Denne er til deg NINA!

I forrige innlegg var jeg litt sutrete, det er selvsagt over og forbi...
Jeg bare sliter noen ganger fordi jeg føler jeg er over hele kartet  i forhold til hva jeg skiver om.
Så slo det meg:
HA, næmmen naha - det er jo det som er MEG det da! Det er jo det min blogg ER, jeg er over hele kartet!
Jeg er Prinsesse! - Er jeg ikke det da? og Prinsesser må besøke hver krok å krik.
Vel, så slår jeg meg til ro med at det er meg.

Så til saken: Gunnda fikk meg til å tenke på at det er mange som leser bloggen min, av vennen mine.
Den leses via mobiltelefon og pc.
Dette er folk som ikke selv skriver blogg, men som har morro av å følge med på hva jeg bedriver.
Så glemmer jeg det vet dere, at jeg sender ut en haug med tanker og meninger om hendelser, stort og smått.

Jeg fikk meg en flott en da Nina ringte.
Vi hadde ikke hørt stemmen til hverandre på sikkert 2 år, så jeg åpnet med å si:
HKH: Jøssenavn, det var skjeldent menneske!
N: Ikke for meg, jeg hører fra deg hver dag jeg.
Jeg for min del var så tjukk i huet at jeg ikke skjønte det med engang da, det gikk opp for meg etterhvert.
Det var Bloggen selvsagt...
N: Jeg leser bloggen din flere ganger i uka jeg, via mobilen.

Når vi da først er innom tema Nina, må jeg fortelle en nokså fantastisk historie fra virkeligheten.

Sao Martinho Do Porto, Portugal - Sommeren 1982
På en gasnke enkel kylling resturant ved navn: Chicken Pirri Pirri.
Sitter Tonje, Berit og Cato og spiser nettopp Kylling Pirri Pirri(det var det eneste man fikk servert)

Et bortskjemt lite enebarn på 2 ukers ferie med sine foreldre.
På bordet bak dem sitter en litt større forsamling, bestående av et ektepar (Børre og Unni)med 2 sønner og en enslig mor(Liv) med ei jente, de er naboer hjemme i Norge, men det vet ikke den lille familien på 3 ennå.

Berit har "lange" ører, en egenskap hun har vært velsignet med hele sitt liv.
Nå hører hun at de på bordet bak henne snakker om hennes mann...
De mumler og hvisker og tisker seg i mellom: er ikke det Cato? nei det kan umulig være ham..men det ser da ut som Cato ............?, ja Cato, som gikk i parallelklassen på Rotnes skole? Broren til Ellen? Men det ville vært for mye av en tilfeldighet at HAN skulle være her nå?

Berit snur seg mot bordet bak og sier: Joda, han heter Cato .........., og han har en søster som heter Ellen og han har bodd i Nittedal.
Børre utbryter: Cato, er det virkelig deg? det er meg Børre!
Og her er kona mi Unni, du husker vel Unni..........? og dette er Liv.........!
Cato sitter med åpen munn og kan ikke tro at han på en kylling restaurant i en bitteliten fiskelandsby i Portugal skal treffe på 3 gammle venner fra skoletiden i Nittedal.
De voksne ordner det så bordene blir satt sammen, og to små jenter på 8 år kikker sjenert bort på hverandre, mens det lyser fandenskap ut av øynene deres.
Tonje tenker at ferien er reddet, nå har jeg en jente å leke med, og Nina tenker at nå slapp jeg å bare leke med naboguttene denne ferien.
På toppen av det hele bodde de på samme hotell, tenke seg til.
Starten på et til nå 27 år langt vennskap tok til.

Vi snakkes nok ikke så ofte lenger, men vi holder oss oppdatert, og det er på høy tid at vi treffes snart!
Tonje og Nina har nemlig masse å mimre om...(spiker og skrue, heisturer, les hamstock osv osv.)

Over og ut!