En del av fellesskapet igjen...

Iallfall for en stakket stund.
På lørdag fikk jeg et kleggbitt, dvs. egentlig var det vel en sånn gedigen klegg som ofte kalls for en "hestebrems".
Det gjorde vondt! Det sved! og jeg var opptatt med å jobbe frivillig på Larvik golfbane i forbindelse med Europa Touren for kvinner(jobbet og jobbet, jeg sto rett opp å ned å smilte til VIPper og spillere for å sjekke om de hadde noe å gjøre inne i restauranten), så jeg hadde ikke noe å ta ei heller noen plass å gjøre av meg.
Det er en kjensgjerning at Prinsessen reagerer på alt fra veps til myggestikk, med hevlse og sinnsyk kløe.
MEN dette hovnet voldsomt opp altså, i løpet av kvelden og natten.
Når jeg våknet søndags morgen, så benet mitt mer eller mindre ut som en tømmerstokk, tærene sto rett ut å var umulige å bøye for så hovent var det.
Stikketstedet hadde det gått hull på og det var begynt å væske.
Jeg hadde igrunn alle tegn på en infeksjon el. betennelse: hevelse, rødme, smerter, varme og væske.
Dette kombinert med at jeg utover dagen så at det fra knehasen min gikk en rød hevet stripe oppover mot skrittet gjorde ta jeg valgte å ringe legevakten.
Jeg kom, jeg ble undersøkt og forsvant så igjen videre til Akuttmottaket i Tønsberg, da legen når jeg tok av meg buksene fikk øyet på det andre lårte mitt og dermed konstaterte at jeg var rimelig nyoperert.
Hun var redd jeg hadde DVT eller blodpropp om dere vil.
Jeg forsøkte å si at:"jamen, det er jo sikkert klegg bittet som er skyld i hevelsen"
"nei, sa hun, det er mulig du har dvt, da jeg ikke finner noen puls i benet ditt what so ever"

oooops!
Vel, jeg fikk bånd på armen igjen da vet dere, og det var snakk om å legges inn til observasjon i Tønsberg, de tok blodprøver osv.
Det viste seg at det mest sannsnlig IKKE var en dvt(som forøvrig står for DYP VENE TROMBOSE)og jeg fikk med legens velsignelse lov til å ta et par antihistamin tabl.
Så sovnet jeg på soffaen i går ca. kl. 21.30 og våknet igjen i dag tidlig med et betraktelig mindre ben.
Det er selvsagt fortsatt hovent, men ikke på langt nær slik det var.
Skulle selvsagt tatt bilder av det når det var på det værste, men det kunne jeg bare drite i ettersom prinsen hadde forsvunnet av sted med kamera.
Han fikk seg en støkk stakkars da Prinsessen hans ringte ham å sa at hun var på vei til tønsberg pga. en mulig blodpropp.
Han kastet seg i bilen og utgjorde et godt selskap i alle de timene vi ventet på prøver og leger osv. i Tønberg.

Så håper jeg nå selvsagt at den stygge kleggen holder seg unna meg resten av sommeren for det er igrunn ikke særlig stilig å ha ben i forskjellige størrelser - langt mindre er det noe særlig å ha så vondt!

Over og ut!