Som ei nyhogd gran

Falt jeg overende på trappa ute her gitt.
Sånn går det når en skal være effektiv, men hendene fulle av søppelposer hastet jeg ut på trammen.
Ble for sikkerhets skyld svimmel, det svartnet liksom for meg og dermed datt jeg som ei nyhogd gran mens søppel og mat avfall skvatt rundt meg.
Jaja, tenkte jeg og børstet av meg og tenkte at jeg fikk komme meg til søppelstativet i en fart - ikke tenk på det.
Venstrebenet ville ikke samarbeide, det skrek NEI!!! Ikke tråkk på meg for da hyler jeg.
Da var det bare å rope på Karoline å få hjelp til å hinke seg inn på kjøkkenet.

Veldig kjedelig telefon samtale til jobben fulgte, for å fortelle at en ikke kommer på jobb i natt.
Selv om personen i andre enden ønsker god bedring og er så søte å snille de bare kan.
Er det en alvorlig dritt følelse å ringe på en fredags ettermiddag og si at man er forhindret/syk el. lign. Du vet at du lager et problem i den andre enden.
Du begynner med ett å tenke:
"kanskje jeg kan få det til,hva om jeg bare pumper meg full av smertestillende, så går det kanskje på et vis. Ja, men da sovner jeg jo garantert på jobb, med dop innabords, det kan jo hende det blir bedre til i morgen, slik at jeg kan karre meg på jobb med krykker da"
Den som lever får se... Jeg skal ringe i morgen tidlig FØR 9 for å gi beskjed om hva de har sagt på legevakta.

Har ikke noen tro på at det er noe som er brukket, det føles liksom ikke sånn.
Føles mer som om jeg har tråkket grundig over og at å sitte med benet høyt litt og poppe noen piller vil gjøre susen.
Heldigvis har jeg krykker fra da Golferen opererte benet sitt, stående på vaskerommet.

To be continued....



E673E163-A43B-4595-8990C0E476D51937-3A7A3527-3D2E-4C1E-97E05F3D2F047219