Vi har jo som kjent 3 stk - Ludvig på 9 år, Ronja på 3,5 år og sist men slett ikke minst(tiltross for at han blir kalt LILLEPUS)han er jo yngst, nemlig Lurifax på 2,5 år.
Ludvig var den første pusen vi fikk oss, han er et merkelig vesen, som etterhvert har blitt så sær at han KUN skal koses på av Mamma`n eller Pappa`n sin, alle andre biter han!
Han stuper kråke, klatrer i stiger og er igrunn ganske inteligent tror jeg - kanskje er det sånn at Genier blir rare?
LudvigDa jeg begynte med Veer mens jeg gikk gravid med lillebror E, kunne Ludvig "fortelle" meg når veene kom, han lå på gulvet forran sofaen hvor jeg lå, og ca. 15 sek. før veen startet reiste han seg på to ben, la forpotene sine på armen min og begynte og jamre, så ca. 10 sek. før de ga seg igjen la han seg ned på gulvet igjen - slik holdt han på helt til Prinsen bestemte at det var tid for sykehus!
PelleRonja og Pelle fikk vi for ca. 3,5 år siden de var søsken. Pelle døde like etter at Lurifax ble født - han ble nemlig tatt av den store stygge REVEN som bodde i skogen der huset vårt sto den gangen. Vi savner Pellepus noe heeelt fryktelig, men Lurifax er en god erstantning...
RonjaRonja er Skikkelig jente pus, hun elsker å kose, men kan også være fryktelig overlegen og er en skikkelig jåle..
Jeg er sikker på at når Lillebror tar på henne med fingre som er klissete av godis, ja så tenker hun inni seg: åååååå, ikke ta på meg da, nå må jeg jo vaske meg heeeelt på nytt igjen!
MEN hun er Lillebror E sin kose jente, så fort han går i seng kommer hun smygende å legger seg ved siden av ham på puten.
RonjaRonja er også Mamma - Mamma`n til Lurifax!!!!
Lurifax er et alldeles nydelig vesen, han dalter etter oss overalt og SAVNER Prinsen når han er i Nordsjøen, han ligger hos oss så og si hver natt.
Han er ekte skipskatt med 6 tær på hver pote og er som en sånn vaggende pels klump.
Kjært barn har mange navn, så han går under : Lillepus - rett og slett fordi han er yngst, Ristepus - fordi han rister halen sin på bilene til alle mennesker(det er ei venninne som kaller ham det) undertegnede kaller ham for - VETLEN.
LillepusTil daglig er det jo Lillepus vi kaller ham og de fleste drar på smilebåndet av det selvsagt fordi han er en svææææær katt på 8 kg. med gedigne poter og som sagt vagger han når han går!!!
LillepusSå kikket jeg da på bildene mine av pusene våre og tenkte at han har jo engang vært liten!!!
Selv om det nå er litt vanskelig å forestille seg...
Pusene våre er som familie medlemmer, noen synes sikkert det er litt sykt når man går på tur og pusene dilter etter, at vi planlegger hvordan vi skal få til å campe til sommeren med iallfall 2 av dem på slep. At vi har dem i sengene som den mest naturlige ting, at man kan bli i harnisk hvis naboen kaster sten etter dem, og hvordan Prinsessen av Makedonia en gang skremte vannet av en mann som forsøkte å være slem mot Ludvig!Jeg skal ikke si at de betyr like mye for meg som barna mine for det gjør de jo faktisk ikke, men det er rakker`n ikke langt i fra...
Over og ut!
Å det var en fin fortelling om hver enkelt av de hårete vesnene dine , som tror de er både det ene og det andre :))
SvarSlettIkke sant!!!
SvarSlettDe er vakkre, du kan ikke si noe annet - iallfall de 2 yngste...jeg har øyne så jeg er fullstendig klar over at Ludvig er en katt bare en MOR kan elske!
Nå syns jeg vel at ludvig er ganske kul til katt å være jeg da:)
SvarSlettRene familiekrøniken jo! Du er nok mye mere kattemenneske enn meg, som "bare" har Mia i Myra. Hun har også et pussig oppsyn: korte ben, lite hode, men ellers veeeeldig god og rund. Nekter å kose med noen, gir ikke en lyd fra seg, men er, til tross for dette, en naturlig del av familien. Man blir jo glad i disse dyra da!
SvarSlett