Lillepus derimot er så enfoldig at han rett og slett ikke skjønner det - før det er forsent.
Ta kvelden i går som eks.
Ludvig ligger på stol under spisestue bord, jeg går mot bordet, det er mørkt, lys er slukket og han FORSTÅR at nå er det ingen nåde.
Han prøver seg med å hoppe fra stolsete til stolsete, men må tilslutt gi tapt og løper slukøret mot verandadøra.
Oppdrag utført.
Lillepus ligger på teppet som et slakt, jeg løfter ham opp, han tenker(i den grad han tenker):nå skal vi kose!
Han forstår ikke før vi står ved utgangsdøra at han skal ut og blir like overasket HVER eneste gang.
Han heter paradoksalt nok Lurifax, men vi skjønte raskt at det ikke var "helt" ham.
Han er ikke liten lenger, men han HAR vært!
Over og ut...
Dakar! Tenk å skjønne at han ikke blir lurt... :-)
SvarSlettJa han er skjønn...
SvarSlettOg alle katter kan jo ikke være lure, noen må være litt som Mamsen og Lillegutt også!
Søte da! Hadde pus hjemme hos mamma og pappa. Den VAR lur! Åpnet kjøleskapet og forsynte seg fra matfatet selv..... Min kjære mor var imidlertid ikke like begeistret;-)
SvarSlettHusmor: Jeg har full forståelse for at din Mor ikke var over seg av begeistring.
SvarSlettJeg har feks. mer enn engang hatt en pølse eller 2 liggende igjen i kjelen.
Når jeg så har kommet for å kose meg med en pølse, er de vekk fordi Ludvig har vært på ferde.