Jeg har begynt nedtelling til oprasjon for alt hva det er verd nå altså..
Jeg gruer meg noe så voldsomt at det grenser til idioti.
Det gir seg utslag på mange måter, feks. er jeg uhyre lett rørt om dagen, jeg sover immari dårlig, jeg har stiv korsrygg, vondt i halebenet og nå begynner nakken og den ene skulderen å krangle også.
Jeg tørr påstå at jeg ikke har gruet sånn til noen av de foregående oprasjonene jeg har vært igjennom.
Bare så det er sagt, har jeg kommet over den værste angsten min for det med innlagt kateter og bekken osv.
Jeg har rett og slett innfunnet meg med det!
Det jeg imidlertid ikke helt klarer og riste av meg nå, er at jeg drømmer om at narkosen liksom ikke skal virke!!!
Oprasjonen min er ment å ta 90 minutter, men foriige gang tok den 6 timer, og jeg skal igjennom akkurat det samme denne gangen også.
Kirurgen skal fjerne hele "innmaten" i armhulem min også skal han ta hud fra låret mitt og transplantere opp i armhulen - Fri og bevare meg...
Jeg våkner så og si hver bidige natt, klissvåt av svette fordi jeg drømmer om at jeg er lagt under narkose, men at jeg er bevisst på alt som skjer, jeg hører hva som sies, jeg kjenner alt de gjør.. grusom drøm altså.
Jeg har selvsagt lest en masse om narkose, og desverre blir jeg ikke nevneverdig beroliget.
Det rare er jo at jeg ha hatt narkose mange ganger før, uten noen slike traumer.
Jeg gruer for smertene i etterkant, jeg gruer for morfinen jeg skal få som jeg blir driiit kvalm av, jeg gruer for sårstellene osv osv.
Angst er det jeg har faktisk og jeg klarer ikke å bli kvitt den.
Det er selvsagt derfor jeg sitter oppe nå langt på natt.
Dessuten føler jeg meg jo rimelig DUM, jeg er jo hjelpepleier,
jeg vet en masse om det jeg skal igjennom og jeg burde igrunn ikke være såpass irrasjonell som jeg føler meg.
MEN kanskje er det nettopp fordi jeg vet såpass mye at jeg er redd?
Jeg vet ikke, men tirsdag legges jeg inn og ONSDAG er den store dagen - hvis dere tenker litt på meg, så kanskje det hjelper litt.
I morgen reiser vi på Camping og kommer ikke hjem før mandags kveld, tir. bærer det til Skien med meg og da går det enda noen dager før jeg er på track igjen.
Så om vi ikke høres innen jeg ligger på bordet - må dere ha en flott uke alle sammen.
Så gleder jeg meg til å lese hva dere har gjort siden sist, når jeg er på bena igjen!
Klem og alt det der fra Prinsessen - OVER OG UT!!!!!
Jeg skjønner så innmari godt at du gruer deg,du veit jo hva du skal igjennom. Det hadde nesten vært bedre om de ikke hadde sagt når det var og bare rett og slett henta deg sånn helt plutselig en dag.
SvarSlettAngst er ikke noe å blåse av,det er helt jævlig å ha det sånn,du har min fulle og hele sympati. Når jeg leste innlegget ditt levde jeg meg sånn inn i det at jeg faktisk begynte å grue meg jeg også. På dine vegne selvfølgelig,
Jeg hadde samme bekymring som deg når blindtarmen min sprakk,var helt sikker på at de bare ga meg Curacit og ikke narkosen. Men det gikk kjempebra,jeg var langt inne i tåkehavet. Mer en vanlig da selvsagt:)
Jeg tror vi veit litt for mye om hvordan ting foregår på sykehus,det er nok som du sier en av grunnene til at du gruer deg så fælt. Pluss at sånne smerter er IKKE noe å GLEDE seg til akkurat.
Men når alt det er sagt så slipper du jo alt ubehaget du har nå da,og om en måneds tid har du lagt alt bak deg. Da har du jo ikke flere armer å operere. En liten fleip tilslutt,godt du ikke er blekksprut da. Selv om vi jenter føler oss som noen innimellom.
Lover å sende deg masse godtanker mens det står på.
LYKKE TIL TONJE;)
1000 takk Lisbeth!
SvarSlettJeg priser meg lykkelig for at jeg IKKE er blekksprut, da hadde jeg hatt enda 6 amer igjen liksom:-)
Lykke, lykke til i morgen!
SvarSlett1000 takk!
SvarSlettJeg overlever sikkert...
Men gruer meg selvsagt ne helt forferdelig fremdeles!
Litt seint ute, men jeg håper at alt har gått bra!! Jeg tenker på deg og ønsker deg snarlig bedring :) Klem
SvarSlett