Hva jeg gidder å bry hue mitt med, av problemstillinger osv.
Jeg har jo tidvis litt ekstra med tid til å fundere og tenke, natta er merkelig sånn.
Man kan komme på ting, løse verdens problemer og noen litt mindre problemer bare i løpet av ei nattevakt.
Om noen kunne åpnet opp ei luke å kikket inn, ville de blitt overrasket tror jeg, over hvor mange løsninger, finurlige svar OG spørsmål jeg egentlig har oppi der.
Ta feks. dette med disse "killer klovnene" som herjer om dagen.
Politiet mener at det KAN dreie seg om ungdom som gjør disse stuntene, på flipp da ikke sant.
La oss nå si at det ER ungdom som står bak en del episoder den siste uken her i Sandefjord.
Da tenker jo jeg at her har vi å gjøre med en gjeng mennesker som ikke har en helt utviklet frontal lapp enda. De er ikke så gode på å tenke konsekvenser.
Da må foreldrene på banen å "hjelpe dem litt"
Nå sitter sikkert de aktuelle foreldrene lykkelig uvitende om at deres håpefulle, kler seg ut som klovner på ettermiddag og kveld og sviver gatelangs og i parker og turområder, der de skremmer livskiten ut av små unger og gamle damer.
MIN løsning, dersom det viser seg å være ungdom som står bak (ha i mente at dette er noe jeg kom på sånn i 05-tiden natt til lørdag MENS jeg satt på jobb) er at foreldre uavhengig av hva de tror, håper eller vet om sine håpefulle..
Rett og slett burde ta seg en prat med ungdommen, si til dem at det som i utgangspunktet kan virke som en artig greie som er helt harmløs, faktisk kan få alvorlige konsekvenser.
De eller vennene deres kan komme til å skremme noen så fryktelig at vedkommende kan løpe rett ut i veien foran en bil, personen som blir utsatt for "spøken" deres kan bli så skremt at de får hjerteproblemer og i verste konsekvens faller død om.
Kanskje det ikke er fullt så morsomt da?
Jeg vet ikke..
Jeg håper iallfall ikke at de fremdeles tenker at det er morsomt. For da har du et alvorlig problem.
For ikke å snakke om det faktum at moroklumpene som kler seg ut som klovner bør gjøres klar over at reaksjonen til den som blir skremt/skvetter himmelhøyt i det de kommer hoppende frem.
Ikke nødvendigvis er at vedkommende hyler høyt og legger på sprang.
Det kan faktisk være at vedkommende blir skremt slik at de går til angrep med en paraply, en golfkølle eller et balltre for den del.
JEG kan feks. ikke garantere for hvordan jeg ville reagere om jeg ble utsatt for noe slikt.
Hadde jeg en golfkølle eller en hekksaks under armen er det fare for at jeg ville brukt det til å forvare meg (dette er ingen trussel).
Jeg er sånn ca. like glad i å skvette som jeg er i å kaste opp eller gå til tannlegen (noe jeg ofte gjør samtidig grunnet tannlegeskrekk).
Det er nok mange med meg, som føler et enormt ubehag ved å skvette og dermed like gjerne kan gå til angrep som å ta beina fatt om de blir utsatt for nettopp det.
At spøken fører til beinbrudd osv. for moroklumpen er kanskje ikke like stas?
Ikke minst tenker jeg at ved siden av å ta den lille pep talken med poden, så kan man også se hva de har på seg, ser det ut som de har rester etter sminke? ligger det en røde nese på skrivebordet?, jøss har du funnet frem parykken allerede.. Det er da ikke Halloween riktig enda.
Det er lov å stille spørsmål og det er lov å følge litt med.
Jeg tenker i alle fall at det er bedre å si noe om det, selv om man i utgangspunktet er 100% sikker på at dette ville ALDRI barnet mitt gjort (hvis det er det du tenker - er du rimelig blåøyd, men det får bli et annet innlegg), enn at man sitter der med skjegget i postkassa, dritt på leggen og politiet på døra den dagen det viser seg at det var nettopp din håpefulle som tenkte at det bare var harmløs moro, helt til den lille jenta løp rett i grillen på en bil, eller den gamle mannen fikk hjertestans fordi han ble så skremt.
Da er det ikke bare på flipp lenger, da ble det brått veldig alvorlig , da ble det store konsekvenser.
- Men bevares - det er bare en tanke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar