Barndommsminner 2

Så fortalte jeg dere altså om Bestemor sist gang.
Jeg hadde jaggu en Mormor også..
De 2 damene var svært forskjellige, Mormor var nemlig ingen "leke" Mormor, hun var ei stein tøff dame som hadde opplevd masse spennende ting, som jeg elsket å høre om.
Mamma sier ofte at jeg kjente moren hennes bedre enn hun gjorde.
Å omtale henne som Mormor blir helt teit og ukjent kjenner jeg, for hun het Mommi for meg.
Jeg forsøkte meg da jeg var rundt 15 - 16 år å kalle henne Mormor, men da bare så hun på meg å sa: Tonje, jeg aner ikke hvem du snakker til! Det er bare deg og meg her, og jeg for min del heter MOMMI!
Egentlig ble jeg litt lettet...

Mommi var som sagt ei tøff dame, hun fortalte historier fra krigen hvor hun hadde vært med på masse rart.
En av historiene jeg elsket aller mest var den om dåpen til Mamma, det var februar 1945 og lille Berit skulle døpes i Sandefjord Kirke som ligger midt i byen.
Fly alarmen gikk, da de var på vei hjem fra kirken og det var satt opp sperringer overalt og folk fikk rett og slett ikke lov til å ferdes hvor de ville.
Mommi derimot lot seg ikke pille på nesen - hun SKULLE hjem hun.
Alle de andre gjorde som mennene i sperringen sa og gikk til bomberommende i sentrum, men ikke Mommi, hun presset seg gjennom med barnevogn og sa til dem:
Jeg skal igjennom, jeg har en baby her som trenger å skiftes på, og hun skal ha mat og det har jeg ingen planer om å gjøre i et bomberom i sentrum, det gjør jeg i min egen kjeller(de hadde bomberom hjemme nemlig).
Og dermed kom de til kort.

Hun fortalte meg om da hun og Morfar var kjærester, da de sto å kysset bak tankene på vera, at de gjorde ting som ugifte ikke akkurat burde holde på med.
Hun fortalte om den onde stemoren hennes som kastet henne på gaten som 16 åring, da faren hennes døde, hun fortalte meg gråtkvalt om da hun mistet barn i krybbedød 2 ganger faktisk, gutter som skulle ha vokst opp å vært mammas storebrødre.
Hun fortalte om dødfødselen av nok en gutt som ble født før mamma, og hvor glade de ble da Mamma endelig kom til verden og ble der!
En liten Keiserinne, det var det hun kalte Mamma for hun ble tatt med keisersnitt.

Mamma ble nesten litt fornærmet da jeg fortalte om kurtiseringen til Mommi og Morfar, for det hadde hun aldri hørt om...

Mommi og jeg pleide å spille LUDO, også spiste vi BAMSEMUMS, det var Mommi`s favoritt, det var alltid noen poser i kjøleskapet for hun likte dem kalde.
Hun elsket å se motorsport, det var artig å se på henne når hun så på det, for hun satt og lente seg over i svingene og liksom gasset på på oppløpssiden.
Når jeg var hos henne alene som barn, fikk jeg ligge sammen med henne i dobbelt sengen og da følte jeg meg alltid veldig trygg også sang hun for meg heeelt til jeg sovnet.
Sov Dukkelise forbinder jeg med henne, og kan enda høre stemmen hennes når jeg nynner melodien.

"Min elskede dukke så søt du er,
det beste jeg eier på jord.
Du ligger så stille i vuggen her
og smiler så søtt til din mor.
Sov Dukkelise, sov og bli stor,
og mens du sover, våker din mor.
Ingenting vondt din vugge skal nå.
Mor er jo hos deg, hun passer på."

Da jeg var liten bodde jo vi i Oslo, men annenhver helg var vi i Sandefjord og besøkte Mommi, da spiste vi bestandig det hun kalte"lange tynne pølser" og potetstappe(winerpølsr altså), det var fast på fredags kveld fordi det var så enkelt som hun sa.
Hun var en sterk, flott og kunnskapsrik kvinne som var fantastisk å ha i ungdomstiden spes.

Da Storesøster K kom til verden var hun så stolt at hun holdt på å sprekke og innen et år hadde gått, fikk hun enda et navn: OLLA!
Det var stort å være Oldemor forsto jeg!

Over 30 år tidliger - Som 50 åring fikk hun slag, og legene sa at det nok ikke var noe å gjøre ved henne, hun kom aldri til å kunne snakke, langt mindre bevege seg igjen.
Men ikke tenk på det, det eneste Mommi hadde som bevis på at hun hade hatt slag var en lam høyre arm.
Dama var et rivjern i 34 år til hun, da fikk hun et nytt slag...
i 3 uker våket vi over henne natt og dag, Mamma og Pappa, Prinsen min og jeg også Onkel Tor da selvsagt, så sovnet hun inn til slutt å dro til himmelen å spilte LUDO og drakk kaffe med Marianne og de andre der oppe, som Storesøster K så fint sa.

Jeg savner henne masse, jeg savner samtalene våre, historiene hennes, stemmen hennes, luktene av henne til og med - for hun luktet alltid så godt.
Nå i dag er jeg veldig glad for at jeg oppkalte Storesøster etter mine 2 fantastiske bestemødre, de hadde dobbelt navn begge to så nå kan dere jo prøve å finne ut hva i all verden denne Storesøster heter..
Bestemor het Harriet Karoline og Mommi het Inger Johanne..

Over og ut!