Med manko på snø!

Selv om det ikke var flust med snø på Beitostølen denne påsken, koste vi oss i bakken alikevel.
Lise og jeg slo oss ned sammen med reven...

Mens Terje og gutta sto på nedover ski.

Det er tungt å gå oppover en slalombakke i slapse snø og søle, når sola skinner er det attpåtil veldig varmt.
Spesielt når en er så sta et en skal ha på seg fullt ustyr slik at en ser mest mulig sporty ut.
Jeg tenker med gru på hvordan det hadde vært om jeg attpåtil hadde latt vær å ta av meg joggebuksa jeg i utgangspunktet hadde under.

På den annen side hadde jeg jo da hatt muligheten til å ta av meg boblebuksa.
Vi voksne har kost oss i solveggen og spillt kort, som Terje først sa at han ikke gadd fordi det var kjedelig, men den som var ivrigst etterhvert var vel han.
Unga har vi nesten ikke sett snurten av, de har vært ute å lekt fra morgen til kveld.

Vi forundret oss på det der...Med det flotte været vi hadde, var det svært få voksne å se utendørs, så langt øyet rakk var det bare trekløveret som spillte kort som satt ute.
Vel, det er jo mulig at det blir født en hel haug med unger i januar/februar 2012.

For vår del tok vi den kanskje helt ut, i ordets rett forstand.
Vi var kun inne når vi sov, alle måltider inkludert lammesteika ble fortært utendørs.
Vi fikk i oss en og annen fjellhomse også (les: Mount Gay)kamuflert som kakao, veldig godt.

Alt i alt en kjempe flott påskeferie som ble avsluttet i går kveld med en nedfart fra fjellet som for Vestfoldingene tok drøye 4 timer, dette inkludert 20 min bomstopp ved sollihøgda.
Så er kanskje ikke teksten til Øystein Sunde helt på jordet...
"ved solligøgda kom første stopp, for bilen ble kvalm å måtte kaste opp..."
Nå ble ikke bilen vår kvalm og kastet opp heldigvis og desuten ble Sollihøgda første og ENESTE stopp for vår del.

I ettermiddag er det tilbake til strieskjorte og havrelefse for min del - da skal jeg på kveldsvakt!