Forferdelig spente nerver, mens man ventet på at musikken skulle starte.
4 forventningsfulle mennesker som står forran en svææær dør, som om bittelitt skal åpne seg.
Ei lita tulle på 1,5 år med krans i håret, en stram liten kar på 9, en Pappa som vil at alt skal være perfekt og en "hovedperson" med mage som en vaskemaskin, dirrende hender osv.
Man tenker: sitter sminken som den skal?, elsker han kjolen min?, tenk om jeg faller, tenk om Jentungen faller, tenk om noen faktisk reiser seg å sier: Jeg har noe i mot at disse 2 skal gifte seg!
En strålende oktober dag kl.16.00 i Sandefjord Kirke for nøyaktig 11 år siden gikk denne Prinsessa til Alters for 1.gang med Prinsen.
Ingen falt, ingen reiste seg å sa noe som helst - alt gikk igrunn som smurt,det var bare Storesøster K som mistet kransen rundt hode(den ramlet ned rundt halsen) og det lettet litt på stemningen da alle fniste.
Mamma ble rørt som alltid, Mommi gråt i strie strømmer, Prinsen elsket både Prinsessen og kjolen og alt var bare LYKKE!!
Det holdt i 5 år ganske nøyaktig...
Da sa de 2 takk og farvel og gikk hvert til sitt, men så er det nå engang sånn at ekte kjærlighet varer evig..
3 år senere fant de ut at de elsket hverandre alikevel og ikke kunne leve uten hverandre.
Så da gikk de jaggu til "alters" igjen.
Til familie og venners store glede, ble det nok engang feiret bryllup - denne gangen i hagen og med langt mindre nerver.
Vi har 11 års bryllupsdag i dag, minus 3, så det skulle bli 8 år det da..MEN vi later som om de 3 årene liksom ikke fantes, da var vi på leting etter noe vi allerede hadde funnet - vi bare visste det ikke ennå!
Over og ut!
Gratulerer med dagen! Og dagen! Og de tre årene er jo på en måte med, som en modningsprosess? tipper to små var lykkelige da mamma og pappa giftet seg igjen?
SvarSlettGratulere med bryllups dagen:)) skjønn historie.
SvarSlettDen som gir seg er en dritt, var det ikke sånn da:))
Fru S: ja det var 2 overlykkelige barn, det skal jeg love deg.
SvarSlettDessuten er det sant som du sier..det blir en modningsprosess, jeg tror neimen ikke at vi hadde vært gift i dag om det ikke var for at vi fikk de årene for oss selv - til nettoppp å modnes!
Gunnda: Takk og takk, det er heeelt riktig: Den Som Gir Seg Er En Dritt!