Jeg leste hos Fru Storlien at hun har meldt seg som blodgiver og oppfordrer leserne av sin blogg til å gjøre det samme.
Nå har jeg meldt meg, så får vi se hvor kjappe de er til å grafse til seg godjuicen min..
Nå har jo jeg på toppen av det hele blått blod i årene, så det skulle vel borge for at det er xtra poppis dette blodet mitt da - den som lever får se.
Nå er det selvsagt enkelte som er redde for sprøyter og stikk, men dette tåler vi altså.
Sikkert lett for meg å si som ikke har vett på å være redd.
Sprøyter har aldri bekymret meg, derimot er jeg redd for en masse annet rart.
Noen ganger er det sånn at for å hjelpe andre må vi gjøre ting som er ubehagelige, som vi egentlig ikke går til med iver og lyst, men vi gjør det fordet ikke sant?
DETTE er en av de gangene, bit tenna sammen og tenk på at det redder liv å gi blod.
Tenk om du selv hadde vært utsatt for en ulykke eller skulle gjennom en større oprasjon eller kanskje du trengte blod fordi du mistet mye under en fødsel el. lin.
Da hadde det jo vært rimelig kjedelig vil jeg tro om legen kom inn å sa:
"Deg kan vi ikke hjelpe for folk gidder ikke gi blod her i landet, så her er det tomt!"
Her finner du linken - GI BLOD!
Nå regner jeg ikke med at du er imbisil og tror at det blodet du gir bort, får du liksom i manko!
Men jeg sier det fordet jeg...Kroppen din produserer nytt blod igjen uten problemer!
Over og ut - med oppbretta` armer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar