I`m BACK!

Ble skrevet ut fra sykehuset i dag, så nå sitter jeg igjen forran PC`n og rangler..
Litt små dopet på smertestillende men dog.
Det er ubeskrivelig deilig å være hjemme igjen - tiltross for at sykehus oppholdet har gått så vannvittig mye bedre enn forventet.

All gruingen min kan jeg fortelle dere at var til ingen "nytte"
Jeg har blitt tatt så godt vare på, de har dullet og stellt med meg, og jeg har funnet ut at å si fra til leger at man gruer og er nervøs - faktisk kan lønne seg og at det blir tatt meget godt i mot!
Jeg fikk en annen narkose enn sist, en som etter anestesi Legens opplysninger var kvalmestillende.
På oppvåknings avdelingen fikk jeg enerom, med en pleier som passet på meg som om jeg var en baby, der var frisk luft og bare velstand alt sammen.
Morfinen slapp jeg så og si unna, den de satte satte de så saaaakte at det gikk helt strålende - ingen kvalme med andre ord..
De første dagene på plastikk kirurgisk avdeling fikk jeg kose meg på 2 manns rom, og ble først for et par dager siden flyttet til en 4 manns stue.

Jeg er selvsagt øm på låret hvor de har tatt hud fra og armen er øm, den føles som et svært blåmerke på en måte, men jeg er i stor form.
Utrolig glad for at jeg valgte å si fra om nervene mine og ikke minst for at de var så fantastiske og tok hensyn til meg slik de har gjort.
Å være pasient på Telemark sentral sykehus er altså bare en drøm.
Jeg slapp bekken og kateter, jeg var jo på bena dagen etter oprasjonen, hudlappen har tatt 100 % dvs. at det er 100 % av lappen som har overlevd og festet seg.

Jeg går litt rart, som ei halt ku sånn ca. for donor benet som det så fint heter, er ømt, og armen er i en artig vinkel ut fra kroppen MEN jeg er FRISK!
å det er hovedsaken.

Over og ut - med levende bandasjer!