Siden Prinsen er i Nordsjøen og Storesøster kan styre sin begeistring for alt som har med ski å gjøre, det være seg nedoverski, bortoverski eller sånne forvokste tungespatler (les snowboard).
Er det bare Lillebror og jeg som tar turen til fjells.
Lillebror i bakken
Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
som sku' på hytta til tanta til Kåres tjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.
Da freda'n kom var bilen full
av teddyfor og gabardin og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bagger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.
Men vi skulle på påsketur,
ingenting er som påsketur.
påsketur,
bare en liten tur på påsketur
Etter hva jeg skjønner (å det kommer ikke som noe sjokk på meg) er det dårlig med snø, det er for det meste slaps i bakkene, så noe sier meg at vi voksne iallfall kanskje kommer til å sitte mer som sånn "bakkepryd" på varmematter, med kakao på termosen og stappe i oss.
Om ikke annet kan det hende vi får et hint av brunfarge med oss...
Storesøster skal selvsagt ikke bli etterlatt hjemme, sultende ved brødboksen - langt i fra!
Hun skal om bare få timer kjøres til Kongsberg, hvor hun skal tilbringe påsken sammen med sin 16 år eldre fetter, hans samboer og deres bedårende sønn på 1,5 år.
Storesøster ELSKER barn, så egentlig er det vel sånn at hun skal besøke den Lille, de andre 2 følger bare med på kjøpet.
Jeg vet at hun gleder seg noe helt enormt, det gjør jeg også.
Ikke til at hun skal til Kongsberg selvsagt, men til at Lillebror og jeg skal "leke" med Lise og Terje og gutta deres.
På Afterski i fjor
På Sollihøgda kom første stopp,
for bilen ble kvalm og måtte kaste opp,
så vi slo i en propp.
Men det sku' vi slett ikke gjort, min venn,
for proppen ble sint og kom opp igjen,
men da var panseret igjen,
så der blei det et høl som vi tetta sjøl
med Einars gamasjer og rød Swix og Araldit,
så det hjalp da litt.
Med Falken foran og purken bak,
og Biltilsynet i ro og mak,
litt lenger bak,
kom vi da frem til Norefjell,
men vi fant ikke hytta, så vi bodde på hotell
til neste kveld.
Da fant vi hytta, men vi fikk ikke benytta'n,
for ingen hadde nøkkel'n, så vi bare flytta
på hotell igjen.
Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
virruværramedpå påsketur?
Lillebror og jeg reiser først i morgen, jeg må bare gjøre unna siste rest av jobbing før jeg kan senke skuldrene og nyte påsken.
Det skal blandt annet nytes fjellhomse, altså... Fjellhomse er navnet Lise og jeg har gitt Barbados rummen som Terje sjenket oss med sist vi var sammen på Beito. Den heter nemlig Mount Gay, etter 3 kakao med Mount Gay (som forøvrig ) var veldig godt, ville Lise og jeg finne ut av hva han egentlig hadde servert oss.
Siden vi var blitt litt små fnisete og dermed måtte myse litt for å se all skriften på flasken fikk vi det til å bli Mountain GAY derav Fjellhomse!
Nå skal jeg ikke opp i et fylleslag av en annen verden, men i solveggen på Beito er det lov å drikke bittelitt kakao tiltross for at en har med seg barn på slep.
At Mamma og Lise blir litt fnisete, har det vist seg at gutta bare synes er morro.
For Terje tar ansvar og har sagt at han skal være barnevakt og gir heller oss et tupp i ræva så vi kommer oss på afterski!
På After after ski, 2 fnisete damer en forran og en bak kamera!
Dagen etter sku' vi ut på tur
i rødmerka løyper og full mundur og hip natur
men Ronald satt seg i bildøra
og rigga seg til med kamera for å ta bilder av
fugler i farger med bakoversveis,
men den eneste fuggel'n han så, var en Bergans meis.
Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.
Så smørte vi skia med alle slag,
grønt, blått og lilla i flere lag, men det ble væromslag.
Så vi måtte til å skrape og smøre
med klister for godvær og skareføre,
men da fikk vi høre
at med propanbrenner ble det mindre styr,
så prøvde vi det, men da tok skia til Kåre fyr.
Resten av påsken satt vi i baren
og snakket om skredmoren og skredfaren
på Eidsbugarden,
og Anne Jahren som var bedre på ski
enn Thomas Gustavsson med god gli
på Nya Ullevi,
og bartenderen var etter hvert så kjølig
at vi smørte'n med grønt under midten for å få servert.
Påsketur
ingenting er som påsketur.
Påsketur,
ingenting er som påsketur.
Til sist hadde penga for lengst tatt slutt
så vi tilbød oss jobb som oppvaskgutt,
men ble kasta ut
og Einar solgte bilen på rot
for å dekke hotell og tauing og bot,
det va'kke meg imot
som Kåre sa: «Den som har Kandahar
kan da ha Kandahar så mye han vil for meg.»
Sangteksten har jeg selvsagt lånt av Øystein Sunde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar