Fredag troppet jeg opp sammen med Lillebror E for å reise på overnattinstur med fotballen.
# mannfolk og jeg skulle ta med oss 16 stk. fotballspillere på 9 år med lopper i blodet for å ligge i Lavo og ha masse morsomme aktiviteter på et av Sandefjord/Larviks friområder.
Jeg kjente at det murret litt i ryggen og at beinet sviktet litt fra tid til annen, men satte det mest i forbindelse med menstruasjon.
Etterhvert som timene gikk der ute i det fri, ble også vondten min vondere og jeg klarte etterhvert ikke å sitte på en normal måte - langt mindre å stå.
Dermed fant jeg ut at det ville være et sjakk trekk og legge meg i lavoen for å hvile rygg og ben.
Den gang ei, jeg hadde ikke mer enn lagt meg ned før jeg skjønte at dette går ikke og legevakta er nok rette stedet for meg...
Jeg brukte så nær på en halvtime på å komme meg på bena igjen, bare for å oppdage at jeg hadde blitt enda værre, nå klarte jeg ikke å rette meg opp i det hele tatt.
Oki, SOS - SOS, var det bare for meg å utbryte da mannfolka fikk øye på meg i det jeg krokbøyd haltet ut av lavoen.
Lillebror E var i halvsøvne og syntes synd på Mamma og sa at jeg godt kunne få ligge underlaget hans også altså!
Vi fant i felleskap ut at vi måtte få meg til bilen og videre på legevakta.
En av mannfolka fikset stokk til meg og de hjalp meg på med gummistøvlene igjen.
Nå startet vi på den 200 meter lange strekningen som tok latterlige 1 time å gjennomføre.
Vel fremme ved bilen, måtte jeg sitte bakfrem i sete, for å sitte på rumpa klarte jeg ikke.
Det var da en av dem utbrøt: Du må ikke tenk på hvordan du tar deg ut nå altså Tonje, for det tar vi oss av!!
Enda godt at de spøkte litt med meg slik at jeg holdt motet oppe.
Jeg endte opp på legevakta og ble pumpet full av morfin uten at det hjalp nevneverdig.
De fikk seg en god latter av meg der også, for jeg så jo ut som kjerringa med staven der jeg gikk totalt krumbøyd...(å gå med nesa i bakken er ingen understatement)
Så ble jeg sendt videre til Tønsberg og nevrologisk avd. og der har jeg ligget frem til i dag.
MR - undersøkelsen som ble gjennomført tidlig på dagen i dag viste at jeg har en prolaps i S2(nest nederste ryggvirvel)Og nå er det bare å ta tiden til hjelp, i håp om at det retter seg selv, ellers havner jeg fort vekk under kniven igjen.
Over og ut - nok så dopa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar