En helg forbi...

Helgen med Storesøster er over, for vår del kunne den fint ha vart lenger.
Vi hadde det fantastisk koselig, vi har skravlet om alt fra barndom til oppskrifter, sett på bilder, drukket kaffe og spist sammen med andre familiemedlemmer, lapset på sofa`n og bare tatt livet med ro og brukt annledningen til å bli enda bedre kjent.
Jeg visste at det ville bli hyggelig, men det som kanskje var aller best, var hvor avslappende det hele var.
At en kan sitte å skravle i timesvis på hver sin ende av sofa`n mens timene bare flyr avsted.
Som om en har kjent hverandre bestandig, men alikevel har en ikke det.

Ikke bare ble jeg bedre kjent med Storesøster, men niesen min på 18 også som jeg trodde var veldig stille og sjenert - så feil kan en ta.
Hun skravlet som en foss og tilbrakte store deler av lørdagen med oss.
Faren min var innom, godt å se ham igjen for ikke å snakke om Storebror m kone.
Rosinen i pølsa var Storesøsters samboer som forøvrig er dansk og en fantastisk artig mann, som lager verdens beste kartoffler.
Som dere skjønner har jeg virkelig hatt det supert og jeg gleder meg allerede til neste gang - noe sier meg også at jeg ikke er alene om det!

Mens vi satt der og hadde det alldeles hyggelig, tok jeg meg selv i å tenke:
Er det slik at det finnes egne søsterfølelser, jeg mener jeg har da hatt gode samtaler med venninder FØR, jeg har det faktisk støtt og stadig.
Jeg har mennesker i livet mitt som jeg føler enorm ømhet for og omtanke osv. men dette var noe nytt og litt annderledes.
Selv om jeg ikke kjenner henne på langt nær så godt som som mange av mine venner, kjente jeg en øyeblikkelig omtanke for og nærhet til henne som falt meg helt naturlig.
Et slags fellesskap som jeg ikke helt kan beskrive, underlig er det!
Men veldig veldig godt!!!