
Det burde gå til helt spesifikke prosjekter, sånn som vannboring og dyrking av mark, skole, medisiner osv.
Jeg svarte: Jøssenavn, har du spist noe du ikke har tålt eller?
Han svarte: Jada, jeg vet jeg har vært svææær i kjeften Tonje å sagt mye dumt før, men nå har jeg sett det på nært hold, og de folka trenger hjelp!
Jeg er selvfølgelig helt enig med ham, men det overasket meg at en mann som for 6 mnd. siden sa at bistand kunne vi bare kutte ut for alt sammen gikk bort i korrupsjon alikevel, kom med en såvidt stor meningsendring.
Dette er hjemmet til en landsby høvding, det er derfor ikke representativt for hvordan de fleste hus er utstyrt, det er nemlig laaangt flottere enn normalt!!!???

MEN det stopper jo ikke der, Prinsen har snakket i det vide og det brede om ting han har sett og opplevd på en knapp uke i Malawi og byen Mzuzu, som for de uinvidde er et av verdens fattigste land.
Han har brukt ord som:
-Jeg følte meg ydmyk
- Jeg skammer meg
- Det er en tragedie osv.
Nå mener ikke Prinsen at vi skal gå rundt med dårlig samvittighet over at vi har det så flott, men at vi hære`n fløtte mæ`får se å vise litt takknemlighet!

Han mente at han følte seg ydmyk over det faktum at disse menneskene de besøkte over alt hvor de kom, delte med det lille de hadde, med smil om munnen og uten noen forventninger om å få noe tilbake.
Her trasket de flere kilometer ut i bushen og slepte på bord, stoler, mat og drikke til gjestene sine og visste liksom ikke hva godt de skulle få gjort.
De sang og festet, bukket og skrapte..
Her hakkes det for å hjelpe en sliten bonde..

Da Prinsen ville pumpe på vannpumpa deres ble de så stolte at de hylte og jublet!
Da kollegaen til prinsen tok opp hakken til en mann og begynte å hakke i åkeren hans for å hjelpe ham, ble mannen så stolt og takknemlig at han ropte på hele familien at de skulle komme å se...
På marked i Mzuzu..

Han skammet seg over den overfloden vi lever i der vi fråtser i mat, tekniske duppedingser, flotte hus og dyre biler, mens vi er særs opptatt av hvilket merke klærne våre har.
I Malawi, kjøper de brukte sko og klær på markedet, som er brukt av oss i vesten tidligere.
De skraper sammen det de har for å få kjøpt ris eller brød til å fø seg selv og sine barn og det er ikke sånn at en familie har en bil - nei nei nei, en landsby har EN bil på delings!
Her selges det brukte sko fra vesten. 

De får brukte og slitte klær fra vesten, vasker det og selger det..
 

Tragedien etter hans mening er jo at sånn lever store deler av verdens befolkning mens fleste parten av de andre ikke vet noe særlig om det, eller de bryr seg ikke.
Han har derfor lagt ned veto om at alt som skal "kastes" av klær, sko, soveposer, tepper osv. skal gis bort til noen som finner veien til Afrika - det skal i allfall ikke kastes!
Og før vi sløser avsted på ting vi rett og slett ikke har bruk for skal vi kaste et blikk opp på kjøleskapet der bilde av den lille gutten hans henger!
Dette bilde henger nå  på kjøleskapet mitt for å minne oss på at ikke alle har den overflod vi har, men at det fint går ann å smile fordet..

Jeg kjenner jeg blir rørt jeg over å ha fått hjem en sånn mann, som om ikke annet har fått opp øynene og endret holdningene sine drastisk!

Over og ut!

mandag 23. november 2009

Bilder fra en Afrika farer!


Dere husker kanskje at for en tid tilbake var Prinsen min i Malawi?
Han kom tilbake som en noget forandret mann, plutselig forsto han at folk ikke velger å være sultne og fattige..
Nå er det ikke sånn å forstå at han mente at folk valgte å være fattige, men han var ikke så forståelsesfull i forhold til at folk kaster søppel omkring seg og lever på den måten de gjør i enkelete deler av verden.
Jeg hadde frem til han besøkte Malawi mitt svare strev med å få ham til å forstå at "de vet bare ikke bedre"
for de har aldri lært osv...
Denne lille gutten smeltet Prinsens hjerte helt og fullstendig, han synes det var uhyre morro å bli tatt bilde av og ikke minst få se seg selv på den lille skjermen etterpå.

Dette hadde han aldri opplevd før...
Grunnen til at Prinsen og 2 av hans kolleger var på tur til Malawi, er vannborings prosjektet som Seadrill deltar i, seadrill er Prinsens arbeidgiver.
Tidligere så brønnene til innbyggerne slik ut:


 Ikke særlig fristende eller hva?
Mange hadde ikke brønn i det hele tatt i sin landsby og må gå flere mil hver dag for å komme til en sånn..
Det er jo helt surealistisk for oss her hjemme på berget.
Seadrill og samarbeidspartnerne deres har nå drillet brønner som faktisk kan by på rent vann, så Prinsen og hans frender ble tatt i mot med stor festivitas

 
 
Her pumper Prinsen opp vann for alt hva remmer og tøy kunne holde, til innbyggernes store glede - de synes det var så stas at han brukte pumpen deres at de satte igang med å tale i tunger og gud vet hva..

De besøkte mange forskjellige brønner og mange forskjellige landsbyer og overalt hvor de kom, hadde beboerne tatt på seg det beste de hadde til ære for de rare hvite menneskene som gjestet dem.
Prinsen spurte et par barn om de ville være med på bilde sammen med ham.
Før han visste ordet av det sto hele landsbyen rundt ham

De besøkte også skoler..
Legg merke til skoleklokka som henger på treet der, artig at de i det hele tatt har en skoleklokke spør dere meg...

Prinsen tok også bilde av ting han synes var litt malplasert, slik som dette reklame skiltet..
Det er vel ingen hemlighet at bilparken i Malawi er rimelig sliten, så det er lite trolig at noen går av sted å kjøper en splitter ny Corolla, når de sliter med å få nok penger til et brød!

Når en er på tur hender det at en må på do underveis, her har gutta funnet et toalett langs veien, et rest stopp som det så fint het, det er ikke laget for store hvite voksne menn med kulemage og mer enn 170 på strømpelesten..


Men det gjorde nytten sin om ikke annet...

Dette skiltet måtte Prinsen bare ta bilde av fordi teksten var hysterisk morsom..
KWIK-FIT
Nobody fits quicker then kwik-fit fitter...Haha!

Dagen før de skulle reise fra Landsbyen de bodde i, laget innbyggerne show for dem, de hadde plassert ut plastikk stoler, langt ut i ødemarka og slept med seg drikkevarer og mat til sine gjester.
Prinsen og hans kammerater følte seg svært ubekveme med å sitte der å se på mens de skulle tylle i seg drikke og spise seg mette, mens folka som sto for underholdingen ikke fikk noen ting, men de fikk streng beskjed av sin guide at de måtte spise og drikke for hvis ikke var det en fornærmelse.

Prinsen var rørt til tårer kunne han fortelle meg, det var visstnok helt fantastisk!

Sist men ikke minst må jeg ta med bilde Prinsen tok til ære for meg..
"jeg vet jo hvor glad du er i bilder av flotte trær med blomster på!"


Tilsammen tok Prinsen godt over 700 bilder i løpet av en uke i Malawi, dette er selvsagt bare et lite knippe av dem, og jeg forstår godt at han er påvirket av menneskene og  de synsinntrykkene han sitter igjen med.
Det som gjorde størst inntrykk var nok den lille gutten som Prinsen aller mest hadde lyst til å ta med seg hjem til oss andre 3.

Over og ut!

tirsdag 17. november 2009

Om å overhøre pinlige detaljer....

Jeg kom på en noe pinlig historie da jeg leste innlegget til Husmorvikaren om:"gi et lite pip".
Jeg var i 60 årslag hos Tante Ellen, Pappas søster.
Vi var en rimelig stor forsamling, i et grendehus i borettslaget til Tante.
Alle hygget seg tilsynelatende med hverandre og maten, men Lillebror E og hans tremenning H, kjedet seg litt..
Det er ikke så rart når en er i selskap med masse voksne og man er 4 og 5 år gammle og ingen lekebiler er i sikte noe sted..
Dermed fridde de til H`s Pappa og meg om ikke vi kunne leke gjemsel med dem?
Vi offret oss vi for en stakket stund, slik at barna våre ikke rev ned kakene på bordet og forstyrret de alvorlige samtalene mellom den litt eldre genrasjonen..
Først skred Pappa`n til H til verket og da han hadde lekt en 20 minutters tid var det min tur.
Vi lekte og lekte og tiden fløy av sted, det var igrunn morro og leke gjemsel med de to små herrene.

Etter å ha holdt på en stund hvor jeg hadde lett etter dem for det meste, fant vi ut at jeg skulle gjemme meg samme med en av dem, hvorpå den andre skulle finne oss.
Lille H og jeg gjemte oss i garderoben, blandt alle kåpene og frakkene - dem var det mange av så vi hadde funnet et perfekt gjemme sted viste det seg.

Lillebror føk forbi oss flere ganger uten å finne oss...
Så kom et par i 30 årene inn i garderoben og snakket lavt sammen:
Han: Har vi vært her lenge nok nå?
Hun: Ja jeg tror det, men det virker vel rart om vi går allerede nå?
Han: Jeg er lei av disse gammle folka nå og kunne tenkt meg å gjøre helt andre ting enn å være her..
Hun: "fniser" mmmmm, hva har du lyst til å gjøre da?
Han: Jeg har lyst til å ta deg med hjem å knulle deg!
Hun: "fniser" hva har du lyst til sa du?
Han: Jeg skal rive tøyet av deg, tvinge deg ned på alle fire og så skal jeg ta deg bakfra.
Hun: Vi kan starte nå.. Vi kan gå inn på do også kan jeg suge deg!
Han: Det høres deilig ut, så kan je....
Midt i denne setningen kommer Lillebror igjen inn gjennom garderoben, han begynner å kikke på frakkene og kåpene og der får han øye på Lille H og meg, som har stått altfor godt gjemt...
Kjære vene, så flaut:
Lillebror E:  Der er du Mamma, du også H, nå har jeg lett lenge altså!
Jeg: Ja, hehe - her er vi!!
Paret som fant ut at de hadde delt intime detaljer med meg og en 5 åring uten helt å være klar over det selv, forsvant rimelig kjapt...
Jeg vet ikke hvem som ble mest flauu jeg - meg eller dem?

Bildene har jeg lånt fra google!

Over og ut!

søndag 15. november 2009

Satte fyr på seg selv!

En skal høre mye før øra detter av er det noe som heter....
Ørene mine sitter relativt løst akkurat nå.
Jeg har fått sambo, her på sykehuset altså.
En muslimsk kvinne som er kjempe søt og hyggelig.
Hun tok kontakt med meg ganske så forsiktig og lurte på om maten ikantinen kostet mye penger?
Nei, langt i fra svarte jeg - den er helt gratis og du kan forsyne deg med hva du vil så ofte du vil.
Etter dette snakket vi litt sammen om løst og fast, jeg fortalte hvorfor jeg var her og hun fortalte meg sin historie.
Mens hun snakket kjente jeg at haken datt stadig lenger nedpå og at jeg ble skikkelig trist faktisk på hennes vegne.
Hun fortalte at da hennes yngste barn som nå er 8 år, var 4 mnd. hadde hun alvorlig fødsels depresjon, men fikk ingen hjelp.
Dette resulterte i at hun i et særdeles fortvilet øyeblikk satte fyr på seg selv (belive you me - dama har arrene som beviser det)hele bryst partiet og armene hennes er dekket av skjemmende store arr etter dramaet.
Hun ble den gangen tatt godt vare på i etterkant, alt har vært fint i etterkant.
Nå døde hennes mor i forrige mnd. og hun har vært svært deprimert som følge av dette, da bestemmer barnevernet seg for å ta fra henne barna fordi de er redde ffr at hun skal tenne på seg selv igjen.
Barnevernet har fulgt opp familien som følge av den dramatiske hendelsen for 8 år siden.
Som dama selv sier:"Tror de jeg skal bli mindre deprimert når de tar fra meg mine barn?"
"ja jeg er lei meg for min mor er død, men det er ikke dt samme som for 8 år siden!"

Nå er hun altså innlagt for at de skal kunne overvåke henne, slik at hun ikke skal være til fare for seg selv som følge av at depresjonen har blitt værre etter at barna ble hentet med tvang.

På en måte forstår jeg at barnevernet gjør noe, men kanskje handlee de litt overilt her?
Jeg vet ikke og jeg er langt fra noen xpert....
Hva tenker du?
JEG VIL UNDERSTREKE AT JEG SELVSAGT BARE HAR HISTORIEN FRA EN SIDE!

Over og ut!

En del av gjengen.....

Nok en gang har jeg fått på meg det berømte armbåndet, det som gjør en til en del av fellesskapet.
Og med et har en noe felles med alle andre som bærer det samme armbåndet.
En er en del av klanen ute på røykeplassen, dersom en ønsker det og forsåvidt også dersom man IKKE ønsker det, har man noen å snakke med til en hver tid.
Appropo det med å snakke - du verden så mye rart folk snakker om, jeg har tidligere gjengitt gripende historier folk har fortalt, men det er ikke det jeg tenker på nå.
Jeg tenker på hvor mye svada som kan komme ut av kjeften på enkelte.
I dag morges sto jeg sammen med 3 andre blåkledde sjeler rundt et askebeger ved hovedinngengen, vi snakket om sånne vanlige sykehus relaterte ting som: hvorfor vi var her, hvor lenge en må bli, været, de nye svingdørene ved inngangen, å jasså sier du det, nei men stakkars deg, ja det skjønner jeg godt, nei men i allverden og ikke minst det er jeg helt enig i!

Så fra intet begynner ei av damene å snakke om inn boksen på mailen sin, om at der har hun 300 mailer som ikke er slettet, fra colorline, ticket, norwegian osv.
Vi andre så forvirret på hverandre å forsøkte å ransake hjernen ang hvorfor dette emnet kom opp, og det pågikk i det uendelige - det ville liksom ingen ende ta....
En etter en klarte de andre å snike seg unna, med at jeg må nok komme meg opp på avd. for nå er det frokost, jeg skal ha piller nå osv.
Selv var jeg alt for sen på avtrekkeren å ble stående igjen med dama, som enda ikke var ferdig m historien om inn boksen sin.
Jeg forsøkte å pense inn på andre emner, men nei!
Så kom jeg på: jeg jobber ikke her!!!
Jeg er ikke pokka nødt til å være stilletiende høflig, så da sa jeg:
Har historien om inn boksen noe poeng? Hvis ikke kan vi godt finne noe annet å snakke om!
Det virket til dels, hun begynte istedet på en lang utredning om drosjene, hvordan de alltid ringte på feil dør og at hun måtte huske å avbestille drosje for morgen dagen osv.
da sa jeg: jeg skal bare ringe mannen min jeg!
Også ringte jeg Prinsen og gikk min vei.

Det er voldsomt mange hyggelige og blide mennesker å sykehuset, men ikke alle er like artige å høre på!

Over og ut

fredag 13. november 2009

Å smake på snøen.....

Endelig har de smertestillende begynt å virke, jeg har nettopp vært i tlf med gunnhild og nå ligger jeg her å klimprer på skjerm tastatur igjen.
Det er igrunn oki at det i det minste finnes internett, på Norske sykehus er jo ikke det en seevfølge.
Er det skrivefeil her får dere bare bære over med meg, jeg er littsmå dopa og har et nummer for store fingre til dette vriende tastaturet.

Ettersom jeg har denne flotte monitoren ooer sengen, kan jeg også høre på radio og se på tv ved siden av å blogge.
Takk helse Norge for det altså.
Pleierne her er alletiders, så er det sagt også- og maten er slettes ikke dum.
VSS - eller Vestfold senral sykehus er ikke så værst!
Klokka, snegler seg mot 22 og jeg signer off for å få med meg resultatene på X-faktor!
blir spennende å se hvem som rykr i dag....
Utenfor daler det svære feite filler av snø, men jeg ligger til sengs og kan ikke stiike nesa i sky, rekke tunge å smake på denom det så sto om livet mitt!

Over og ut!

på sykehus med ryggen sin...

Da jeg våknet i dagmorges skjønte jeg fort at jeg ikke skulle til Vrådal på hyttetur, jeg forsto også fort at jeg ikke skulle bli servert elgstek til kvelden!
Ryggen min krangler m meg igjen...
Det gjorde ikke susen med ferie alikevel, at jeg tok i mot ustø eldre dame så hun ikke slo sef i løpet av forrige nattevakt var nok ikke lurt..
å traske rrundt på ikea i går fikk begret til å renne over(eller er det vannet som renner over?)
jeg ligger iallfall på vss nå og skriver dette innlegget- på verdens dårligste tastaur!
over og ut alle sammen!
jeg er plutselig tilbake...

onsdag 11. november 2009

Hvordan gjøre advent litt spennende for Mammaer også?

Julen nærmer seg med stormskritt, iallfall advent med advents kalendere osv.
I år har "Storesøster" Lise og jeg funnet på noe vi selv synes er kjempe lurt.
Vi skal lage adventskalendere til hverandre...
Ungene få jo pakke kalendere hver år her hos oss, og jeg skjønner at de synes det er xtra stas med pakker i stedet for en sjokolade bit uten smak, eller en plast dings osv.
I fjor snakket Lise og jeg om at det hadde vært morro om en selv også hadde en slik kalender, så en kunne glede seg til å stå opp selv om det er kaldt og forlate dyna.
MEN det er ikke noe gøy å lage den selv for da blir det jo ingen overaskelser!
Derfor ble vi enige om å lage til hverandre,  selv er jeg ferdig med innkjøpene til kalenderen, men har tilgode å pakke alt sammen inn.
Nå er det bare drøye 14 dager igjen, og jeg gleder meg stort - føler igrunn at jeg er 8-9 år igjen.
HA, vet dere hva? mens jeg sitter å skriver dette så daler det snøfnugg fra himmelen, snakk om vinterstemning!
I løpet av de neste 2 dagene har jeg så tatt mål av meg til å få pakket alle gavene til Lise, kjøpe en stor gave pose på Nille, med en eller annen glorete nisse eller noe sånt noe på som alle pakkene skal oppi.
Dette blir morro!!
Vi har lagt oss på en max pris på 500 kr. for hele kalenderen, dermed borger det for at noe er junk og andre ting er litt finere.
Uannsett er det mye mer morro en å ikke ha noen kalender i det hele tatt.
Jeg har nemlig aldri vært noen fan av disse lodd kalenderene.

Over og ut!

mandag 2. november 2009

Fra kjøkken til død!

Halloween er vel overstått, jeg fikk kvittet meg med en hel haug med godis i år som i fjor.
Alle hjerter gledet seg osv.
Gulvet på kjøkkenet er ferdig, veggene er malt, taket er malt og alle lister er skinnende hvite.
Kan det bedre bli?
Ja det kan det - kjøkken innredningen mangler jo da selvsagt, den hentes så fort Prinsen kommer hjem fra Nordsjøen og kjenner jeg ham rett har vi da kjøkken på null tid.
Han reiser på jobb i morgen, men blir bare en uke heldigvis..
Jeg er frisk som en fisk igjen og godt er det, litt hoste sånn på tampen men det tåler jeg.

I dag skal vi på konferanse timer, jeg sier timer for vi har klart å samle begge barna på en og samme dag.
Sånn sett er de igrunn genialt å ha en mann i Nordsjøen, for da får man xtra service hva konferansene anngår.
Da sier lærerne: å ja, det er klart - det fikser vi!
I kveld skal jeg forøvrig overaske Lillebror og Prinsen, de skal få gå på kino sammen.
M.J. da selvsagt, Prinsen er skap fan fra ungdommen og Lillebror har funnet ut at han elsker Michael Jackson..
Han synes bare det var så dumt at han måtte gå bort å dø sånn helt plutselig bare noen måneder etter at Lillebror oppdaget hvor bra musikk han hadde.
Appropo det.....
En kompis av Lillebror utbrøt for et par mnd. tilbake:
Det er så typisk at Michael Jackson DØDE før jeg begynte å digge han!
Jeg måtte trekke litt på smilebåndet jeg da, dette er forøvrig den samme unge mannen som i går presterte å si:
Bestefaren min skulle redde en fyr som hadde sunket med båten sin, han skulle redde livet hans, men han kom for tidlig, alt for tidlig - så da døde fyren i armene hans!
Det lille C forsøkte å si, var selvsagt at Bestefar hadde kommet for SENT og derfor døde mannen i armene hans.
Ja ja, på et og samme innlegg har jeg nå klart å gå fra kjøkken til død på få settninger.
Merkelig hvordan tankene liksom bare flyr av sted å lever sitt helt eget lille liv!
Over og ut!