Om å være dønn ærlig...

I disse dager gjøres det en undersøkelse blandt de ansatte i min kommune.
Der bes man svare på hvor enig eller uenig man er i diverse påstander som blir gitt og meningen er selvsagt at man skal være HELT og fullstendig ærlig.
Da dukker det opp et dilemma i mitt hodet..
Jeg har veldig lyst til å svare det aller mest positive på alt sammen, sånn for liksom å bli ferdig med det.
Ved å gjøre det ville jeg jo strekke sannheten en aldri så liten smule.
MEN skal man henge seg opp i begateller eller skal man gå for en sånn overall besvarelse?
Jeg mener alt kan jo ikke være rosenrødt på en hver arbeidsplass?
Meningen med hele undersøkelsen må jo være å sette lys på de ting en kan bli bedre på?
En annen ting er at her skal man jo besvare spørsmålene ut i fra sine egne opplevelser og ikke ut fra ting man har hørt osv, eller hvordan er det?
Nei... Dette er faktisk ikke så lett, da jeg sitter som tillittsvalgt hører jeg jo en del ting som andre ikke hører.
Jeg har det: Jeg får svare for meg også får andre svare for seg, så får vi håpe at vi kommer ut med hue opp og beina ned.
Ja for det finnes vel ikke løgn i Sandefjord?

Denne må dere høre..den er fornøyelig!


Over og ut!