I dag har jeg vært på Sandefjord Sykehus, nærmere bestemt i blodbanken.
Der snakket vi om et mulig innskudd i den nærmeste fremtid.
Det som visstnok kan stikke kjepper i hjula er at Prinsen i september var i Malawi..
Dermed kan det hende jeg blir nødt tl å vente 3 mnd. før jeg gjør noe innskudd.
Ellers snakket jeg med faren min i dag, han ringte og var svært så opprømt.
Jeg måtte bare ringe sa han, jeg er så lettet.
Han hadde snakket med sin eldste sønn, som hadde foretatt en fullstendig helomvending.
Han hadde uttalt:"Jeg visste ikke at hun ikke hadde andre søsken" og "Jeg vil at vi skal treffes alle sammen så fort som mulig, men ikke senere enn til våren".
Jeg skjønner at det kom som en overaskelse på faren min ettersom han aldri har villet høre om meg ellers.
Jeg var heller ikke klar over før i dag, hvordan dette har tynget min far.
Og faktisk også hans kone.
-Ja det er som jeg sier: Undrenes tid er jammen ikke over!
Over og ut!
Så bra! Dette blir spennende - søsken og far altså, og litt blodbanken da. men sistnevnte er altså bare stas, juice, ukeblder og full oppvartning. Blodkaffen min er god den, men neste gang blir det vinglass!
SvarSlettJøssenavn, jeg trodde du mer eller mindre tullet når du sa at du fikk med deg kaffe eller vinglass.
SvarSlettJeg skjønner at det lønner seg å være blodgiver.
Spennende for meg nå da å se om det er premier i Sandefjord også.
jeg kunne velge mellom; vinglass, krus, te, kaffe, mini-tursekk og noe andre greier. Helt uaktuelt å rusle rundt med blodbank-sekk!
SvarSlettHahaha, ja jeg synes jeg ser deg på fot tur i Barndomensdal med blodbankens tursekk på ryggen!
SvarSlettDet er vel litt ut vel - da er vinglasset mer et must have!