Om å være selektiv!

Hva er det med facebook?
Altså jeg skjønner greia, man kan søke opp venner og holde kontakten - bevares jeg gjør det selv.
Om enn ganske så sporadisk.
Jeg benytter meg av facebook i rykk og harde napp.
Det jeg imidlertid undrer meg over er: Er det om å gjøre å ha flest venner?
Sier det noe om hvor poppis du er?
For all del, pr. dags dato har jeg 130 venner på f.b.
Det er nesten litt i overkant tørr jeg selv påstå.
Der er nett venner man har fått kontakt med, det er arbeidskollegaer, det er gammle skole kammerater og det er familie og de som FAKTISK går under betegnelsen VENNER.
Kanskje de burde endre det til Bekjente.
Jeg tviler nemlig sterkt på at noen egentlig HAR 460 venner!
Hvordan skulle en fått tid til sånt?
Hei, hallo jeg dømmer ingen..En hver må få ha så mange venner de vil for meg.
Tommen har feks. over 12000 venner, men så har han også vært med på Robinson...
Det at man har vært på Robinson gjør kanskje at man helt plutselig har fler venner enn man har oversikt over.
Da burde de vel heller kunne kalles tilhengere.
For de kan umulig være bekjente hele gjengen.
Da har i så tilfelle Robinson deltakerne vært utrolig travle.

Når det så gjelder min egen venneliste anser jeg altså ikke et menneske jeg har møtt i forbifarten på Meny som en venn, ei heller et menneske jeg traff på i begravelsen til han med den grønne hatten.
At vi har gått på samme skole, men i parallell klassen og egentlig aldri vekslet et ord ser jeg heller ikke som noen grunn til å legge vedkommende til som venn.
Skal jeg legge noen til får det være et menneske jeg har snakket mer enn 3 ord med og som jeg på sett og vis har en fortid med om ikke annet.
Ergo har jeg takket nei til en hel haug med venneforespørsler, noen vil sikkert si jeg er sær.
For min del kaller jeg det å være selektiv!