Flåklypa Grand Prix

Follow my blog with bloglovinDet kan noen ganger være vanskelig å vite om man har vondt i øret eller i tenna...
Iallfall når det gjelder barn.
For omkring 30 år siden satt Pappa og jeg på Klingenberg i Oslo og skulle kose oss med å se Flåklypa Grand Prix mens Mamma var på styremøte i Parkleder foreningen i Oslo.

Og være sammen med Pappa helt alene, var stas - vi hadde godis og brus og filmen var inne i sine første 20 min. Da kjente jeg en murrende smerte i øret, det ble vondere og vondere og tilslutt måtte vi gå.
Ullevål legevakt var neste stopp, for ørebetennelse var ikke til å spøke med, det hadde jeg nemlig hver vår og hver høst. Legen kunne imidletid fortelle Pappa at det slettes ikke var øret som hadde au au, det var en av 6 års jekslene som var på vei.
Vi fikk aldri sett Flåklypa igjen på kino, men vi har sett den sammen mange ganger etter det, med brus og godis i egen soffa.

Appropo denne parkleder foreningen Mamma var med i..
Noen ganger fikk jeg være med til kontorene deres inne i sentrum, kontoret lå i et høyt bygg, så høyt at det nesten var nifst.
Når trikken eller busser passerte forbi, var det akkurat som om hele bygget svaiet litt og ristet.
Mamma sat som leder en periode, derfor var det hennes jobb og kopiere diverse dokumenter osv. som skulle sendes rundt til de diverse barneparkene i Oslo Kommune.
Den gangen på det glade 70-tall var ikke kopi maskinene som i dag - de var mye større og mye mer intrekate og spennende også luktet de så rart.
Det var tanker inn dem som måtte fylles med væske for at ting skulle skje.
Jeg synes det var utrolig spennende og hjalp gjerne til, med iver og lyst og en god dose stolthet.
Da kunne jeg nemlig komme i BarneParken dagen derpå og fortelle at jeg hadde kopiert!!!

Over og ut!