Uverdige forhold!

Jeg gruer for å bli gammel og hjelpetrengende!
Jeg husker nemlig tilbake på den tiden jeg var hjelpepleier elev og utplassert på et sykehjem i kommunen, all den rare praksisen som foregikk.
Om det er av uvitenhet, latskap, mangel på respekt for andre mennesker eller rett og slett fordi de ikke bryr se vites meg ikke men, det er med gru jeg tenker på hva enkelte kan få seg til å gjøre mot andre mennesker som er totalt prisgitt dem.

Det er mange episoder jeg kan nevne som jeg har vært vitne til..
Bla. disse:

- Fordi det tok så lang tid for enkelte av de gamle og få ned ei brødskive, så kunne enkelte pleiere dele opp skivene som til en baby og det er helt greit men, det som imidlertid IKKE er greit - slik jeg ser det, er å så helle KAFFE over skiven og mate vedkommende dette med skje.
Hvordan man så kan stå å forsvare slik praksis når noen da påpeker at dette ikke er riktig.
Ja, se det er for meg et mysterium.
Hva synes dere? ei brødskive med syltetøy og kaffe på! mmmmm, yummi

- En eldre dame skal på toalettet, hun har enerom med bad men, befinner seg nærmere et annet rom der 2 pleiere og jeg (hjelpepleier eleven) holder på å finne frem juleklær til de to som bebor dette rommet.
Den ene beboeren er på stua, den andre er totalt sengeliggende og er derfor inne på rommet med oss.
Damen som må på toaettet (for avføring), blir trillet inn i værelset hvor vi står, blir så satt over på en dostol midt i rommet for å gjøre sitt fornødne.
Mens 4 andre mennesker er tilstede, jeg var helt rystet!
klarte ikke si noe der og da men, tok det opp på rapporten.
For det første hadde ikke vedkommende som bebodde dette rommet bedt om å få omgjort sitt "hjem" til et offentlig toalett og den damen som skulle på do, fikk intet privatliv.
Det ble ikke engang satt opp et skjermbrett.
Dette er under en hver kritikk og holder ikke mål i det hele tatt - det finnes ikke verdighet!

- Hvorfor er det slik at eldre som er mer eller mindre sengeliggende IKKE blir tatt opp fordi det er så mye "amaras"???
Amaras - har du hørt sånt!
Jeg måtte krangle meg til få lov å ta opp vedkommende i rullestol.
Tenk deg selv å ligge dag ut og dag inn i en seng og stirre rett opp i taket, hva slags livs kvalitet er det?
Jeg driter loddrett i hvorvidt man er dement osv.
Uannsett så har man syns intrykk og enkelte lyse øyeblikk som gjør det totalt uverdig å skulle ligge slik, dag ut og dag inn.
Det er også andre gode argumenter for å komme seg opp i stolen slik som: kontrakturer(feil stillinger i skjelettet), decubitus (populært kalt liggesår), UVI (urinveis infeksjon) Forstoppelse osv osv.

Selv jobber jeg i dag som nattevakt og er altså utdannet hjelpepleier - jeg forsøker å tenke om ALLE de menneskene jeg har ansvar for på natten at jeg vil behandle dem som om de var min egen bestemor.
Hvis alle hadde gjort det, er jeg ganske sikker på at slike ting ikke hadde forkommet.
Jeg er også fullstendig klar over at mange etterhvert ser seg blind på hvordan de opptrer og uten å tenke over det kanskje bryter grenser for hva andre som ikke jobber med bleieskift, mating, dobesøk, oppkast og andre mindre appetittelige ting tenker på som rart.
Men jeg tror at de som jobber med sånt må ta inn over seg hvordan de selv ville følt det om de skulle sitte å gjøre sitt fornødne i alle offentlighet, måtte ligge i en seng - i et rom - med de samme hvitmalte veggene dag etter dag og få servert mat neddynket i kaffe!
Jeg mener vi snakker ikke wash and go, shampo og balsam i ett her.
Vi snakker om de siste årene av et menneskes liv!
Og da bør det fanden meg være en god dose verdighet tilstede!

Over og ut!