Men til opplysning kan jeg nevne at jeg IKKE har glemt at jeg skulle til mamma med isboks og få kjøpt en 7. sans..
Nevnte på at jeg har en sykdom som heter hidradenitis,
det er noe skikkelig dritt å ha,
og jeg unner ikke min værste fiende noe i nærheten engang.
Kroniske smerter blir man vant med etterhvert,
og som oftest klager jeg ikke.
Jeg har slitt med hidradenitis (tette svettekjertler) siden jeg var 14 år.
MEN innimellom når det er på toppene, kan det ta motet fra en altså!
Nå om dagen er jeg inne i en periode som er nokså ille, jeg går litt på skakke med venstre armen trekt litt sånn rart opp, som om jeg egentlig gikk med fatle.
Så om ikke annet ser jeg komisk ut og dersom noe trekker på smilebåndet er jo det bare hyggelig!
Grunnen til at jeg går slik er fordi, kjertlene under armen (armhulen) krangler noe jævelig med meg.
Jeg venter på oprasjon ved plastisk kirurgisk avdeling i Telemark, men det lar jo vente på seg da ikke sant..
Jeg skjønner den greia med ventelister og alt det der, men mens jeg venter blir armen bare værre og værre.
Så jeg eksisterer igrunn bare og føler at jeg popper piller som bare fanden.
Tiltross for et arsenal med piller har jeg jo fremdeles vondt.
Det er da jeg tenker på hvordan det må ha vært før i tiden, når smertestillende midler ikke var så lett tilgjengelig som nå.
Det værste av det hele er at jeg ikke er så begeistret for å ta piller, så jeg skal ha immari vondt før jeg tar noen.
Legen min, rister litt på hodet av meg, for da jeg lå på sykehuset etter å ha operert den andre armen min i fjor ( som forøvrig er kjempe fin og helt super nå) ga de meg jo alskens piller da ikke sant, MORFIN og det hele.
Til å begynne med måtte jeg jo bare gape og takke for da trengte jeg det jo virkelig, men i det lange løp er jeg sterkt i mot det.
Og fordi jeg ikke synes noe om det ba jeg om å få noe "lettere" rett og slett fordi jeg er livredd for å bli avhengig av disse pillene.
Nå ville legen min gi meg langtidsvirkende morfin i en kort periode, men jeg sier nei takk!
Rett og slett fordi jeg har stor respekt for Morfin.
Jeg skjønner jo at han rister lettere på hodet sitt for de fleste mennesker gaper super høyt og tar piller uten å tenke på den slags.
På den annen side er det da ikke noe problem for meg å få det jeg trenger av min lege ettersom han vet hvor skeptisk jeg selv er.
Du er utypisk du Tonje sier han også ler han litt!
Her ser dere meg nå jeg lå på sykehuset - ingen god hårdag kanskje, men jeg utfordrer dere andre til å se særlig bedre ut etter 6 dager uten en dusj..Jeg både gruer og gleder meg til den oprasjonen jeg nå går å venter på..
Gleder meg til å bli ferdig med den og slippe de kroniske smertene.
Gruer meg til selve oprasjoen, oppvåkning, sårstell, hudtransplanstasjon og all den dritten som følger med.
Etter forrige opr. lå jeg 14 dager på sykehus ( åååååååååå det er så kjedelig) og jeg måtte kjøre til Porsgrund i 2 mnd. for DAGLIGE sårskift.
Fytti fitte Britta, hele greia tok nær på 5 mnd. og det er leeeenge det altså.
Men NÅ er jeg jo frisk i den armen, så det var jo verd det!
Det er bare det at jeg gruer så ille til neste gang...
Nei, nok sipping for i dag!
Ville bare informere om at livet som kongelig ikke alltid er like glamorøst!
Over og ut!
nei fyttikatta, veit at bare det å ha en sånn tett kjærtelfaan er vond, så kan jo bare prøve å forestille meg .. men det er jo ikke det samme.føler med deg her altså. nå er det jo ikke så lett å smertestille betennelse uten hevy medikamenter, men jeg liker deg mest sånn oppegående jeg da , så jeg skjønner du sa nei til morfin, la oss bare håpe at denne opperasjonen kommer til å fore gå ganske snart ...
SvarSlettEr det det det heter! Jeg har litt tendenser, men noe lenger ned...Håper det holder seg på stadiet hvor man kan klemme dem ut selv, som jeg sa til den forrige fastlegen min da han stod klar med skalpellen. Det er vondt!
SvarSlettLykke til med operasjon.
Gunn: Ja jeg håper indelig det blir oprasjon snart, og ja - jeg liker meg best uten morfinrus selv også!
SvarSlettFru Storlien: Rundt 4% av alle kvinner er innom denne problematikken på en eller annen måte i løpet av livet. Skulle bare ønske at jeg slapp og holde på så leeenge og at jeg var et litt mindre alvorlig tilfelle, har en del sånne morsomme lenger nede jeg også selv om de heldigvis ikke er så dype og store som de jeg sliter med lenger oppe, men de er vonde nok de altså - man går jo som ei halt ku!
Hei,
SvarSlettMin empati for sykdommen din,ja det er jævlig å ha kroniske smerter. Men at du er forsiktig med piller er et smart trekk. En blir avhengig av de fortere enn man tror. Dessuten utvikles en toleransegrense etterhvert og da må man ta høyere og høyere dose for at de skal virke.
Men dette vet du vel selv,er vel en av grunnene til at du er så forsiktig. Ønsker deg lykke til med operasjonen uansett når det blir.Det hører jo ikke behagelig ut,men du vinner vel på det i det lange løp.
Ja jeg vinner på det, opr. er bra det nemlig, men jeg gruer da vet du... Jeg får ha i mente det Pappa alltid sier: "ondt skal ondt fordrive"
SvarSlett