vel overstått konsultasjon...

Leger er rare!
Den jeg traff i dag var intet unntak.
Han snakket en slags blanding av Norsk og Svensk, og han hadde et sånt slavidonaslavaslutska navn.
Jeg var jo hos legen med armen min da ikke sant, i forhold til oprasjon - dermed må jo selvsagt armen el. dvs. armhulen sees på.
Når jeg da hevet armen så godt over hodet som jeg klarte etter forholdene utbrøt han:
"jhaaaaa,aj, aj, aj dette der ser inte bra ut alls!"
"du må legge deg på benken her, det rinner ju"
Hvorpå han på en kirurgsk vis klemmer på vonten min, jeg for min del sier:
"aaaaah, au!"
Og da sier han:jhaaaaa,Aj, aj, aj, det gjør så vondt hva?"
Det er det som er det rare også vet dere med nettopp kirurger - de er så vandt til at folk ligger i dyp søvn når de tar på dem, at det virker som de er overasket når pasienten trekker til seg vonten sin å sier AU!
Etter dette tok han en gedigen q-tips sak å stakk inn i såret under armen, for å ta en bakterie prøve..
Igjen utbrøt jeg:"AUUUU"
Og nok en gang så han overasket ut!
Når jeg så forteller at jeg for halvannet år siden fikk operert den andre armen min av en av hans kollegaer, lyste liksom øynene hans opp og han ville umiddelbart se på den armen også..
Og hva sier han så?(joda, du gjettet det):"jhaaaaa,Aj, aj, aj - ser man det, det var en stor oprasjon ser jag"
Jeg fikk litt sånn Fråga Bertil vibber av hans bruk av jhaaaa og Aj, aj, aj!

Og han følger opp med denne kommentaren:"Vi må regne med at neste oprasjon inte blir mye mindre - jag ser for meg en lapvridning eller en ren transplanstasjon, det kommer ann på hvor dypt inn vi måste gå"
Jeg for min del bare kjente at kvalmen steg et par hakk, for jeg har den forrige oprasjonen friskt i minne, og går til denne neste med blanede følelser.
Han mente også at siden jeg hadde full infeksjon under armen måtte jeg jo også ha feber?
Jeg sa at jeg trodde igrunn ikke det, for det føltes ikke sånn..
"det skal vi bli to om" sa han da, og stakk et termometer inn i øret mitt, mannen hadde rett han - jeg hadde 37,9 grader, men jeg følte meg jo ikke febril.
Jeg fikk streng beskjed om å knaske antibiotika i HØYE doser, komme tilbake om 14 dager, slik at han kunne sette meg opp til oprasjon.
Jeg fikk ikke lov til å bruke armen, jeg skulle igrunn glemme at jeg hadde en venstre arm mente han, og at hvis jeg ikke gjorde som jeg fikk beskjed om sto jeg i fare for blodforgiftning!
Har du flere oppmuntringer på lager tenkte jeg i mitt stille sinn!

Uannsett vil det si at jeg kan regne med en oprasjon innen 1.mai sånn ca.
Og det er tross alt ikke feil - jeg gleder meg bare til å få det unnagjort, så jeg kan gå deler av sommeren i møte uten så altfor store bandasjer..

Over og ut - med hue under armen og armen i bind!