Hvorfor går det ann at noen bytter foreldrene sine?

Nå skal jeg jaggu være litt alvorlig!
For en drøy uke siden sluttet et av barna i klassen til Lillebror E, det var sorg blandt ungene fordi gutten måtte slutte.

Han skulle nemlig til en ny familie....
En 9 år gammel gutt, som bytter familie for 2. gang, dette blir altså den 3 familien utenom hans egen som han flytter til.
Ikke bare bytter han familie, men han bytter skole, by og kammerater osv.
Da ungene fikk greie på at lille I skulle flytte, trodde de først at han skulle få komme hjem til Mamma`n sin, men så viste det seg jo at han ikke skulle det.
Han skulle få "nye" foreldre, det er litt vanskelig å ta inn over seg når en er 9 år altså.
At noen liksom bytter familie sånn fra tid til annen.

Flere av barna var oppriktig lei seg, fordi I skulle flytte, ikke skulle være med på fotball laget lenger, men aller mest fordi at han måtte få nye foreldre.De var skikkelig bekymret for han og hvordan dette skulle gå!
Det var ikke bare barna som var bekymret, Prinsen satt med tårevåte øyne da han fikk vite det og sa:
"hadde jeg visst dette så skule vi faen i meg tat han vi, jeg er så glad i den ungen!"
Og jeg tror at mange av oss følte det nettopp sånn..

Det ble masse spørsmål selvsagt, fra ungene - og flere av oss som er tett rundt fotballen fikk en del av spørsmålene og utsagnene fra dem.
Jeg (som er foreldrekontakt) har blandt annet fått spørsmål om dette:
- Hvorfor kunne ikke I bo hos den Mamma`n og Pappa`n han har nå da?  ville de ikke ha han der lenger?
- Hvorfor går det ann at noen bytter foreldrene sine?
- Kommer de nye foreldrene til å være snille mot I?
- Hvorfor kan ikke de nye foreldrene flytte hit så han fortsatt kan være vennen vår?
Andre ting som ble sagt var:
- Jeg synes synd på I for nå kan han ikke spille sammen med oss lenger.
- Stakkars I siden han må flytte og ikke har årntlig` foreldre!
- Jeg synes vi skal kjøpe hade bra presang til I!!

Unger skjønner ikke disse tingene, og det er jo helt naturlig at de ikke gjør.
Det kom som et stort sjokk på de fleste.
Det værste av det hele er at fosterforeldrene han har hatt nå i 2 år, ikke ønsker å være forster familie lenger og det er derfor han flyttes.
Burde de ikke tenkt over dette før?

Siste dag før høstferien var også lille I sin siste dag i klassen, da laget ungene i samarbeid med alle foreldrene i klassen og lærerne en flott fest for ham, han fikk et kjempe flott digital kamera og det ble tatt masse bilder slik at han kunne ha med seg det som minne osv.
Det ble rimelig tårevått for en del av dem.

EN GOD TING er at de "nye" foreldrene virker som alldeles flotte mennesker, for helt overaskende dukket lille I opp på fotballtrening nå på tirsdag og de kunne medele at de gjerne ville at Lille I skulle få fortsette på fotballen her i Sandefjord fordi han så gjerne ville det!
Gjett om gutta ble glade??
Fosterforeldrene mente at fotballen var så viktig for ham og at all den flotte feedbacken han får gjennom den(for han er skikkelig god skjønner dere)var viktig å opprettholde, dermed skal de ta turen til sandefjord HVER tirsdag - slik at I får være med på moroa og holde kontakten med vennen sine her!

Over og ut!