Livet i en eske fra IKEA!

Jeg er av den typen mennesker som til Prinsens store fortvilelse til tider - ikke klarer å kaste ting, iallfall ikke ting av betydelse og det kan jo innebefatte så mangt.
Jeg har bunker med papirer både her og både der, som sikkert kunne kastes, men jeg bare venter litt til sånn for sikkerhets skyld.
Ja nå er det ikke sånn at huset vårt bærer særlig preg av dette, så han skal igrunn ikke klage - Vi har vel alle sånne skuffer, eller kurver, eller bokser med ting som en ikke kan kaste... men som en heller ikke har en bestemt plass å gjøre av.
Men en ting har jeg stål kontroll på og det er ting som er morro å ta vare på for ungene!I boden har jeg 2 svære flotte dekorative kasser, en til Storesøster K og en til Lillebror E, der samler jeg på alt mulig, tegninger, diplomer, minnebøker, artige bursdagskort, historier de har skrevet selv, litt spesielle bilder, deres første sko, medaljer,yndlingsplagget som var et helvete å få dem til å slutte å gå med fordi det rett og slett ikke var så pent lenger, en sparkebukse, en liten kjole, pokaler, ord/utrykk/setninger de har sagt som jeg har skrevet ned, håndavtrykk, ting de har laget osv.osv.Innimellom tar jeg dem i å kikke i kassene... også sammenligner de og ler litt av hvordan de tegnet da de var 3 år og tenk at jeg sa det osv..
Og sånt varmer jo et morders hjerte.
Da er jo hensikten liksom oppnådd.
Selv har jeg en mor som har vært flink til å ta vare på ting fra min barndom og det er jo litt morro da å se på innimellom, om ikke annet kan man drømme seg litt bort til den gangen alt ikke var så fordømt alvorlig.

Jeg tenker at det må være litt artig når Lillebror E er 40 år, at han kan åpne kassen å se på påske kyllingen han laget i barnehagen - mars 2003.
Og Storesøster K, som voksen dame med tenåringsbarn kan ta i hende dorull nissen fra 1999.
Sånt er da artig tenker jeg.. For nå sitter jo jeg her og vet at når som helst kan jeg grave ned i min kasse å finne papirklemmen jeg laget til Pappa på 6 års klubben, den ser ut som ei Marihøne og er flittig brukt på Pappas kontor, så lenge han var yrkesaktiv.
Kjenner faktisk at jeg blir litt varm om hjerte jeg da, for den var faktisk i BRUK og den gjorde nytten sin.

Det er et annet aspekt også vet dere ved det der...
Og det er: Når barna dine kommer hjem fra Barnehage eller skole, med noe de helt tydelig er kjempe stolt av at de har laget, så må det jo får stå fremme ikkesant?
Det skal da ikke stues bort med engang, tenk så lei seg de blir...
Der har de øst ut hele sjelen sin på å lage noe flott til deg også havner det bare i en skuff!!!
Nei langt der i fra om det skal, det skal opp på tavlen, eller stå på peis hylla!!!
Å beskues å skrytes av og når det liksom har blitt satt pris på "nok" om en kan si det slik...
Ja så skal det iallfall ikke i søppla!
Nei, da skal det ut i mimre kassen i boden!

Over og ut!