Tannlegeskrekken er BORTE???

Storesøster K var hos tannlegen i dag og det har bestandig vært en nervepirrende affære.
Hun fikk skrekken etter at en BARNETANNLEGE sto å kjeftet på henne å var illsint fordi hun ikke synes noe om pirkingen i tennene og aller helst ville sitte på Besses fang da hun var 6 år.
Besse fortalte tannlegen hva han synes om den slags og de gikk der i fra.
Storesøster gikk så til Prinsens tannlege et par ganger etter dette med godt resultat, men kom så til barnetannlegen igjen og møtte lite eller ingen forståelse fra en tannpleier, da hun synes at det å ta bilder var ubehagelig og dermed var sirkuset i gang.
Denne gangen hadde hun en fylling som var løsnet i en melketann(en jeksel), de hadde sett på bildene visst nok å funnet at tanna under var på god vei opp og bestemte seg for å trekke melketanna.Da den mld. tikket inn på min mobil, det er nemlig Prinsen som tar seg av tannlege besøk her hos oss for undertegnede sliter sånn med tannlegen at det grenser til det tåpelige.
Uannsett, jeg fikk jo nesten bakoversveis da ikke sant, og kjente at tårene faktisk presset på hos MEG når jeg tenkte på hva ungen skulle igjennom..
Det var skikkelig nærvepirrende..
Jeg satt hos Mimmi og Besse (mine foreldre)for de bor så og si vegg i vegg med tannlegen.
Jeg har nemlig såpass vett at jeg lar være å snakke høyt om mitt forhold til tannlegen forran barna, og derfor blir je heller aldri med dit.
Jeg er nemlig den som kaster opp så fort jeg kommer innenfor døra osv. og som har ligget i narkose for å få tannbehandling.
Uannsett 20 min senere står hun med bomullsdotter tytende ut av munnen og kunngjør at dette var jo ikke farlig!!
Jeg nesten lettet fra stolen jeg satt i og Prinsen var kjempe stolt av Storesøster, han kunne ikke stoppe å prate om hvor flink hun hadde vært..
Ikke en tåre, ikke et pip, bare satt der rolig og gapte!
Attpåtil var den en lærling som hadde trukket tanna!
Og dette er jenta som for ikke mindre enn 6 mnd. siden måtte ha beroligende for å gå til tannlegen???
Takk gud for små mirakler sier jeg bare..
"Kanskje det hjelper å bli 12 år" var Lillebrors komentar da vi kom hjem!!!
Gode råd!

* Gjør tannlegebesøket til noe naturlig og vanlig som vi gjør på linje med å gå i barnehagen, eller på skolen.

* Si ikke: Tannlegen er ikke noe å være redd for, for da lurer på barnet på hva som skal skje.

* Dette sier du til barnet: Nå skal vi til tannlegen, som skal se på og undersøke tennene dine.

* Unngå å ta med deg barna når du selv skal til tannlegen. Særlig hvis du skal trekke en tann, eller gjøre ting hos tannlegen som barnet kan oppfatte som skummelt.

* Er du engstelig for tannlegen selv, bør du få en annen til å følge barnet. Gjerne besteforeldre. Barn har tillit til besteforeldre, og de har ofte god tid.

* La fagpersonen, det vil si tannlegen, ta regien når du er kommet på tannlegekontoret.

* La barnet og tannlegen snakke sammen i fred uten at du tar over samtalen for barnet.

* Slapper du av, så slapper barnet av.

* Gå til tannlegen når barnet er mest opplagt, og ikke etter en lang dag i barnehagen eller SFO.

* Ha god tid. Da kan tannlegebesøket bli en god opplevelse. Har barnet ditt hatt en god opplevelser fra starten, er mye gjort.

* Bytt time, dersom du har en hektisk dag på jobben med mange møter, til en dag du har tid. Foreldre som tripper med mobiltelefonen, gjør både tannlegen og barnet stresset.

* Dropp tannlegeprat rundt middagsbordet. Ikke snakk om egen redsel for tannlegen.

* Les gjerne bøker om å gå til tannlegen før besøket. Spør i bokhandelen.

* Tilvenning: Er barnet ditt generelt engstelig for nye situasjoner, ring og spør om kan få komme på besøk hos tannlegen før barnet har time. Da kan barnet se hvordan det er hos tannlegen, og gjøre seg litt kjent.

* Hvis barnet ikke vil gape, så kom igjen en annen gang. Målet er å få en ny seier hver gang: I dag fikk jeg se alle tennene dine med et speil, så da gir vi oss for i dag.

Over og ut!