HOW YOU DOIN`

Høres det dumt å si at jeg kler på meg med en helt annen tilfredshet NÅ enn på mange år?
At jeg tar meg selv i å smile til mitt eget speilbilde og nikke litt sånn anerkjennende.
Litt sånn som Joey i Friends "how you doin`".
Ja ikke om morgenen når håret står til alle kanter eller når jeg trener og er rødsprengt i trynet eller i det jeg kommer ut av dusjen og ser ut som en flokete klissvåt katt, men når en har stelt seg litt og har tenkt seg ut blant folk.

Men det er helt seriøst mer gøy å kle på seg, når en ikke trenger å tenke på at den buksa sitter altfor stramt og den genseren bare understreker det faktum at jeg har mage, når trusa ikke ruller ned, men holder seg der den skal, når puppene dine stikker lenger ut en magen (selv om de har blitt redusert de også), når du må ut å fornye garderoben fordi klærne som tidligere satt for stramt nå er altfor store.
Da er det til og med gøy å fylle flere søppelsekker med tøy som har blitt for store som du kaster i UFF container fordi du sverger på at du aldri skal bli så stor igjen.

Jeg tenker iallfall sånn at jeg vil kvitte meg med det tøyet,  fordi at hvis jeg beholder det og bare stuer det vekk, ville det være altfor enkelt å legge på seg igjen.
Jeg mener, da kunne jeg bare gå å hente frem tøy fra en sekk, dersom det tøyet jeg hadde i skapet begynte å sitte stramt.
Nei, så enkelt skal det neimen ikke være,  skulle tøyet stramme er det alt annet enn tøy det skal gjøres noe med.
Da får en heller bite i det sure eplet og skjerpe matinntaket og eller øke treningsmengden slik at en kommer i balanse på inntak og uttak av energi igjen.

Det er i grunnen morsomt å se seg i speilet, jeg vurderer å henge opp det gamle speilet til Bestemor på soverommet - det trodde jeg vel aldri at skulle komme på tale.
How you doin`