En del av gjengen.....

Nok en gang har jeg fått på meg det berømte armbåndet, det som gjør en til en del av fellesskapet.
Og med et har en noe felles med alle andre som bærer det samme armbåndet.
En er en del av klanen ute på røykeplassen, dersom en ønsker det og forsåvidt også dersom man IKKE ønsker det, har man noen å snakke med til en hver tid.
Appropo det med å snakke - du verden så mye rart folk snakker om, jeg har tidligere gjengitt gripende historier folk har fortalt, men det er ikke det jeg tenker på nå.
Jeg tenker på hvor mye svada som kan komme ut av kjeften på enkelte.
I dag morges sto jeg sammen med 3 andre blåkledde sjeler rundt et askebeger ved hovedinngengen, vi snakket om sånne vanlige sykehus relaterte ting som: hvorfor vi var her, hvor lenge en må bli, været, de nye svingdørene ved inngangen, å jasså sier du det, nei men stakkars deg, ja det skjønner jeg godt, nei men i allverden og ikke minst det er jeg helt enig i!

Så fra intet begynner ei av damene å snakke om inn boksen på mailen sin, om at der har hun 300 mailer som ikke er slettet, fra colorline, ticket, norwegian osv.
Vi andre så forvirret på hverandre å forsøkte å ransake hjernen ang hvorfor dette emnet kom opp, og det pågikk i det uendelige - det ville liksom ingen ende ta....
En etter en klarte de andre å snike seg unna, med at jeg må nok komme meg opp på avd. for nå er det frokost, jeg skal ha piller nå osv.
Selv var jeg alt for sen på avtrekkeren å ble stående igjen med dama, som enda ikke var ferdig m historien om inn boksen sin.
Jeg forsøkte å pense inn på andre emner, men nei!
Så kom jeg på: jeg jobber ikke her!!!
Jeg er ikke pokka nødt til å være stilletiende høflig, så da sa jeg:
Har historien om inn boksen noe poeng? Hvis ikke kan vi godt finne noe annet å snakke om!
Det virket til dels, hun begynte istedet på en lang utredning om drosjene, hvordan de alltid ringte på feil dør og at hun måtte huske å avbestille drosje for morgen dagen osv.
da sa jeg: jeg skal bare ringe mannen min jeg!
Også ringte jeg Prinsen og gikk min vei.

Det er voldsomt mange hyggelige og blide mennesker å sykehuset, men ikke alle er like artige å høre på!

Over og ut