Banning

Det er ikke bestandig jeg er like stolt over mine barn, noen ganger kan man gremmes over hva de kan få seg til å si, hva de har sagt, og ikke minst hvem de har sagt det til..
Dessuten kan man klø seg til blods over HVOR de har fått det fra????

Lillebror E er en aktiv liten krabat, som vi som regel er veldig stolte av, men i dag tørr jeg påstå at han pådro seg en ripe i lakken!!
Lillebror har alltid hatt temprament, men i dag dro han det aaaaltfor laaaangt..
Han kalte en hjelpelærer for (hold dere fast)JÆVLA HORE!

Han kom hjem og vi spurte som vi alltid gjør ved middagsbordet hvordan dagen til ungene har vært.
Han sa at joda, kjempe fint.
Det samme kunne Storesøster K meddele, men hun kunne også fortelle oss om den ovennevnte episoden...

Han ble kjempe skamfull og ikke minst veldig lei seg, når han fikk tenkt over hva han faktisk hadde sagt!
På eget initiativ fortalte han så at han ville gå til Hjelpelæreren i morgen å be om unnskyldning.
Det er jo kjempe flott selvfølgelig, og med ett ble jeg litt stolt igjen alikevel!
MEN så ble han plutselig redd for at han skulle få kjeft av hjelpelæreren, når han tok kontakt med henne..
Så da har jeg skrevet lapp til læreren hans og bedt ham om å bli med Lillebror når han skal be om unnskyldning og jeg har også forklart at dette er noe han ønsker å gjøre.

Så håper jeg bare at hjeleplæreren skjønner at han er lei seg og angrer og at hun også klarer å godta unnskyldningen hans!

Over og ut!