Den som gir seg er en dritt

I går var jeg på møte på skolen til Storebror E og for å føle at jeg hadde med meg Golferen (han er på jobb i Nordsjøen) hadde jeg på meg 2 gifteringer..

Slå den da, ja for vi har jo giftet oss med hverandre 2 ganger.

Den gamle i gult gull og den nye med slagord inni!

Det var nokså tilfeldig egentlig, ikke at vi giftet oss 2 ganger, men at jeg fant den gamle ringen.
Den lå nederst i et smykkeskrin.
Så tenkte jeg da, mulig jeg var litt i det halvromantiske hjørnet..
At dersom jeg hadde på meg den også, så var han litt ekstra med meg.

Når jeg tenker meg om er det jo en fjollete tanke, det er en ring av metall - edelt riktignok, men dog kun metall.
Om det hjalp så mye vet jeg ikke, men jeg følte meg litt sterkere der jeg satt.
Møtet gikk helt brillefint det, det gjør gjerne det når man er velsignet med en lærer som har ører han kan LYTTE med og som ellers er så flott som Storebrors lærer faktisk er.
Ingenting å frykte der altså, men det var likevel godt å ha Golfer`n sittende på skulderen, eller finger`n blir det vel kanskje helst.