Barndoms minner ...

Jeg tok meg selv i å tenke på Bestemor i sta, det er ikke så ofte hun sveiper innom hodet mitt lenger, men det betyr ikke at jeg savner henne noe mindre egentlig.
Hun døde i -94, så det er jo igrunn noen år siden nå.
Bestemor var akkurat sånn som bestemødre skal være: En som har masser av tid,gjerne leker med barnebarna, kan overtales til å lese HELE boka på engang(ikke bare et par kapittler), kler seg ut og går julebukk sammen med en osv osv.
Min Bestemor var bare helskjønn, jeg hadde henne igrunn litt for meg selv ettersom jeg er såvidt mye yngre enn mine 2 kusiner.

Jeg har masse barndommsminner med bestemor, noen av de tingene som jeg husker best og som får meg til å smile når jeg tenker på det er blandt annet dette.

Da jeg var rundt 7 år og var hekta på T-skje kjerringa, var Bestemor minst like opptatt av det, vi leste bøkene om igjen og om igjen -vår favoritt var T-skje kjerringa i makkaronni skuffen! Etterpå lekte vi ofte at Bestemor var T-skje kjerringa og at jeg var en liten jente som skulle hjelpe henne med å lage mat til mannen kom hjem osv.

Hver gang jeg kom til Bestemor visste jeg at det vanket en sjokolade knupp, en sånn i kokesjokolade dere vet. Hun hadde alltid det i skapet og det hørte liksom med.
Og mens vi gomlet kokesjokolade så spillte hun gitar, hun var kjempe flink til å spille gitar og det gikk mye i Prøysen viser og litt Erik Bye.
Hver gang jeg hører vandringsvise med Erik Bye tenker jeg på Bestemor også blir jeg litt blank i øynene da vet dere...

jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng
Nei, jorden er min eiendom
og skogen er min seng.
Og våren er min fiolin
:/:med dans på hver en streng:/:

Og jeg har ingen penger,
men min fattigdom er god.
Den rike har sitt levebrød
den fromme har sin tro.
men jeg har høysang i hver li
:/:og kirke på hver mo:/:

Og jeg vil ikke gifte meg
men jeg er ikke kald.
For møter jeg en pike-lill
går livet som det skal.
Da rødmer hun å rekker meg
:/:en krans av hvit konvall:/:

Og jeg har ingen almanakk
og ingen klokke -nei.
jeg har naturen vandresans
som varsler tid og vei.
Og dag og natt og vår og høst
:/: en vandringsmann som jeg:/:

Når kvelden stenger for min fot
da tar jeg hatten av.
Og mørket faller i mitt fang
og skjuler sti og stav.
Og sol går opp og sol går ned
:/: ved vugge og ved grav:/:

Men før jeg nynner visen ut,
vil jeg - en jordens sønn.
Få takke for de åpne smil,
for marken som var grønn.
For strå og blomst og sang og alt
:/: som lever uten lønn:/:

Jeg synes den visen er så utrolig vakker rett og slett.

Bestemor bodde i et søtt lite gult hus med stor skog bak, på Lørenskog.
Hun hadde stoooor hage full av epletrær, rips, solbær, stikkelsbær, bringebær, pærer og ikke minst rabarbra - og jeg fikk selvsagt spise til krampa tok meg.

Hun hadde fantasi til tusen og vi kunne gå på opdagelsesferd i hagen ved bruk av speil!!!
De vil si at vi gikk å kikket i hvert vårt speil, og orienterte oss rundt etter det.
Jeg synes det var kjempe morro - det var aldri kjedelig hos bestemor.
Vi var der iallfall 2 ganger i uka, for hun bodde bare 10 min. unna og Pappa var opptatt av å være sammen med mamma`n sin.
Jeg husker også at hver gang vi satte oss i bilen for å dra hjem, sa alltid pappa til henne at: Jeg slår på tråden jeg Mamma!
Det tok mange år før jeg forsto hva det betø, men det var ikke så nøye - alt jeg skjønte var at det var positivt for da strålte hun som en sol.

Det har gått 15 år nå siden vi mistet henne, hun fikk akkurat med seg OL på Lillehammer og det var jammen bra for hun elsket å se på sport - også sovnet hun inn dagen etter at ballet var ferdig!
Den dagen var den tristeste i mitt liv, jeg kan huske at jeg synes det var helt utenkelig hvordan verden skulle fortsette uten henne, men aller mest synes jeg synd på Pappa som ikke lenger kunne slå på tråden...

Over og ut!(med en tåre i øyekroken)